Mirko Stopar er viet en egen masterclass og retrospektiv under en av Latin-Amerikas fremste dokumentar-filmfestivaler, Cine Dokumental de Buenos Aires. Han har også internasjonal premiere på sin nyeste film, Verdens ende.

Foto fra «Verdens ende».
Mirko Stopar anses for en av våre mest særegne dokumentarfilmskapere. Men det er ikke bare vi som gjør krav på ham. Argentinerne har begynt å oppdage Stopars filmatiske univers som ofte befinner seg et sted mellom Norge og Argentina, mellom fakta og poetisk fiksjon. Og det var der han lagde sin første film.
Denne uken er han viet en masterclass og retrospektiv under en av Latin-Amerikas eldste festivaler for dokumentar, Cine Dokumental de Buenos Aires (22.- 27.08).
Fokuset på Stopar inngår i festivalens regissør-program “The politics of the authors” som er viet ekstraordinære dokumentarfilmskapere. Han skal vise Havfruen ombord, En djevel med harpun og Nitrate flames.
Han skal også ha internasjonal premiere på sin nyeste film, Verdens ende (Desolacion). Vi vet ikke så mye om den filmen, bortsett fra at også den beveger seg mellom Norge og Argentina. Filmen har også norsk premiere 29.august på Frogner Kino (sjekk ut teaseren lenger ned i saken). Den korte omtalen er besnærende nok:
«Under pandemien, undersøker en filmskaper et mysterium i Norge og Argentina som involverer en forbannet øy, en savnet forfatter og en merkelig antarktisk feber.»
Mirko Stopar er opprinnelig fra Buenos Aires i Argentina, men han har vært bosatt i Norge siden 2001. Samme år lagde han kortfilmen La orilla i Argentina. I Norge har Stopar både skrevet bøker og laget film, og fikk et slags første gjennombrudd med Nitrate Flames i 2015. I tillegg til En djevel med harpun regisserte han også Havfruen om bord i 2021. I en større artikkel fra i fjor så Gunnar Iversen nærmere på Stopars norsk-argentinske filmtrilogi:
«Stopar utfordrer dokumentargenrens konvensjoner og tilskuerforventninger. På sitt beste, for eksempel i En djevel med harpun, lager Stopar og hans mange gode medarbeidere en film som er så rik på perspektiver at den kan ses om og om igjen. Her handler det om livet til en beryktet, berømt og kontroversiell hvalskytter. Her handler det om moderniteten og framveksten av et moderne Norge. Og her handler det om fornemmelser, følelser, stemninger og mentaliteter. Hybrid eller ikke, det er rett og slett drivende godt gjort.»
Teaser – Verdens ende:
Fakta om Verdens ende:
En Ferryman Film produksjon / Manus og regi: Mirko Stopar / Foto: Viggo Knudsen, Baltasar Torcasso / Klipp: Erland Edenholm / Lyd: Santiago Pedroncini / Artwork: Stella Maris Santiago / Vfx: Federico Lamas / Med: Mirko Stopar, Lorena Vega, Ricardo Mirkin, Svein Tindberg, Tommi Rautakorpi, Line Musæus, Manuel Vicente.
Foto fra «Verdens ende».
Mirko Stopar anses for en av våre mest særegne dokumentarfilmskapere. Men det er ikke bare vi som gjør krav på ham. Argentinerne har begynt å oppdage Stopars filmatiske univers som ofte befinner seg et sted mellom Norge og Argentina, mellom fakta og poetisk fiksjon. Og det var der han lagde sin første film.
Denne uken er han viet en masterclass og retrospektiv under en av Latin-Amerikas eldste festivaler for dokumentar, Cine Dokumental de Buenos Aires (22.- 27.08).
Fokuset på Stopar inngår i festivalens regissør-program “The politics of the authors” som er viet ekstraordinære dokumentarfilmskapere. Han skal vise Havfruen ombord, En djevel med harpun og Nitrate flames.
Han skal også ha internasjonal premiere på sin nyeste film, Verdens ende (Desolacion). Vi vet ikke så mye om den filmen, bortsett fra at også den beveger seg mellom Norge og Argentina. Filmen har også norsk premiere 29.august på Frogner Kino (sjekk ut teaseren lenger ned i saken). Den korte omtalen er besnærende nok:
«Under pandemien, undersøker en filmskaper et mysterium i Norge og Argentina som involverer en forbannet øy, en savnet forfatter og en merkelig antarktisk feber.»
Mirko Stopar er opprinnelig fra Buenos Aires i Argentina, men han har vært bosatt i Norge siden 2001. Samme år lagde han kortfilmen La orilla i Argentina. I Norge har Stopar både skrevet bøker og laget film, og fikk et slags første gjennombrudd med Nitrate Flames i 2015. I tillegg til En djevel med harpun regisserte han også Havfruen om bord i 2021. I en større artikkel fra i fjor så Gunnar Iversen nærmere på Stopars norsk-argentinske filmtrilogi:
«Stopar utfordrer dokumentargenrens konvensjoner og tilskuerforventninger. På sitt beste, for eksempel i En djevel med harpun, lager Stopar og hans mange gode medarbeidere en film som er så rik på perspektiver at den kan ses om og om igjen. Her handler det om livet til en beryktet, berømt og kontroversiell hvalskytter. Her handler det om moderniteten og framveksten av et moderne Norge. Og her handler det om fornemmelser, følelser, stemninger og mentaliteter. Hybrid eller ikke, det er rett og slett drivende godt gjort.»
Teaser – Verdens ende:
Fakta om Verdens ende:
En Ferryman Film produksjon / Manus og regi: Mirko Stopar / Foto: Viggo Knudsen, Baltasar Torcasso / Klipp: Erland Edenholm / Lyd: Santiago Pedroncini / Artwork: Stella Maris Santiago / Vfx: Federico Lamas / Med: Mirko Stopar, Lorena Vega, Ricardo Mirkin, Svein Tindberg, Tommi Rautakorpi, Line Musæus, Manuel Vicente.