Filmsamtalen: Cannes 2019 – del 2

Filmsamtalen: Cannes 2019 – del 2

Kjetil Lismoen og Inger Merete Hobbelstad oppsummerer siste halvdelen av filmfestivalen i Cannes som de synes er den sterkeste på flere år. Hvilke filmer gjorde dypest inntrykk? En visjonær sørkoreansk satire, Tarantinos hommage til Hollywood eller et fransk kammerspill om en kunstmalerinne? Eller er veteranene – les: Almodovar, Malick, Dardennebrødrene, osv – fortsatt best?

Rushprints redaktør Kjetil Lismoen og Dagbladets Inger Merete Hobbelstad satte seg en siste gang til rette på toppen av festivalpalasset i Cannes for å fordøye inntrykkene. Det har vært en solid årgang filmer i hovedkonkurransen, fastslår de. The usual suspects har levert til dels gode filmer, særlig Almodovar, Tarantino og Loach, men de virkelige store filmopplevelsene sto kanskje sørkoreanske Bong Joon Ho og franske Celine Sciamma for med Parasite og Portrait of a Lady on Fire.

Det er 25 år siden Tarantino vant Gullpalmen i Cannes med Pulp Fiction, så vi starter der. Hvor skal vi plassere One Upon a Time in Hollywood i Tarantinos filmografi? Og hvorfor har både Tarantino og Almodovar blitt så melankolske og nostalgiske? DiCaprio overbeviser i Tarantinos film, men burde ikke Antonio Banderas få skuespillerpris for sin innsats? Her er det mye å ta tak i.

(Du kan få med deg gjennomgangen av festivalens første fase her).

Filmsamtalen: Cannes 2019 – del 2

Filmsamtalen: Cannes 2019 – del 2

Kjetil Lismoen og Inger Merete Hobbelstad oppsummerer siste halvdelen av filmfestivalen i Cannes som de synes er den sterkeste på flere år. Hvilke filmer gjorde dypest inntrykk? En visjonær sørkoreansk satire, Tarantinos hommage til Hollywood eller et fransk kammerspill om en kunstmalerinne? Eller er veteranene – les: Almodovar, Malick, Dardennebrødrene, osv – fortsatt best?

Rushprints redaktør Kjetil Lismoen og Dagbladets Inger Merete Hobbelstad satte seg en siste gang til rette på toppen av festivalpalasset i Cannes for å fordøye inntrykkene. Det har vært en solid årgang filmer i hovedkonkurransen, fastslår de. The usual suspects har levert til dels gode filmer, særlig Almodovar, Tarantino og Loach, men de virkelige store filmopplevelsene sto kanskje sørkoreanske Bong Joon Ho og franske Celine Sciamma for med Parasite og Portrait of a Lady on Fire.

Det er 25 år siden Tarantino vant Gullpalmen i Cannes med Pulp Fiction, så vi starter der. Hvor skal vi plassere One Upon a Time in Hollywood i Tarantinos filmografi? Og hvorfor har både Tarantino og Almodovar blitt så melankolske og nostalgiske? DiCaprio overbeviser i Tarantinos film, men burde ikke Antonio Banderas få skuespillerpris for sin innsats? Her er det mye å ta tak i.

(Du kan få med deg gjennomgangen av festivalens første fase her).

MENY