Film fra Nord: Fortellinger om overlevelse og konflikt
Urfolksfortellinger er blitt en viktig del av Film fra Nord-programmet på TIFF, forteller programansvarlig Espen Nomedal. – Denne årgangen er preget av historier om overlevelse i vid forstand – fra konsekvensene av opioid-epidemien i Canada til lokale overgrep mot samiske kvinner og striden mellom reindriftsamer og myndighetene.
Foto fra «Angakusajaujuq: The Shaman’s Apprentice»
Etter alle solemerker er det om kort tid duket for en fysisk utgave av Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) – om enn med enkelte smittevernsrestriksjoner – etter en sterkt nedskalert festival i starten av 2021.
De siste årene har festivalens faste sideprogram Film fra Nord (FFN) vokst seg stadig større og sterkere, og har blant annet gått fra å inkludere kun kortere filmer og dokumentarer til også å inkludere langfilm. Årets Film fra Nord-program har dessuten sterkere representasjon av filmskapere og historier fra forskjellige urfolkssamfunn enn noen gang før, hvilket bidrar til å gi denne programseksjonen et helt eget særpreg og tyngde som filmvisningsarena.
– Vi har et så stort spenn av ulike kulturer nettopp i vår arktiske ytterkant, forteller Espen Nomedal; fra inuk i Newfoundland og Kainai First Nations i Nord-Canada til nenetsere i nordlige Sibir og det samiske folket i Sápmi og Nord-Skandinavia (Foto: TIFF/Hanna Hjelmeland.)
Unike perspektiver
Espen Nomedal er programansvarlig for Film fra Nord (FFN) 2022. Han kan bekrefte at TIFF har et bredt og stort nettverk i nedslagsfeltet til Film fra Nord; altså det nordlige Norge, Sverige, Finnland, Russland og Canada samt Sápmi og Island.
– Filmskapere, produksjonsselskaper, regionale og internasjonale filmsentre og andre filmfestivaler som virker i regionen sender inn filmer til vurdering hos TIFF. Av alle filmbidragene som blir påmeldt hvert år, er det en god porsjon fortellinger fra filmskapere med urfolkstilknytning.
Hvorfor er det enda flere av disse fortellingene i år enn de fleste andre år?
– TIFF har i årevis har vært veldig nøye med å ha fokus på nettopp disse fortellingene; både fortellinger som utspiller seg i urfolksmiljøene, og fortellinger fra filmskapere som selv har urfolkstilknytning. Årets programkomité og jeg har også vært bevisst dette. Det at TIFF-publikummet får tilgang til så unike perspektiver gjennom disse historiene er en viktig kvalitet for oss. Film fra Nord-programmet har eksempelvis tidligere hatt samisk åpningsfilm, samiske programbolker og gjester fra det nordlige Canada.
– I årets utgave av Film fra Nord utfordres filmkonvensjoner og forhåndsantatte idéer. Vi har flere returnerende filmskapere med urfolkstilknytning som tidligere har hatt filmene sine i Film fra Nord; Elle-Máijá Tailfeathers, Suvi West, Ann Holmgren og Egil Pedersen – for å nevne bare noen. Det er en fryd at disse filmkunstnerne fremdeles er aktive i regionene sine og produserer filmer med mye å by på, og at de ønsker at nettopp TIFF-publikummet skal få oppleve filmene deres.
«Eatnameamet – Min Jaskes dáistaleapmi.»
Beriker det verdensomspennende filmlerretet
Siden mange av urfolkene på den nordlige halvkule holder til nettopp i de regionene som omfattes i Film fra Nord-programmet, har de alltid vært en naturlig del av den populære programseksjonen i Tromsø, som verdsettes av både bransjefolk og det lokale publikummet. I hvilken grad og hvorfor mener programansvarlig Nomedal at det er viktig å ha med disse filmene i akkurat dette programmet?
– Jeg syns det er veldig viktig å ha med urfolksfortellinger i Film fra Nord fordi vi har et så stort spenn av ulike kulturer nettopp i vår arktiske ytterkant; fra inuk i Newfoundland og Kainai First Nations i Nord-Canada til nenetsere i nordlige Sibir og det samiske folket i Sápmi og Nord-Skandinavia. I disse områdene lages det unike filmer fra veldig spennende filmskapere.
– Hvis vi zoomer ut, så bidrar urfolksfortellinger til å berike det verdensomspennende filmlerretet som stadig er i teknologisk og narrativ endring. I et historisk perspektiv har ikke urfolksstemmer fått røste sine historier så bredt globalt som andre, og spesielt i filmmediet trenger vi flere forskjellige typer stemmer. Vi viser urfolksfortellinger fordi de bidrar til et mer mangfoldig og komplekst bilde av samtiden vi lever i.
«Tystnaden i Sápmi»
Konflikter og traumer
Ser du noen tematiske eller formmessige røde tråder i 2022-skildringene av urfolksliv?
– Jeg vil først og fremst si at denne årgangen er preget av fortellinger om overlevelse, men i en vid forstand: I Kímmapiiyipitssini: The Meaning of Empathy ser vi følgene av en opioid-epidemi for medlemmer av Kainai First Nation i Canada, hvordan det kan være å sitte fast i rusavhengighet, men også rehabiliteringens kraft. I Tystnaden i Sápmi følger vi to unge samiske kvinner som har overlevd overgrep i nærmiljøet sitt, men som ikke lar seg fortie – mens i Radjifølger vi nok en strid mellom reindriftsamer og myndighetene i Nord-Skandinavia som vil gjøre store inngrep. Filmskaper Suvi West viderefører denne brannfakkelen til frontlinjen av slike konflikter i Eatnameamet – Min Jaskes dáistaleapmi. Filmen ser på assimileringspolitikken som har blitt ført mot det samiske folk i et historisk lys, men gir også håp for fremtiden ved å skildre en sterkt engasjert og mobilisert ny generasjon. Disse dokumentarfilmene skildrer inspirerende personer med stor viljestyrke og pågangsmot til tross for personlige kriser eller arvetraumer.
– Til slutt har jeg lyst til å fremheve at Film fra Nord har norgespremiere på en spektakulær animert kortfilm som heter Angakusajaujuq: The Shaman’s Apprentice. Filmen er regissert og produsert av den kanadiske inuk-regissøren og produsenten Zacharias Kunuk, som tidligere har vunnet den svært prestisjetunge prisen Camera d’or i Cannes. Vi fikk nylig beskjed om at denne filmen er blant de siste 14 konkurrentene som kortlistes til Oscar for beste animerte kortfilm. Vi krysser fingrene, og håper publikum benytter sjansen til å sjekke den ut på TIFF!
«Kímmapiiyipitssini: The Meaning of Empathy»
Tromsø Internasjonale filmfestival finner sted fra 17. til 23. januar.
Film fra Nord: Fortellinger om overlevelse og konflikt
Urfolksfortellinger er blitt en viktig del av Film fra Nord-programmet på TIFF, forteller programansvarlig Espen Nomedal. – Denne årgangen er preget av historier om overlevelse i vid forstand – fra konsekvensene av opioid-epidemien i Canada til lokale overgrep mot samiske kvinner og striden mellom reindriftsamer og myndighetene.
Foto fra «Angakusajaujuq: The Shaman’s Apprentice»
Etter alle solemerker er det om kort tid duket for en fysisk utgave av Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) – om enn med enkelte smittevernsrestriksjoner – etter en sterkt nedskalert festival i starten av 2021.
De siste årene har festivalens faste sideprogram Film fra Nord (FFN) vokst seg stadig større og sterkere, og har blant annet gått fra å inkludere kun kortere filmer og dokumentarer til også å inkludere langfilm. Årets Film fra Nord-program har dessuten sterkere representasjon av filmskapere og historier fra forskjellige urfolkssamfunn enn noen gang før, hvilket bidrar til å gi denne programseksjonen et helt eget særpreg og tyngde som filmvisningsarena.
– Vi har et så stort spenn av ulike kulturer nettopp i vår arktiske ytterkant, forteller Espen Nomedal; fra inuk i Newfoundland og Kainai First Nations i Nord-Canada til nenetsere i nordlige Sibir og det samiske folket i Sápmi og Nord-Skandinavia (Foto: TIFF/Hanna Hjelmeland.)
Unike perspektiver
Espen Nomedal er programansvarlig for Film fra Nord (FFN) 2022. Han kan bekrefte at TIFF har et bredt og stort nettverk i nedslagsfeltet til Film fra Nord; altså det nordlige Norge, Sverige, Finnland, Russland og Canada samt Sápmi og Island.
– Filmskapere, produksjonsselskaper, regionale og internasjonale filmsentre og andre filmfestivaler som virker i regionen sender inn filmer til vurdering hos TIFF. Av alle filmbidragene som blir påmeldt hvert år, er det en god porsjon fortellinger fra filmskapere med urfolkstilknytning.
Hvorfor er det enda flere av disse fortellingene i år enn de fleste andre år?
– TIFF har i årevis har vært veldig nøye med å ha fokus på nettopp disse fortellingene; både fortellinger som utspiller seg i urfolksmiljøene, og fortellinger fra filmskapere som selv har urfolkstilknytning. Årets programkomité og jeg har også vært bevisst dette. Det at TIFF-publikummet får tilgang til så unike perspektiver gjennom disse historiene er en viktig kvalitet for oss. Film fra Nord-programmet har eksempelvis tidligere hatt samisk åpningsfilm, samiske programbolker og gjester fra det nordlige Canada.
– I årets utgave av Film fra Nord utfordres filmkonvensjoner og forhåndsantatte idéer. Vi har flere returnerende filmskapere med urfolkstilknytning som tidligere har hatt filmene sine i Film fra Nord; Elle-Máijá Tailfeathers, Suvi West, Ann Holmgren og Egil Pedersen – for å nevne bare noen. Det er en fryd at disse filmkunstnerne fremdeles er aktive i regionene sine og produserer filmer med mye å by på, og at de ønsker at nettopp TIFF-publikummet skal få oppleve filmene deres.
«Eatnameamet – Min Jaskes dáistaleapmi.»
Beriker det verdensomspennende filmlerretet
Siden mange av urfolkene på den nordlige halvkule holder til nettopp i de regionene som omfattes i Film fra Nord-programmet, har de alltid vært en naturlig del av den populære programseksjonen i Tromsø, som verdsettes av både bransjefolk og det lokale publikummet. I hvilken grad og hvorfor mener programansvarlig Nomedal at det er viktig å ha med disse filmene i akkurat dette programmet?
– Jeg syns det er veldig viktig å ha med urfolksfortellinger i Film fra Nord fordi vi har et så stort spenn av ulike kulturer nettopp i vår arktiske ytterkant; fra inuk i Newfoundland og Kainai First Nations i Nord-Canada til nenetsere i nordlige Sibir og det samiske folket i Sápmi og Nord-Skandinavia. I disse områdene lages det unike filmer fra veldig spennende filmskapere.
– Hvis vi zoomer ut, så bidrar urfolksfortellinger til å berike det verdensomspennende filmlerretet som stadig er i teknologisk og narrativ endring. I et historisk perspektiv har ikke urfolksstemmer fått røste sine historier så bredt globalt som andre, og spesielt i filmmediet trenger vi flere forskjellige typer stemmer. Vi viser urfolksfortellinger fordi de bidrar til et mer mangfoldig og komplekst bilde av samtiden vi lever i.
«Tystnaden i Sápmi»
Konflikter og traumer
Ser du noen tematiske eller formmessige røde tråder i 2022-skildringene av urfolksliv?
– Jeg vil først og fremst si at denne årgangen er preget av fortellinger om overlevelse, men i en vid forstand: I Kímmapiiyipitssini: The Meaning of Empathy ser vi følgene av en opioid-epidemi for medlemmer av Kainai First Nation i Canada, hvordan det kan være å sitte fast i rusavhengighet, men også rehabiliteringens kraft. I Tystnaden i Sápmi følger vi to unge samiske kvinner som har overlevd overgrep i nærmiljøet sitt, men som ikke lar seg fortie – mens i Radjifølger vi nok en strid mellom reindriftsamer og myndighetene i Nord-Skandinavia som vil gjøre store inngrep. Filmskaper Suvi West viderefører denne brannfakkelen til frontlinjen av slike konflikter i Eatnameamet – Min Jaskes dáistaleapmi. Filmen ser på assimileringspolitikken som har blitt ført mot det samiske folk i et historisk lys, men gir også håp for fremtiden ved å skildre en sterkt engasjert og mobilisert ny generasjon. Disse dokumentarfilmene skildrer inspirerende personer med stor viljestyrke og pågangsmot til tross for personlige kriser eller arvetraumer.
– Til slutt har jeg lyst til å fremheve at Film fra Nord har norgespremiere på en spektakulær animert kortfilm som heter Angakusajaujuq: The Shaman’s Apprentice. Filmen er regissert og produsert av den kanadiske inuk-regissøren og produsenten Zacharias Kunuk, som tidligere har vunnet den svært prestisjetunge prisen Camera d’or i Cannes. Vi fikk nylig beskjed om at denne filmen er blant de siste 14 konkurrentene som kortlistes til Oscar for beste animerte kortfilm. Vi krysser fingrene, og håper publikum benytter sjansen til å sjekke den ut på TIFF!
«Kímmapiiyipitssini: The Meaning of Empathy»
Tromsø Internasjonale filmfestival finner sted fra 17. til 23. januar.