«Samiske historier er også NFIs oppgave»

«Samiske historier er også NFIs oppgave»

Norsk filminstitutt er ikke blinde for den samiske filmsuksessen – tvert imot har vi sammen med Internasjonalt samisk filminstitutt bidratt til den, skriver NFI-direktør Kjersti Mo i sitt svar på kritikken fra Anne Lajla Utsi.

Foto fra «Sameblod» – en film både ISFI og NFI har gitt tilskudd.

I et innlegg her på Rushprint.no mandag 12. oktober kritiserer direktøren for International Sami Film Institute (ISFI), Anne Lajla Utsi, Norsk filminstitutts satsinger og ambisjoner når det gjelder mangfold. I tillegg kritiserer hun Talentutviklingsprogrammet UP 2.0 og beskriver det som en quick fix på problemet med NFIs eget manglende mangfold.

Vi i Norsk filminstitutt (NFI) har store ambisjoner med inkluderingsarbeidet vårt – både på vegne av bransjen, publikummet og oss selv. I likhet med direktøren for ISFI ønsker vi resultater i form av endring!

NFI har dessuten en stor oppgave på dette feltet. NFI skal stimulere og insentivere filmbransjen til å bli mer inkluderende.

I tildelingsbrevet fra KUD for 2020, et brev som fungerer som en «oppdragsbeskrivelse» for NFI, står det blant annet at: … Norsk filminstitutt skal medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet, blant annet gjennom oppfølging av virksomhetens Handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur 2019–2023. I dette ligger også at instituttet skal vurdere sitt handlingsrom for å medvirke til at kunst- og kulturuttrykk til samer og nasjonale minoriteter i større grad kan bli en del av kulturlivet i hele Norge.

Med andre ord er mangfold generelt, og kunst- og kulturuttrykk til samer og nasjonale minoriteter spesielt, et område NFI må levere på.

NFI er enig med Utsi: Internasjonalt Samisk filminstitutt bør absolutt forvalte ressurser til å definere og fortelle egne historier på egne premisser. Men, samiske historier og filmuttrykk har en relevans og betydning for hele Norge og hele verden, og det er dermed også NFIs oppgave – sammen med ISFI – å bidra til at samiske filmer både blir utviklet, produsert, formidlet og opplevd i større grad i hele Norge.

Utsi ønsker at NFI skal gjøre som NRK, som har satt av 100 millioner til produksjon av samisk drama. Men i motsetning til NRK er NFI hverken produsent eller kringkaster. Vi bestiller ikke prosjekter, vi behandler de søknadene vi får. Av de rundt 100 prosjektene våre spillefilmkonsulenter har hatt til behandling så langt i år, er snaue 2 % av søknadene fra filmskapere med samisk bakgrunn i nøkkelposisjoner. Samtlige av dem befinner seg blant den snaue halvparten som får tilgang på utviklingsmidler, men enn så lenge er ingen av dem blant de prioriterte til produksjonstilskudd. Den skjebnen deler de med over 90 % av de øvrige prosjektene som søker produksjonstilskudd. Avslagsteksten Utsi refererer til er slik sett normalen når man søker NFI, ikke avviket.

Vi mangler en kritisk masse. Utsi nevner den canadiske filmen The body remembers when the world broke open og den svenske filmsuksessen Sameblod (Resten av avsnittet som følger er en korrigering av det opprinnelige innlegget, der forfatteren skrev at begge disse har NFI bidratt til finansieringen av gjennom norske samprodusenter : ) Begge disse har NFI vært involvert i; The body remembers when the world broke open mottok tilskudd til samproduksjon i 2018. Samme år mottok Amanda Kernells andre film, Charter, samproduksjonsmilder fra NFI. Når det gjelder Sameblod har NFIs bidrag begrenset seg til godkjenning av den norske samprodusenten i forbindelse med en søknad til Eurimages i sluttfasen av filmens finansiering. NFI behandlet aldri noen samproduksjonssøknad til dette prosjektet, men har bidratt med tilskudd til lansering utland (til filmens norske co-produsent – DigiPilotAS), og tilskudd til filmdistribusjon og underskuddsgaranti til filmens norske distributør (Storytelling Media AS).  

Manglende mangfold i filmbransjen er et komplekst problemområde som krever tilnærming fra flere forskjellige innfallsvinkler samtidig dersom man skal lykkes med å få til en strukturell endring. For selv om det er NFI som skaper insentiver og stimulerende tiltak, er det filmbransjen som over tid må agere på de mulighetene som mangfold gir av tilgang på talent, historier og publikum.

I NFI har vi utarbeidet en handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur som omfatter tiltak som både adresserer rekruttering, talentutvikling, kompetanse, data/kunnskapsgrunnlag, og ikke minst tilskuddsordninger og finansiering.

Ett av tiltakene er utviklingsprogrammet UP 2.0.

Dette talentutviklingsprogrammet skal ikke og har heller vært med å løse utfordringen med NFIs interne homogenitet – det er det vi i NFI som skal gjøre; blant annet gjennom vår kommende rekrutteringsstrategi og ved å innhente råd, veiledning og kompetanse gjennom blant annet den nyopprettede referansegruppen for inkludering.

Det UP 2.0 skal gjøre, er først og fremst å videreutvikle allerede etablerte talenter og sette dem bedre i stand til en bedre posisjonering når det gjelder lengre formater.

På den andre siden skal UP 2.0 være et strategisk tiltak som skal sikre bredere rekruttering av talenter inn i norsk filmbransje. UP 2.0 er det motsatte av en quick fix. Det er en langsiktig satsing som skal sørge for god rekruttering av flere manifesterte talenter, med forskjellige bakgrunner, inn i vår filmbransje i tiden som kommer.

Inn i UP 2.0 er det valgt 12 meget talentfulle filmskapere – 3 av disse er samiske filmskapere som Anne Lajla Utsi selv har vært med å velge ut. Vi gleder oss til å følge deres utvikling, og det gjør vi gjerne sammen med ISFI.

Både ISFI og NFI er avhengig av dialog, gjensidig tilnærming og kompetanseheving, åpenhet og gjensidig samarbeid dersom vi skal lykkes å gjøre samisk film og filmkultur enda mer suksessfullt og relevant både her til lands og internasjonalt.

Den samiske filmsuksessen – dens mulighet og utsikt – kan vokse seg større dersom NFI og ISFI støtter og forvalter den sammen, det vil ha langt større kraft enn om vi opererer hver for oss.

Kjersti Mo er direktør i Norsk filminstitutt.


Les Anne Lajla Utsis innlegg


 

«Samiske historier er også NFIs oppgave»

«Samiske historier er også NFIs oppgave»

Norsk filminstitutt er ikke blinde for den samiske filmsuksessen – tvert imot har vi sammen med Internasjonalt samisk filminstitutt bidratt til den, skriver NFI-direktør Kjersti Mo i sitt svar på kritikken fra Anne Lajla Utsi.

Foto fra «Sameblod» – en film både ISFI og NFI har gitt tilskudd.

I et innlegg her på Rushprint.no mandag 12. oktober kritiserer direktøren for International Sami Film Institute (ISFI), Anne Lajla Utsi, Norsk filminstitutts satsinger og ambisjoner når det gjelder mangfold. I tillegg kritiserer hun Talentutviklingsprogrammet UP 2.0 og beskriver det som en quick fix på problemet med NFIs eget manglende mangfold.

Vi i Norsk filminstitutt (NFI) har store ambisjoner med inkluderingsarbeidet vårt – både på vegne av bransjen, publikummet og oss selv. I likhet med direktøren for ISFI ønsker vi resultater i form av endring!

NFI har dessuten en stor oppgave på dette feltet. NFI skal stimulere og insentivere filmbransjen til å bli mer inkluderende.

I tildelingsbrevet fra KUD for 2020, et brev som fungerer som en «oppdragsbeskrivelse» for NFI, står det blant annet at: … Norsk filminstitutt skal medvirke til økt relevans og representativitet i kulturlivet, blant annet gjennom oppfølging av virksomhetens Handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur 2019–2023. I dette ligger også at instituttet skal vurdere sitt handlingsrom for å medvirke til at kunst- og kulturuttrykk til samer og nasjonale minoriteter i større grad kan bli en del av kulturlivet i hele Norge.

Med andre ord er mangfold generelt, og kunst- og kulturuttrykk til samer og nasjonale minoriteter spesielt, et område NFI må levere på.

NFI er enig med Utsi: Internasjonalt Samisk filminstitutt bør absolutt forvalte ressurser til å definere og fortelle egne historier på egne premisser. Men, samiske historier og filmuttrykk har en relevans og betydning for hele Norge og hele verden, og det er dermed også NFIs oppgave – sammen med ISFI – å bidra til at samiske filmer både blir utviklet, produsert, formidlet og opplevd i større grad i hele Norge.

Utsi ønsker at NFI skal gjøre som NRK, som har satt av 100 millioner til produksjon av samisk drama. Men i motsetning til NRK er NFI hverken produsent eller kringkaster. Vi bestiller ikke prosjekter, vi behandler de søknadene vi får. Av de rundt 100 prosjektene våre spillefilmkonsulenter har hatt til behandling så langt i år, er snaue 2 % av søknadene fra filmskapere med samisk bakgrunn i nøkkelposisjoner. Samtlige av dem befinner seg blant den snaue halvparten som får tilgang på utviklingsmidler, men enn så lenge er ingen av dem blant de prioriterte til produksjonstilskudd. Den skjebnen deler de med over 90 % av de øvrige prosjektene som søker produksjonstilskudd. Avslagsteksten Utsi refererer til er slik sett normalen når man søker NFI, ikke avviket.

Vi mangler en kritisk masse. Utsi nevner den canadiske filmen The body remembers when the world broke open og den svenske filmsuksessen Sameblod (Resten av avsnittet som følger er en korrigering av det opprinnelige innlegget, der forfatteren skrev at begge disse har NFI bidratt til finansieringen av gjennom norske samprodusenter : ) Begge disse har NFI vært involvert i; The body remembers when the world broke open mottok tilskudd til samproduksjon i 2018. Samme år mottok Amanda Kernells andre film, Charter, samproduksjonsmilder fra NFI. Når det gjelder Sameblod har NFIs bidrag begrenset seg til godkjenning av den norske samprodusenten i forbindelse med en søknad til Eurimages i sluttfasen av filmens finansiering. NFI behandlet aldri noen samproduksjonssøknad til dette prosjektet, men har bidratt med tilskudd til lansering utland (til filmens norske co-produsent – DigiPilotAS), og tilskudd til filmdistribusjon og underskuddsgaranti til filmens norske distributør (Storytelling Media AS).  

Manglende mangfold i filmbransjen er et komplekst problemområde som krever tilnærming fra flere forskjellige innfallsvinkler samtidig dersom man skal lykkes med å få til en strukturell endring. For selv om det er NFI som skaper insentiver og stimulerende tiltak, er det filmbransjen som over tid må agere på de mulighetene som mangfold gir av tilgang på talent, historier og publikum.

I NFI har vi utarbeidet en handlingsplan for inkludering og representativitet i norsk film og filmkultur som omfatter tiltak som både adresserer rekruttering, talentutvikling, kompetanse, data/kunnskapsgrunnlag, og ikke minst tilskuddsordninger og finansiering.

Ett av tiltakene er utviklingsprogrammet UP 2.0.

Dette talentutviklingsprogrammet skal ikke og har heller vært med å løse utfordringen med NFIs interne homogenitet – det er det vi i NFI som skal gjøre; blant annet gjennom vår kommende rekrutteringsstrategi og ved å innhente råd, veiledning og kompetanse gjennom blant annet den nyopprettede referansegruppen for inkludering.

Det UP 2.0 skal gjøre, er først og fremst å videreutvikle allerede etablerte talenter og sette dem bedre i stand til en bedre posisjonering når det gjelder lengre formater.

På den andre siden skal UP 2.0 være et strategisk tiltak som skal sikre bredere rekruttering av talenter inn i norsk filmbransje. UP 2.0 er det motsatte av en quick fix. Det er en langsiktig satsing som skal sørge for god rekruttering av flere manifesterte talenter, med forskjellige bakgrunner, inn i vår filmbransje i tiden som kommer.

Inn i UP 2.0 er det valgt 12 meget talentfulle filmskapere – 3 av disse er samiske filmskapere som Anne Lajla Utsi selv har vært med å velge ut. Vi gleder oss til å følge deres utvikling, og det gjør vi gjerne sammen med ISFI.

Både ISFI og NFI er avhengig av dialog, gjensidig tilnærming og kompetanseheving, åpenhet og gjensidig samarbeid dersom vi skal lykkes å gjøre samisk film og filmkultur enda mer suksessfullt og relevant både her til lands og internasjonalt.

Den samiske filmsuksessen – dens mulighet og utsikt – kan vokse seg større dersom NFI og ISFI støtter og forvalter den sammen, det vil ha langt større kraft enn om vi opererer hver for oss.

Kjersti Mo er direktør i Norsk filminstitutt.


Les Anne Lajla Utsis innlegg


 

MENY