De svenske anmelderne har heller ikke gitt den norske dramaserien sin tilslutning etter premieren på SVT. Både anmelderne i Aftonbladet, Expressen, Göteborgsposten og Sydsvenskan er lunkne, og noen av dem svært negative.

Expressens anmelder er kanskje minst negativ: «Det är en serie som är lätt att tycka om, fast omöjlig att älska», skriver han.

Karolina Fjellborg i Aftonbladet retter krassere kritikk av serien: «Atlantic crossing har stora problem. Den er stel, uppsvullen och svåruthärdlig historisk såpa».

Serien er interessant og velspilt, men den mangler «styrfart» og har en lang rekke problemer, hvorav omskrivingen av historien bare er et av dem, skriver Jan Anderson i Göteborgs-Posten.

Den norska storsatsningen er «en bedrövlig melodram», skriver Sydsvenskans anmelder Annika Gustafsson.

Det er verd å merke seg at få av avisene er opptatt av framstillingen av svenskekongen Gustav 5. Han var kjent for sine Tyskland-sympatier under krigen, selv om det kanskje ikke er dokumentert at han var så direkte i sin omfavnelse av Hitler-Tyskland som serien gir inntrykk av.

For å få en respons måtte NRK selv henvende seg til den svenske hoffeksperten og historikeren Herman Lindqvist. Han mener serien tegner et urettferdig skurkeportrett av svenskekongen.

«Gustav V var ingen skurk, det var den svenske regjeringen som var iskald mot det norske kongehuset. Det svenske kongehuset gjorde hva de kunne for å hjelpe til», hevder han til NRK.

«Nordmenn vil framstille sine egne som krigshelter og svenskene som feiginger. Gustav V. blir da et fint symbol for det feige Sverige. Jag vil se bevis for alt det som kongen beskyldes for.»

Serieskaper Alexander Eik er uenig i at svenskekongen fremstilles som skurk.

«Ordet skurk syns jeg blir litt urimelig hardt, så det er jeg ikke enig i. Vi fremstiller Gustav V. sånn som han fremstilles i de fleste historiske verk», mener Eik.

Etter den skarpe kritikken av serien her hjemme, ble det for to uker siden arrangert et seminar i regi av Universitetet i Stavanger og Arkivverket der flere perspektiver på serien ble diskutert. Blant annet holdt David Wagner, førsteamanuensis ved Universitet i Stavanger, et innlegg om hvordan serien kan bidra til å styrke historiebevissthet og historieempati.

Wagner mener også at serien overvurderer kronprinsessens rolle under andre verdenskrig og tar seg friheter som for profesjonelle historikere er uakseptable. Men det er jo slik historiske serier fungerer som sjanger, mener han.

«Ja, de tar snarveier, tetter historiske hull med kreative påfunn, bruker metaforer og benytter seg av friheter som kan være mer eller mindre fantasifulle. Ja, historiske filmer og serier har sine fortellergrep og regler, med høydepunkter, vendepunkter og dramatiske momenter. Og ja, fortolkningene kan stride mot «state of the art» i historieforskningen.

Men – de kan også tilby interessante og annerledes historiske fortolkninger ved hjelp av metaforer. Og hva med manusforfatternes kunstneriske frihet? Og skal profesjonelle historikere ha monopol på den historiske diskursen i det offentlige rommet? Skal historiefilm som kulturelt uttrykk bøye seg under og knebles av den akademiske historieskrivingens regler?»

Les hans innlegg