– NFI kan ikke være garantist for produsentens totale finansiering og inntekt

– NFI kan ikke være garantist for produsentens totale finansiering og inntekt

Av og til må vi ha is i magen, av og til må vi lage begrensede tiltak, skriver Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt i sitt svar til Frederick Howard som har etterspurt en mer omfattende redningspakke. Hun mener de eksisterende tiltakene gir god effekt.

Foto: «Dragevokterens jul» – en av de premiereklare norske filmene som lider under kinostengingen

Norsk filminstitutt har arbeidet hardt og målrettet med å bidra til å sikre at vi fortsatt har en bransje som kan fortelle historiene våre, når pandemien er over. Vi har i dette arbeidet hatt tett og løpende dialog med bransjeaktørene, og har så langt utformet og bidratt til seks ulike tiltak for å bidra til å holde hjulene i gang på tross av nedstengninger, restriksjoner og endrede forutsetninger. Etter at Frederick Howard publiserte beskrivelser av NFI som lukket og uoversiktlig, og lav tillit fra bransjen som konsekvens, har vi mottatt flere henvendelser fra bransjeaktører og organisasjoner som har ønsket å uttrykke at de aldri har hatt bedre dialog eller høyere tillit til NFI enn i dag.

Ansvar for å se helheten

Det er uten tvil beinhardt å være filmprodusent i denne vanskelige tiden. Derfor er det helt forståelig at de som er ute med prosjekter i markedet, eller skal ut i produksjon nå, har forslag til tiltak som vil hjelpe i deres konkrete situasjon.

NFIs ansvar er å se helheten i sektoren og rette tiltakene slik inn, at de har størst effekt samlet. Det innebærer at vi må gjøre noen prioriteringer som ikke blir like populære i alle leire. Men til nå ser det ut til at tiltakene som er iverksatt har hatt bred og treffsikker effekt.

Seks tiltak til nå

Til nå er det tatt seks grep. Og selv om det utvilsomt er tøffe tak, høy risiko og inntekter som uteblir, er ingen produksjoner lagt ned, ingen selskaper har meldt om konkurs, og aktiviteten i produksjon er tilnærmet lik den vi hadde før pandemien.

Folk har tillit til kinoenes smitteverntiltak, og publikum har sluttet godt opp om norsk film, når det utenlandske tilbudet nærmest har falt fra. Norske filmer på kino har hatt godt besøk, og resultatet ligger mellom 75% og 100% av forventet besøk på både store og små filmer.

Så heldige har ikke kinoer og distributører vært, for når Hollywoods storfilmer og andre utenlandske titler uteblir, så uteblir også tre fjerdedeler av inntektene deres.

Vi fortsetter å gi tilskudd

Tiltakene fra Norsk filminstitutt har vært forankret i hensikten ved vår eksistens, i hvorfor stortinget bevilger drøyt en halv milliard til filmfondet hvert år: for at det skal produseres audiovisuelle verk i Norge som bidrar til oppnåelse av de filmpolitiske målene. Vi har derfor tatt utgangspunkt i at vi skal fortsette å gi tilskudd til utvikling, produksjon, lansering og formidling av norske audiovisuelle produksjoner, for effektivt å bidra til å opprettholde aktivitet i bransjen så langt som mulig og gjennom det fortsatt levere filmer, serier og spill til publikum i årene fremover.

Utvikling og utsettelser

Da landet stengte ned i mars, tok vi en rask beslutning om å øke tilskudd til utvikling med 14 millioner for å sikre at det var tilgjengelige midler til det arbeidet som uansett kan gjøres under en nedstenging – nemlig skapelsen av ideen, manus, prosjektbeskrivelsen, verket, som videre kan utvikles til nye prosjekter, klare til produksjon når samfunnet åpner opp igjen. Samtidig åpnet vi for utsettelser av alle prosjekter som trengte det.  Det var mange.

Sikret arbeidsplasser

Det ble vesentlig å unngå at igangsatte prosjekter skulle gå overende. Vi opprettet Produksjon 2 for prosjekter som pådro seg økte kostnader på grunn av korona, slik at de ble gjenopptatt og sluttført. Med krisetiltak til utvikling og produksjon, tilfalt pengene filmarbeidere, kreatører, produsenter og leverandører. Arbeidsplasser ble sikret og innhold leveres fortløpende til markedet. Ved ferdigstillelse får distributørene og kinoene norske filmer å vise.

Vi innførte Lansering 2 og etter hvert Lansering 3 for å bidra til å redusere risikoen ved å gå ut med film i et marked med redusert kapasitet på grunn av smitteverntiltakene. Kinotilbudet består av sterke norske filmer som publikum gleder seg over.

Garantiordning

Etter som samfunnet åpnet opp igjen, gikk flere produksjoner i gang, men forsikringsselskapene ville ikke la produsentene kjøpe forsikring mot korona-utbrudd og medfølgende kostnader. Virke Produsentforeningen etterspurte en statlig garantiordning fra Kulturdepartementet for å redusere risikoen ved produksjonsbeslutning. NFI etablerte en garantiordning.

Stimulanse og kompensasjon

Gjennom vår, sommer og høst har Kulturrådet administrert Kulturdepartementets kompensasjonsordning, her har kinoene som arrangører og etter hvert distributørene som underleverandør blitt inkludert. Kulturdepartementet vil tilpasse kompensasjonsordningen ut året, parallelt med at stimuleringsordningen skal sikre at det er økonomi i å gjennomføre planlagte arrangementer. I samme fase har NFI fått tilført flere midler for å benytte etablerte ordninger til å forsterke aktiviteten i produserende ledd.

Alt dette, parallelt med fokusert arbeid med eksisterende ordninger.

Bidrar til å realisere prosjekter

Howard etterspør ytterligere grep. For å kommentere disse, er det verd å først se nærmere på Produksjon 2-tiltaket. I mars så vi at alle produksjoner som NFI har gitt produksjonstilskudd stoppet opp. Vi gjorde en relativt brutal og omfattende beslutning om å flytte 85 millioner kroner fra høstens fondsbudsjett til prosjektene NFI allerede hadde gitt tilskudd. Om disse prosjektene ikke fikk hjelp, og ble lagt ned, ville den norske audiovisuelle bransjen tape allerede bevilgede midler, og en rekke filmer ville aldri nå sitt publikum. Vi kanaliserte pengene inn i Produksjon 2, rettet mot produksjoner som hadde planlagt opptaksstart i 2020. Det viktige her er at det ikke kompenserte for frafall av inntekter, men det kompenserte for estimerte økte kostnader ved å restarte produksjonene. I et spleiselag med øvrige investorer og finansiører. Vi forventet et dugnadsarbeid der alle bidro. Det har i de fleste tilfeller vist seg å være klokt, da flere har bidratt inn i prosjektene for å få dem realisert, selv om produsentene har måtte ta en ubehagelig støyt underveis. Kulturministeren anerkjente grepet, og sørget i Revidert Nasjonalbudsjett for å tilgjengeliggjøre 85 millioner kroner til NFI for å gjennomføre tiltaket, slik at vi likevel kunne tildele tilskudd til nye filmer, serier og spill resten av året. Risikoen ved omdisponeringen ble slettet, og øvrige ordninger besto og ble forvaltet løpende.

Dialog med KUD om neste fase

Howards forslag er i hovedsak å opprette samme ordning for produksjoner i 2021, og det er også noe vi arbeider ut fra som en sannsynlig løsning. Grunnen til at vi i første omgang satte grensen ved 31.12, var at vi i april analyserte situasjonen slik at produksjoner med planlagt oppstart om, på det tidspunktet, 9 måneder, måtte kunne områ seg. Samtidig som at ingen visste hvordan verden ville se ut i januar 2021. Det vet vi fortsatt ikke, men det er sannsynligvis fortsatt behov for tiltak, og vi er derfor i dialog med KUD om tiltak for neste fase. For NFI skal fortsatt sikre utvikling, produksjon og lansering av norske audiovisuelle verk.

Kan ikke være garantist for total finansiering eller inntekt

NFI kan imidlertid ikke være garantist for produsentens totale finansiering, og heller ikke garantist for inntekt etter at filmen er ferdigstilt. Konsekvensene av å ta på seg denne rollen ville vært at filmfondet spises opp av kompensasjon for tapt inntekt hos investorer, distributører, produsenter og liknende. Når insentivpenger fra utlandet forsvinner i produksjonene på grunn av en pandemi, ville den samlede belastningen på fondet bli så omfattende at det ville redusere rommet for produksjonstilskudd i alle formater, utviklingstilskudd til manus osv i årene fremover. Det er en løsning de færreste ønsker seg. Mens en kompensasjon for økte kostnader etter omstrukturering av produksjonene og for å flytte produksjonene hjem, etter modell fra produksjon 2, er en løsning som har fått god oppslutning.

Howards andre forslag er å kompensere hele næringskjeden gjennom stimuleringsordningen. Denne ordningen administreres av Kulturrådet på oppdrag fra Kulturdepartementet, men saksbehandles av NFI på filmfeltet. Ordningen har allerede rom for å kompensere for produsentens tap av inntekter, ved at det er tatt høyde for distributørenes avtale om fordeling av filmleie til produsent, på basis av estimert besøk i en normalsituasjon.

Muligheter for norske filmer nå

Howard etterspør videre at terskelen for utløsning av etterhåndstilskudd fjernes. Tilskuddsordningen utløses på bakgrunn av markedsrespons. Hittil i høst har publikum sett mye norsk film på kino, men denne uken stengte kinoene i Oslo for tre uker. Vi overvåker daglig konsekvensen for det totale nasjonale besøket på norske filmer. Tall fra tirsdag og onsdag, de to første dagene etter nedstengningen i Oslo, viser nedgang i det totale nasjonale besøket, men en langt mindre nedgang enn fryktet for norske filmer. Etter første helg med stengte kinoer i Oslo og omegn, er Howards film Dragevokterens jul heldigvis på god vei til å nå 35000 besøk, som er terskelen for utbetaling av dette tilskuddet. Mye tyder derfor på at det er fullt mulig, også nå, at norske filmer vil nå sine terskler i nasjonal kinodistribusjon. Vi fortsetter å følge utviklingen de neste ukene, og håper restriksjonene lettes på om 2 uker.

Ligger grundige vurderinger bak

Dette illustrerer på mange måter vårt oppdrag i NFI, nå i krisetid og ellers. Vi mottar alle ønsker og innspill fra aktører og organisasjoner, og veier dem opp mot de bevegelsene vi ser i marked og samfunn, nasjonalt og internasjonalt. Og vi fester blikket litt frem i tid. Det ligger grundige vurderinger bak alle NFIs grep til nå under pandemien, og vi har løpende dialog med både KUD og bransjen om disse.

Is i magen og samarbeid fremover

Vår hensikt er hele veien å oppnå de beste resultater i andre enden. Av og til må vi ha is i magen, av og til må vi lage begrensede tiltak. Men med samarbeid og opplyst dialog skal vi komme helskinnet gjennom dette. Høsten har vist et fantastisk løft, en dugnadsånd og en profesjonalitet i norsk film og spill som er imponerende. Det borger godt for en fremtid der vi skal posisjonere norske produksjoner og oppnå nye meritter. Med gode vaksinenyheter de siste dagene, kan det se ut til at 2021 blir et bedre år enn vi har våget tro til nå. La oss bruke kreftene på å finne gode løsninger og stå sammen også gjennom de neste utfordringene.

Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt

– NFI kan ikke være garantist for produsentens totale finansiering og inntekt

– NFI kan ikke være garantist for produsentens totale finansiering og inntekt

Av og til må vi ha is i magen, av og til må vi lage begrensede tiltak, skriver Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt i sitt svar til Frederick Howard som har etterspurt en mer omfattende redningspakke. Hun mener de eksisterende tiltakene gir god effekt.

Foto: «Dragevokterens jul» – en av de premiereklare norske filmene som lider under kinostengingen

Norsk filminstitutt har arbeidet hardt og målrettet med å bidra til å sikre at vi fortsatt har en bransje som kan fortelle historiene våre, når pandemien er over. Vi har i dette arbeidet hatt tett og løpende dialog med bransjeaktørene, og har så langt utformet og bidratt til seks ulike tiltak for å bidra til å holde hjulene i gang på tross av nedstengninger, restriksjoner og endrede forutsetninger. Etter at Frederick Howard publiserte beskrivelser av NFI som lukket og uoversiktlig, og lav tillit fra bransjen som konsekvens, har vi mottatt flere henvendelser fra bransjeaktører og organisasjoner som har ønsket å uttrykke at de aldri har hatt bedre dialog eller høyere tillit til NFI enn i dag.

Ansvar for å se helheten

Det er uten tvil beinhardt å være filmprodusent i denne vanskelige tiden. Derfor er det helt forståelig at de som er ute med prosjekter i markedet, eller skal ut i produksjon nå, har forslag til tiltak som vil hjelpe i deres konkrete situasjon.

NFIs ansvar er å se helheten i sektoren og rette tiltakene slik inn, at de har størst effekt samlet. Det innebærer at vi må gjøre noen prioriteringer som ikke blir like populære i alle leire. Men til nå ser det ut til at tiltakene som er iverksatt har hatt bred og treffsikker effekt.

Seks tiltak til nå

Til nå er det tatt seks grep. Og selv om det utvilsomt er tøffe tak, høy risiko og inntekter som uteblir, er ingen produksjoner lagt ned, ingen selskaper har meldt om konkurs, og aktiviteten i produksjon er tilnærmet lik den vi hadde før pandemien.

Folk har tillit til kinoenes smitteverntiltak, og publikum har sluttet godt opp om norsk film, når det utenlandske tilbudet nærmest har falt fra. Norske filmer på kino har hatt godt besøk, og resultatet ligger mellom 75% og 100% av forventet besøk på både store og små filmer.

Så heldige har ikke kinoer og distributører vært, for når Hollywoods storfilmer og andre utenlandske titler uteblir, så uteblir også tre fjerdedeler av inntektene deres.

Vi fortsetter å gi tilskudd

Tiltakene fra Norsk filminstitutt har vært forankret i hensikten ved vår eksistens, i hvorfor stortinget bevilger drøyt en halv milliard til filmfondet hvert år: for at det skal produseres audiovisuelle verk i Norge som bidrar til oppnåelse av de filmpolitiske målene. Vi har derfor tatt utgangspunkt i at vi skal fortsette å gi tilskudd til utvikling, produksjon, lansering og formidling av norske audiovisuelle produksjoner, for effektivt å bidra til å opprettholde aktivitet i bransjen så langt som mulig og gjennom det fortsatt levere filmer, serier og spill til publikum i årene fremover.

Utvikling og utsettelser

Da landet stengte ned i mars, tok vi en rask beslutning om å øke tilskudd til utvikling med 14 millioner for å sikre at det var tilgjengelige midler til det arbeidet som uansett kan gjøres under en nedstenging – nemlig skapelsen av ideen, manus, prosjektbeskrivelsen, verket, som videre kan utvikles til nye prosjekter, klare til produksjon når samfunnet åpner opp igjen. Samtidig åpnet vi for utsettelser av alle prosjekter som trengte det.  Det var mange.

Sikret arbeidsplasser

Det ble vesentlig å unngå at igangsatte prosjekter skulle gå overende. Vi opprettet Produksjon 2 for prosjekter som pådro seg økte kostnader på grunn av korona, slik at de ble gjenopptatt og sluttført. Med krisetiltak til utvikling og produksjon, tilfalt pengene filmarbeidere, kreatører, produsenter og leverandører. Arbeidsplasser ble sikret og innhold leveres fortløpende til markedet. Ved ferdigstillelse får distributørene og kinoene norske filmer å vise.

Vi innførte Lansering 2 og etter hvert Lansering 3 for å bidra til å redusere risikoen ved å gå ut med film i et marked med redusert kapasitet på grunn av smitteverntiltakene. Kinotilbudet består av sterke norske filmer som publikum gleder seg over.

Garantiordning

Etter som samfunnet åpnet opp igjen, gikk flere produksjoner i gang, men forsikringsselskapene ville ikke la produsentene kjøpe forsikring mot korona-utbrudd og medfølgende kostnader. Virke Produsentforeningen etterspurte en statlig garantiordning fra Kulturdepartementet for å redusere risikoen ved produksjonsbeslutning. NFI etablerte en garantiordning.

Stimulanse og kompensasjon

Gjennom vår, sommer og høst har Kulturrådet administrert Kulturdepartementets kompensasjonsordning, her har kinoene som arrangører og etter hvert distributørene som underleverandør blitt inkludert. Kulturdepartementet vil tilpasse kompensasjonsordningen ut året, parallelt med at stimuleringsordningen skal sikre at det er økonomi i å gjennomføre planlagte arrangementer. I samme fase har NFI fått tilført flere midler for å benytte etablerte ordninger til å forsterke aktiviteten i produserende ledd.

Alt dette, parallelt med fokusert arbeid med eksisterende ordninger.

Bidrar til å realisere prosjekter

Howard etterspør ytterligere grep. For å kommentere disse, er det verd å først se nærmere på Produksjon 2-tiltaket. I mars så vi at alle produksjoner som NFI har gitt produksjonstilskudd stoppet opp. Vi gjorde en relativt brutal og omfattende beslutning om å flytte 85 millioner kroner fra høstens fondsbudsjett til prosjektene NFI allerede hadde gitt tilskudd. Om disse prosjektene ikke fikk hjelp, og ble lagt ned, ville den norske audiovisuelle bransjen tape allerede bevilgede midler, og en rekke filmer ville aldri nå sitt publikum. Vi kanaliserte pengene inn i Produksjon 2, rettet mot produksjoner som hadde planlagt opptaksstart i 2020. Det viktige her er at det ikke kompenserte for frafall av inntekter, men det kompenserte for estimerte økte kostnader ved å restarte produksjonene. I et spleiselag med øvrige investorer og finansiører. Vi forventet et dugnadsarbeid der alle bidro. Det har i de fleste tilfeller vist seg å være klokt, da flere har bidratt inn i prosjektene for å få dem realisert, selv om produsentene har måtte ta en ubehagelig støyt underveis. Kulturministeren anerkjente grepet, og sørget i Revidert Nasjonalbudsjett for å tilgjengeliggjøre 85 millioner kroner til NFI for å gjennomføre tiltaket, slik at vi likevel kunne tildele tilskudd til nye filmer, serier og spill resten av året. Risikoen ved omdisponeringen ble slettet, og øvrige ordninger besto og ble forvaltet løpende.

Dialog med KUD om neste fase

Howards forslag er i hovedsak å opprette samme ordning for produksjoner i 2021, og det er også noe vi arbeider ut fra som en sannsynlig løsning. Grunnen til at vi i første omgang satte grensen ved 31.12, var at vi i april analyserte situasjonen slik at produksjoner med planlagt oppstart om, på det tidspunktet, 9 måneder, måtte kunne områ seg. Samtidig som at ingen visste hvordan verden ville se ut i januar 2021. Det vet vi fortsatt ikke, men det er sannsynligvis fortsatt behov for tiltak, og vi er derfor i dialog med KUD om tiltak for neste fase. For NFI skal fortsatt sikre utvikling, produksjon og lansering av norske audiovisuelle verk.

Kan ikke være garantist for total finansiering eller inntekt

NFI kan imidlertid ikke være garantist for produsentens totale finansiering, og heller ikke garantist for inntekt etter at filmen er ferdigstilt. Konsekvensene av å ta på seg denne rollen ville vært at filmfondet spises opp av kompensasjon for tapt inntekt hos investorer, distributører, produsenter og liknende. Når insentivpenger fra utlandet forsvinner i produksjonene på grunn av en pandemi, ville den samlede belastningen på fondet bli så omfattende at det ville redusere rommet for produksjonstilskudd i alle formater, utviklingstilskudd til manus osv i årene fremover. Det er en løsning de færreste ønsker seg. Mens en kompensasjon for økte kostnader etter omstrukturering av produksjonene og for å flytte produksjonene hjem, etter modell fra produksjon 2, er en løsning som har fått god oppslutning.

Howards andre forslag er å kompensere hele næringskjeden gjennom stimuleringsordningen. Denne ordningen administreres av Kulturrådet på oppdrag fra Kulturdepartementet, men saksbehandles av NFI på filmfeltet. Ordningen har allerede rom for å kompensere for produsentens tap av inntekter, ved at det er tatt høyde for distributørenes avtale om fordeling av filmleie til produsent, på basis av estimert besøk i en normalsituasjon.

Muligheter for norske filmer nå

Howard etterspør videre at terskelen for utløsning av etterhåndstilskudd fjernes. Tilskuddsordningen utløses på bakgrunn av markedsrespons. Hittil i høst har publikum sett mye norsk film på kino, men denne uken stengte kinoene i Oslo for tre uker. Vi overvåker daglig konsekvensen for det totale nasjonale besøket på norske filmer. Tall fra tirsdag og onsdag, de to første dagene etter nedstengningen i Oslo, viser nedgang i det totale nasjonale besøket, men en langt mindre nedgang enn fryktet for norske filmer. Etter første helg med stengte kinoer i Oslo og omegn, er Howards film Dragevokterens jul heldigvis på god vei til å nå 35000 besøk, som er terskelen for utbetaling av dette tilskuddet. Mye tyder derfor på at det er fullt mulig, også nå, at norske filmer vil nå sine terskler i nasjonal kinodistribusjon. Vi fortsetter å følge utviklingen de neste ukene, og håper restriksjonene lettes på om 2 uker.

Ligger grundige vurderinger bak

Dette illustrerer på mange måter vårt oppdrag i NFI, nå i krisetid og ellers. Vi mottar alle ønsker og innspill fra aktører og organisasjoner, og veier dem opp mot de bevegelsene vi ser i marked og samfunn, nasjonalt og internasjonalt. Og vi fester blikket litt frem i tid. Det ligger grundige vurderinger bak alle NFIs grep til nå under pandemien, og vi har løpende dialog med både KUD og bransjen om disse.

Is i magen og samarbeid fremover

Vår hensikt er hele veien å oppnå de beste resultater i andre enden. Av og til må vi ha is i magen, av og til må vi lage begrensede tiltak. Men med samarbeid og opplyst dialog skal vi komme helskinnet gjennom dette. Høsten har vist et fantastisk løft, en dugnadsånd og en profesjonalitet i norsk film og spill som er imponerende. Det borger godt for en fremtid der vi skal posisjonere norske produksjoner og oppnå nye meritter. Med gode vaksinenyheter de siste dagene, kan det se ut til at 2021 blir et bedre år enn vi har våget tro til nå. La oss bruke kreftene på å finne gode løsninger og stå sammen også gjennom de neste utfordringene.

Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt

MENY