Høstens norske film- og seriefestivaler planlegger for alle eventualiteter mens de avventer beskjed fra helsemyndighetene. Her deler festivallederne sine tanker om hvordan de skal kunne gjennomføre årets arrangementer under Den norske filmfestivalen, Seriedagene og BIFF.
Foto: Blir det også i år utekino i Haugesund?
– Enn så lenge planlegger vi for en festival som går tilnærma som normalt i august. Festivalen vil uansett være preget av den situasjonen vi befinner oss i.
Det sier festivalsjef Tonje Hardersen i Den norske filmfestivalen i Haugesund. Flere av filmfestivalene som avvikles i mai og juni har allerede annonsert at de enten vil avlyse, utsette eller gå digitalt etter bestemmelser fra myndighetene. Hardersen håper det kommer en endelig avklaring som lovet 1.mai, for hvordan de kan avvikle filmfestivalen i Haugesund, som etter planen skulle sparkes i gang med Amandaprisen 14.august.
– Først da må vi ta stilling til de bestemmelsene som kommer. Så tror jeg vi må se på de tre delene av festivalen hver for seg. Vi har jo hovedfestivalen som er bransjefestival og publikumsfestival. I tillegg har vi markedet, New Nordic Films. Og så er det Amandaprisutdelingen for seg. Det er arrangementer som kan kreve ulike løsninger. Det kan nok bli vanskelig for internasjonale deltakere å komme til Haugesund for å delta på New Nordic Films, så her ser vi på digitale løsninger for co-produksjonsforumet, work-in-progress og visninger. For den norske bransje- og publikumsfestivalen kan nok en digital versjon være vanskelig å få til, tror hun. – Men Amandajuryen er i gang med å bedømme filmer, så der er vi i rute. Vi vil følge situasjonen tett og håper på det beste.
Kan ikke utsette alt
Festivalen holder foreløpig alle muligheter åpne – også tidspunktet.
– Men det er klart at vi ikke kan utsette alt. Per nå inngår vi ingen nye avtaler som ikke kan avlyses og kan gi oss merkostnader. Man vil jo spare penger. Amandaprisen er for eksempel bare utgifter, den gir ingen inntekter, sier Hardersen.
Festivalen blir ikke like hardt økonomisk rammet av situasjonen som en ren publikumsfestival ville blitt, fordi de beholder sin offentlige støtte.
– Men det er jo forferdelig trist hvis det ikke blir noe festival. Det er klart vi kan finne ulike løsninger for festivalen, men hele film- og kinobransjen er forferdelig preget av krisen vi er i, sier Hardersen.
– Det er nå en propp av filmer som skal ut i markedet, samtidig som det vil bli et vakuum etterpå grunnet stopp i produksjonen. Det er en fortvilende situasjon for alle.
Jobber fortsatt med programmet
Den fortvilende situasjonen kjenner også Seriedagene i Oslo på, som etter planen skal gå av stabelen 23-25.september. I likhet med filmfestivalen i Haugesund, jobbes det også med ulike scenarier mens de venter.
– Sånn som det ser ut nå, er det vel lite trolig at vi greier å gjennomføre dette på vanlig måte, men vi følger helsemyndighetenes råd som er gjeldende for større forsamlinger av mennesker, forteller festivalprodusent og prosjektleder Line Engelsås.
– Det er noe vi overvåker fra dag til dag, men vi jobber fortsatt med innholdet og med å sette sammen programmet.
De planlegger fortsatt å avvikle Seriedagene til de datoene som er satt.
– Vi ønsker veldig gjerne å gjennomføre på et eller annet nivå også i år. Og det er heldigvis noe av det vi gjør som uansett kan egne seg til å gjennomføres digitalt. Men så mister man selvsagt den dimensjonen ved at bransjen samles fysisk. Den minglinga mister man. Vi tar en beslutning om ikke så veldig lenge om det må bli digitalt. Uansett ønsker vi å tilby bransjen et verdig alternativ, sier Engelsås.
Flere «plan B»
Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) har flere planer i ermet for den kommende festivalavviklinga i høst:
– Vi har egentlig fire ulike løsninger, forteller festivalsjef Tor Fosse.
– Den ene er at vi går som planlagt, så har vi en versjon som er utsettelse til det blir tryggere å arrangere noe for større forsamlinger, men helst innen årets utløp. Det tredje er jo en avlysning, og det fjerde er å gjøre noe digitalt, å kunne tilby filmer for folk hjemme. Det er et femte scenario også, som ikke nødvendigvis er å forholde oss til de datoene vi har satt, men utsette festivalen til senere, og samtidig ha den digitalt, sier han.
– Vi har i lengre tid ønsket å utvikle en digital tjeneste for å gjøre festivalen mer tilgjengelig for et bredere publikum, og vi var på god vei til å få det til med en portalutvikling for 10 år siden da vi igangsatte prosjektet «Dokumentarobservatoriet». Den gang ble det for dyrt. Men det har skjedd mye med utviklinga når det kommer til stabilitet og brukervennlighet og pris på disse digitale løsningene, sier Fosse.
Et digitalt tilbud har fordeler:
– Nå ser vi at et digitalt tilbud ikke bare vil kunne være et ekstra tilbud til de som ikke kan komme seg på kino, men et tilbud som vil kunne gjelde for hele landet. Det vil kunne åpne for at alle i Norge vil kunne se filmer under BIFF, forteller festivalsjefen.
– Så har vi en dyktig stab som kan dette. På det meste har vi vært oppe i 38 000 i elevbesøk på ti dager, så vi er veldig optimistiske med hensyn til at vi tror det vil bli en suksess. Men digitale løsninger vil bare være supplement til det vi vil ha, og det er jo en sosial form, og en fysisk tilstedeværelse av publikum. Vi ser det ikke som en helt reell festival om dette avvikles digitalt, avslutter han.
Høstens norske film- og seriefestivaler planlegger for alle eventualiteter mens de avventer beskjed fra helsemyndighetene. Her deler festivallederne sine tanker om hvordan de skal kunne gjennomføre årets arrangementer under Den norske filmfestivalen, Seriedagene og BIFF.
– Enn så lenge planlegger vi for en festival som går tilnærma som normalt i august. Festivalen vil uansett være preget av den situasjonen vi befinner oss i.
Det sier festivalsjef Tonje Hardersen i Den norske filmfestivalen i Haugesund. Flere av filmfestivalene som avvikles i mai og juni har allerede annonsert at de enten vil avlyse, utsette eller gå digitalt etter bestemmelser fra myndighetene. Hardersen håper det kommer en endelig avklaring som lovet 1.mai, for hvordan de kan avvikle filmfestivalen i Haugesund, som etter planen skulle sparkes i gang med Amandaprisen 14.august.
– Først da må vi ta stilling til de bestemmelsene som kommer. Så tror jeg vi må se på de tre delene av festivalen hver for seg. Vi har jo hovedfestivalen som er bransjefestival og publikumsfestival. I tillegg har vi markedet, New Nordic Films. Og så er det Amandaprisutdelingen for seg. Det er arrangementer som kan kreve ulike løsninger. Det kan nok bli vanskelig for internasjonale deltakere å komme til Haugesund for å delta på New Nordic Films, så her ser vi på digitale løsninger for co-produksjonsforumet, work-in-progress og visninger. For den norske bransje- og publikumsfestivalen kan nok en digital versjon være vanskelig å få til, tror hun. – Men Amandajuryen er i gang med å bedømme filmer, så der er vi i rute. Vi vil følge situasjonen tett og håper på det beste.
Kan ikke utsette alt
Festivalen holder foreløpig alle muligheter åpne – også tidspunktet.
– Men det er klart at vi ikke kan utsette alt. Per nå inngår vi ingen nye avtaler som ikke kan avlyses og kan gi oss merkostnader. Man vil jo spare penger. Amandaprisen er for eksempel bare utgifter, den gir ingen inntekter, sier Hardersen.
Festivalen blir ikke like hardt økonomisk rammet av situasjonen som en ren publikumsfestival ville blitt, fordi de beholder sin offentlige støtte.
– Men det er jo forferdelig trist hvis det ikke blir noe festival. Det er klart vi kan finne ulike løsninger for festivalen, men hele film- og kinobransjen er forferdelig preget av krisen vi er i, sier Hardersen.
– Det er nå en propp av filmer som skal ut i markedet, samtidig som det vil bli et vakuum etterpå grunnet stopp i produksjonen. Det er en fortvilende situasjon for alle.
Jobber fortsatt med programmet
Den fortvilende situasjonen kjenner også Seriedagene i Oslo på, som etter planen skal gå av stabelen 23-25.september. I likhet med filmfestivalen i Haugesund, jobbes det også med ulike scenarier mens de venter.
– Sånn som det ser ut nå, er det vel lite trolig at vi greier å gjennomføre dette på vanlig måte, men vi følger helsemyndighetenes råd som er gjeldende for større forsamlinger av mennesker, forteller festivalprodusent og prosjektleder Line Engelsås.
– Det er noe vi overvåker fra dag til dag, men vi jobber fortsatt med innholdet og med å sette sammen programmet.
De planlegger fortsatt å avvikle Seriedagene til de datoene som er satt.
– Vi ønsker veldig gjerne å gjennomføre på et eller annet nivå også i år. Og det er heldigvis noe av det vi gjør som uansett kan egne seg til å gjennomføres digitalt. Men så mister man selvsagt den dimensjonen ved at bransjen samles fysisk. Den minglinga mister man. Vi tar en beslutning om ikke så veldig lenge om det må bli digitalt. Uansett ønsker vi å tilby bransjen et verdig alternativ, sier Engelsås.
Flere «plan B»
Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) har flere planer i ermet for den kommende festivalavviklinga i høst:
– Vi har egentlig fire ulike løsninger, forteller festivalsjef Tor Fosse.
– Den ene er at vi går som planlagt, så har vi en versjon som er utsettelse til det blir tryggere å arrangere noe for større forsamlinger, men helst innen årets utløp. Det tredje er jo en avlysning, og det fjerde er å gjøre noe digitalt, å kunne tilby filmer for folk hjemme. Det er et femte scenario også, som ikke nødvendigvis er å forholde oss til de datoene vi har satt, men utsette festivalen til senere, og samtidig ha den digitalt, sier han.
– Vi har i lengre tid ønsket å utvikle en digital tjeneste for å gjøre festivalen mer tilgjengelig for et bredere publikum, og vi var på god vei til å få det til med en portalutvikling for 10 år siden da vi igangsatte prosjektet «Dokumentarobservatoriet». Den gang ble det for dyrt. Men det har skjedd mye med utviklinga når det kommer til stabilitet og brukervennlighet og pris på disse digitale løsningene, sier Fosse.
Et digitalt tilbud har fordeler:
– Nå ser vi at et digitalt tilbud ikke bare vil kunne være et ekstra tilbud til de som ikke kan komme seg på kino, men et tilbud som vil kunne gjelde for hele landet. Det vil kunne åpne for at alle i Norge vil kunne se filmer under BIFF, forteller festivalsjefen.
– Så har vi en dyktig stab som kan dette. På det meste har vi vært oppe i 38 000 i elevbesøk på ti dager, så vi er veldig optimistiske med hensyn til at vi tror det vil bli en suksess. Men digitale løsninger vil bare være supplement til det vi vil ha, og det er jo en sosial form, og en fysisk tilstedeværelse av publikum. Vi ser det ikke som en helt reell festival om dette avvikles digitalt, avslutter han.