Den norske barnefilmen Helt super fikk ingen gallapremiere på Berlinalen etter at det kom inn klage om «stereotypiske framstillinger av fargede mennesker» fra den antirasistiske filmorganisasjonen ARTEF.

Det er Berlingske Tidende som melder om dette.

ARTEF skal overvåke institusjonell rasisme i europeisk film. Vi har ennå ikke fått bragt på det rene hvilke scener det er snakk om og nøyaktig hva ARTEFs representant reagerte på. Ingen av anmelderne, verken de norske eller internasjonale, har så langt fremmet liknende anklager. Filmen er solgt til 150 land, deriblant USA, uten at tilsvarende innvendinger har kommet.

Berlinalen reagerte på klagen fra ARTEF med å avlyse gallapremieren på Helt Super. Festivalen sendte ut en melding til alle de som hadde kjøpt billetter til en senere forestilling, der de gjorde oppmerksom på at «filmen kan tolkes annerledes enn hva regissøren hadde tenkt seg« og at filmens framstillinger av fargede mennesker «kan oppfattes som stereotype.» (Oppdatering: les mer om ARTEFs begrunnelse her).

Regissør Ramus Sivertsen har på sin side ikke fått noen god begrunnelse fra ARTEF eller Berlinalen på avgjørelsen. Han kaller håndteringen fra festivalen for «ekstremt rotete og uprofesjonell», melder VG:

– Det har vært vanskelig for oss å forstå hva dette egentlig har handlet om. Jeg har ikke fått innsikt i hva reaksjonen er begrunnet i. Festivalen har ikke klart å håndtere dette i det hele tatt. Det at en inkluderende og snill barnefilm med et godt budskap risikerer å bli kansellert på denne måten er i hvert fall svært oppsiktsvekkende og bekymringsverdig, sier han til VG.

Direktør Kjersti Mo i Norsk filminstitutt sier til Berlingske Tidende at hun også er forundret over måten festivalen har håndtert situasjonen.

– Vi har klart og tydelig sagt til Berlinalen at vi mener filmen taler for seg selv og ikke er noe man skal advares mot. Det at en film blir vist uhindret på en festival er viktig om vi skal ha gode diskusjonar etterpå. Det gjelder også barnefilm.

Helt Super var valgt ut til Berlinalens  barnefilmseksjon, Generation Kplus. Filmen snek seg inn på kinotoppen i Norge etter åpningshelgen i september/oktober i fjor og ble sett av over 100 000 besøkende på kino. Den er noe så sjeldent som en norsk barnefilm som ikke er basert på kjent materiale – et resultatet av en fireårig manusprosess, kunne forfatter Kamilla Krogsveen fortelle da vi intervjuet henne tidligere i høst. Utgangspunktet var en idé regissør Rasmus Sivertsen presenterte: En superhelt får drakten sin krympet ved et uhell og datteren må ta over.