Foto fra den norske filmen «iHuman» som problematiserer AI.

ChatGPT skrev en jurybegrunnelse for meg da jeg var medlem av Nordisk Film & TV Fond Prize-juryen under TV Drama Vision på Gøteborg Filmfestival for noen uker siden. Forslaget den kom med var ikke dårlig, men det vi skrev selv var bedre og mer konkret og sannferdig. Så begrunnelsen for å gi prisen til Kenneth Karlstad for Kids in Crime var riktig og forfattet av juryen og ikke av kunstig intelligens. Men det er ikke sikkert noen ville reagert på forskjellen.

Jeg fortalte dette til Liselott Forsman, direktør for Nordisk film og TV fond, som smilte og fortalte at hun hadde brukt ChatGPT til å skrive et dikt om nordisk drama, som hun så viste meg på sin telefon. Det var heller ikke dårlig, men litt pompøst og uten personlighet. Så hun droppet det. Diskusjonen var i gang, og vi var flere som tenkte vi som bransje bør jobbe seriøst med å forstå bruken av teknologi og påvirkningen det får for bransjen vår. Hun initierte en arbeidsgruppe som vil sette dette på agendaen framover.

Utviklingen av kunstig intelligens akselererer daglig. Nye verktøy som ChatGPT, Dall-E og Lensa AI peker på en hverdag der AI blir helt integrert. Skoleverket legger om eksamensformer nå, og barna våre er allerede godt kjent med verktøyene. Mine tenåringer har allerede testet ut mange muligheter, og kompisene tipser hverandre om stadige nye metoder. For oss i undervisningssektoren betyr dette radikale endringer for læring og evaluering.

AIs umiddelbare potensial til å revolusjonere næringer treffer også film, tv- og spillbransjen. Kunstig intelligens kan påvirke alle stadier av filmproduksjonsprosessen fra manusskriving til distribusjon og promotering. Vi må møte dette med en blanding av åpenhet og skepsis. Tonje Hessen Schei ga oss filmen iHuman for et par år siden, og den bør ses på nytt. Det kan gi oss dystopiske tanker, og det er vanskelig å balansere mellom å være teknologioptimist, -realist og -pessimist. Dette er et ønske om at vi tar diskusjonene.

Bruk av AI i utviklingsfasen

Teknologien kan allerede brukes til å frembringe ideer, synopser og fullstendige manus, og disse blir bedre og bedre uke for uke. Vi snakker ikke bare om de kuriøse eksemplene vi så for et par år siden. Det er skriverom som bruker teknologien til å jobbe frem scener og ideer, men det er foreløpig manusforfattere og kreatører som må legge inn føringer og bestillinger.  Programmene kan også brukes til research og innsikt basert på sjangre og publikumsdemografi. Vi kan få en rekke produksjoner som tilsynelatende oppfyller publikums preferanser. European film market (EFM) brukte AI til å analysere 30 pitcher i forkant av Berlinalen.

Preproduksjon og planlegging

AI kan ha en betydelig innvirkning på pre-produksjonsprosessen ved å analysere data om tilgjengelighet på stab, lokaliseringskostnader og utstyr for å lage optimale produksjonsplaner og budsjetter. Den kan også velge det antatt beste cast og team basert på tidligere erfaring, priser, billettsalg og publikumsdemografi. Videre kan AI optimere bruken av ressurser gjennom produksjonen, finne locations og gjøre risikovurderinger, noe som kan gjøre preproduksjonsprosessen raskere, mer effektiv og kostnadseffektiv. Fortsatt må noen sjekke opp mot virkeligheten og gjøre de reelle valgene.

Produksjonsfasen

Gjennom opptaksprosessen og på settet kan AI allerede brukes til å kontrollere kameraer og droner, utføre oppgaver som fokusering, framing og sporing av objekter og individer. AIs potensial på dette området er stort ettersom det kan analysere en scene, foreslå de antatt beste kameravinklene og komposisjonene og ta sanntidsbeslutninger om kamerabevegelse, objektivvalg og lyssetting. Alt basert på de erfaringene som er gjort tidligere. Dette hindrer ikke at fotografene og regissørene gjør sine egne valg, men også de beste baserer sine valg på andres og egne erfaringer.

Postproduksjon og etterarbeid          

Postproduksjon er allerede påvirket av ulike typer AI-teknologier. Det finnes programvare som kan endre en karakters blikkretning eller sømløst erstatte munnbevegelsene deres med automatisert dialogutskifting. En produsent fra Ukraina fortalte meg at de hadde laget en kostnadskrevende dramaserie med en del kjente russiske skuespillere, skuespillere som ble svartelistet etter russernes krigføring. For å kunne publisere prosjektet byttet de ut de russiske skuespillerne med ukrainske ved bruk av deepfake-teknologi.

AI kan skape visuelle effekter, analysere opptak, velge de beste bildene og sekvensene og anbefale overganger for å forbedre historien. AI kan brukes til å gjenoppbygge bilder, logge og til fargekorrigering. Skaperne av dokumentaren Alt for Norge brukte AI for å heve videokvaliteten på gamle opptak og mangedoble antall pixler i gamle filer.

Distribusjon og markedsføring

I distribusjon og markedsføring kan AI analysere data om demografi, seervaner og sosiale medier for å forstå målgrupper og lage målrettede markedsføringskampanjer. Den kan også administrere sosiale medieprofiler for en film og analysere publikumspreferanser og trender for å optimalisere distribusjon. De store strømmetjenestene som Netflix har allerede demonstrert hvordan de kan tilpasse oss innhold individuelt, og AI kan lage individuelle trailere til oss, basert på de hovedkarakterene som mest ligner på våre preferanser.

Rettigheter og copyright

Det er en masse etiske og krevende problemstillinger som følger i debatten, og som må tas i de relevante fora. Jeg snakket med Elisabeth Sjaastad i Norsk filmforbund som fortalte at dette kommer opp i europeiske organisasjoner. Spørsmål om rettigheter og betaling kommer til å stå sentralt. Disse App-ene er som Xerox-maskiner og de bygger sin kapasitet på allerede kjente produksjoner og erfaringer. Hvordan blir dette ivaretatt? Hvorfor skal en produsent eller kanal betale for arbeid som en maskin kan gjøre på et øyeblikk. Dette ligner på diskusjoner vi hadde om piratkopiering, privatkopiering m.m. Spillbransjen benytter maskinlæring og AI, og folk i bransjen frykter at teknologien snart kan lage bedre spill enn det vi kan selv.

Den største trussel for kreativitet?

“One of the biggest risks to the future of civilization is AI. But AI is both positive or negative – it has great promise, great capability but also, with that comes great danger.” Elon Musk

Jeg vet ikke om Elon Musk har rett. Utviklingen av kunstig intelligens og betydningen det får for arbeidsprosesser og hverdag kan sammenlignes med da elektrisiteten kom, eller kanskje bedre med hvordan Internett har påvirket oss. Vi må innse at AI ikke er en flopp, som noen påsto at Internett var. Vi må finne måter å bruke teknologien på som hjelper oss. Det kan gi enorme nye muligheter for kreativitet, men det kan også bety endringer i arbeidsprosesser som vi må forberede oss på. Det krever at vi diskuterer og lærer sammen, og at vi har en åpen og reflektert holdning til det som kommer. Vi må sette dette på agendaen nå.  Vi må innse at teknologien endrer prosesser og vi må selv sikre forsvarlig bruk. Og forresten, dette kunne kanskje vært skrevet bedre av en AI enn av meg.

Og i bakgrunnen synger Åge Aleksandersen: AI, AI, AI, AI  – vi er konge og dronning på en rosa sky / AI, AI, AI, AI – over sorg og bekymring, over land og by /  over sannhet og løgn, over land og by. / Du gruble over fortida / Irritere da over nåtida / Bekymre deg for fremtida / Hvordan ska dette herre gå? – fra Linedans, 2002.

Leif Holst Jensen, dekan for fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK)