Foto: Blir Mission Impossible-franchisen siste blockbusteren som legger en betydelig del av sin produksjon til Norge?

De siste to årene har insentivordningen regelrett blitt rasert. Tilsagn til nye prosjekter er kuttet med hele 60%. Norge har sendt et sterkt signal til den internasjonale film- og tv-industrien: Det er lite attraktivt å planlegge investeringer i film- og serieproduksjon i Norge.

Svaret fra filmverden er tydelig nok: Den positive oppmerksomheten Norge har fått gjennom flere vellykkede store filminnspillinger de senere årene, fordufter. Antall store filmprosjekter som søker refusjon gjennom den norske insentivordningen i 2023 er halvert bare fra i fjor. Det er urovekkende, men forståelig.

Den internasjonale filmindustrien vokser i rekordfart, vårt naboland Storbritannia har inntatt en verdensledende posisjon i markedet, og med våre naturgitte fordeler er Norge i utgangspunktet ansett som et attraktivt innspillingsland. Men uten konkurransedyktige rammevilkår går vi hver eneste måned glipp av store verdier.

I 2021 og 2022 var det 14 store prosjekter med internasjonal kapital som ville gjennomføre deler av produksjonen i Norge og som dermed søkte om refusjon gjennom den norske insentivordningen. For 2023 er det kun 7 prosjekter – det laveste antall søkere til insentivordningen de siste fem årene.

Den disponible tilsagnsrammen for refusjoner i 2023 er på kun 40,9 MNOK og muliggjør dermed kun 163,6 MNOK i investeringer. Til sammenligning planla søkerne på insentivordningen for 2021 investeringer i Norge på til sammen 1,8 milliarder kroner.

En forutsigbar og konkurransedyktig insentivordning er det viktigste virkemiddelet for å trekke TV- og filmproduksjoner til Norge, og det første produsenter etterspør når de vurderer mulige innspillingsland. Det finnes over 100 ulike insentivordninger i verden, og den norske ordningen er med god margin den minst konkurransedyktige.

Bak søknadsmassen til dagens norske insentivordning er det store mørketall – de fleste prosjekter velger bort Norge lenge før de i det hele tatt vurderer å søke. Bare det siste året har Norge tapt flere store filmprosjekter som kunne lagt igjen flere hundre millioner kroner her.

Kulturministeren har uttalt at hun har som mål å fjerne dagens søknadsfrister og innføre en regelstyrt ordning. I opposisjon var Anette Trettebergstuen kritisk til hvordan den forrige regjeringen håndterte insentivordningen, dens innretning og budsjettstørrelse.

På bestilling fra Kulturdepartmentet pågår det nå nok en analyse av insentivordningen. Fra før foreligger det allerede tre evalueringer av ordningen. Det har blitt vist at inntektene til det offentlige overstiger kostnadene ved ordningen. Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er altså godt nok til å forsterkeinsentivordningen allerede i 2023-budsjettet.

Med en regelstyrt, forutsigbar og dermed konkurransedyktig insentivordning kan vi bidra til regjeringens mål fra Hurdalsplattformen om å skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og styrke handelsbalansen i andre næringer enn olje og gass.

Det er et uttalt politisk mål at flere filminnspillinger skal gjennomføres i Norge. Vil du ikke være med på å få det til, kulturminister?

Signert av: 

Den nasjonale filmkommisjonen v/ Meghan Beaton / Midgard filmkommisjon – Trondheim v/ Solveig Sigmond Ræstad. / Nordnorsk filmkommisjon v/ Hilde Korsæth. / Oslo filmkommisjon v/ Adrian Mitchell. / Vestnorsk filmkommisjon v/ Sigmund Elias Holm. / Østnorsk filmkommisjon v/ Hanne Larsen.