Å hoppe etter Aksel Hennie

Å hoppe etter Aksel Hennie

– Jeg gruet meg mest til å gjøre stemmene Aksel Hennie allerede hadde gjort i forrige film, forteller komiker og skuespiller Herman Flesvig. I den nye animasjonsfilmen «Rutete Ninja» har han overtatt den mangfoldige dubbejobben Hennie gjorde på «Terkel i Knipe», og gir stemme til hele 113 karakterer.

Da den danske animasjonsfilmen Terkel i knipe ble sluppet på norske kinoer i 2005, gjorde Aksel Hennie en svært imponerende jobb med å gi stemme til samtlige av filmens karakterer, slik Anders Matthesen hadde gjort i originalen.

I den nye animasjonsfilmen Rutete Ninja, som er en frittstående historie hvor flere av karakterene fra Terkel dukker opp igjen, har komiker og skuespiller Herman Flesvig overtatt den mangfoldige dubbejobben. Han forteller at det var store sko å fylle etter Hennie.

– Jeg hadde litt nerver. Jeg elsker den første Terkel-filmen, og Aksel Hennie gjorde jo en sjuk og revolusjonerende jobb med den. Det hjalp at Rutete Ninja er en annen type film, med en annen type handling og andre karakterer, sier Flesvig.

– Om folk forventer seg Terkel i knipe 2, kan de bli skuffet. Men på noen måter er den nye filmen kanskje bedre, ikke minst dramaturgisk sett, fortsetter han, og berømmer jobben regissør og manusforfatter Anders Matthesen har gjort med filmen – som har blitt en enorm kinosuksess i Danmark.

Rutete Ninja handler om syvendeklassingen Asgeir, som får en tøydokke-ninja i gave – som viser seg å være levende. Utstyrt med sverd er den kampklare, rappkjefta og rutekledte lille rakkeren ute etter hevn av det fortrinnsvis blodige slaget.

Bortsett fra Asgeirs store og håpløse forelskelse Jessica, som dubbes av Dina Padoin, har Flesvig samtlige stemmer i Rutete Ninja – til sammen 113 karakterer.

Hva er nøkkelen til å skape så mange ulike karakterer med stemmen?

– Vi prøvde mange ulike stemmer og dialekter til vi fant de som passet hver karakter. Det er jo en kunst. Jeg fikk mye hjelp av dubbinginstruktør Scott Maurstad, som lærte meg mye teknikk. Å bruke magen, for eksempel.

Hvordan var det å skulle gi stemme til karakterene som dukker opp igjen, hvor Aksel Hennie allerede har gitt dem en norsk stemme i forrige film?

– Det var vanskelig. Jeg gruet meg mest til Onkel Stuart, og ventet med ham helt til slutt. Aksel har jo gjort ham så enormt bra, og jeg har lagt meg så tett som mulig på hans versjon. Heldigvis er jeg god til å imitere Aksel Hennie. Her måtte jeg spille Aksel som spiller Onkel Stuart. Det blir en del lag!

Hvor stor frihet hadde du i forhold til den danske originalversjonen?

– Jeg så originalversjonen av Rutete Ninja før jeg leste Julian Mæhlens oversettelse av manuset. Jeg hadde ganske frie tøyler, og mye er improvisert. Vi har lagt inn mange ord og uttrykk som jeg, Scott og tekniker Krister Gjesvold Roang kom opp med. Av og til ba Scott meg bare om å «rante», hvor jeg bare kastet ut en masse setninger og gloser, forteller Flesvig.

– Men vi måtte også ta det litt ned innimellom, for at filmen skulle opprettholde 12-årsgrensen. Det var en balansegang.

– I tillegg var det krevende at det var mye dansk humor, som baserte seg på stedsnavn og lignende, som ikke vil funke på norsk. Vi måtte fornorske det, det holdt ikke bare å oversette. Jeg er veldig spent på hva Anders Matthesen vil synes om den norske versjonen. Men det er nok masse han ikke vil forstå!

Dansker er jo kjent for å være nokså frilynte i språkbruken. Var det også en utfordring å få det drøyt nok på norsk?

– Vi er nok hakket drøyere enn den danske versjonen. Originalen var ikke nødvendigvis så drøy som jeg hadde trodd. Samtidig så jeg at Anders Matthesen hadde slaktet den engelske versjonen for ikke å være drøy nok. Da tenkte jeg at det bare var å gi bånn gass, og det føler jeg at vi har gjort.

– Vi ville holde det i filmens ånd, uten at det opplevdes som at vi prøvde for hardt. Igjen var det en hårfin balanse. Spesielt kunne jeg peise på når jeg skulle gi stemme til ninjaen. Han har jo maske, så vi behøvde ikke synke det som sies, sier Flesvig, og gir noen saftige eksempler i karakter på velklingende østfolddialekt.

– Noen ganger måtte vi gjøre noen av disse partiene på nytt, for å få med viktig informasjon fra manuset. Men jeg har også lagt en del tilleggsinformasjon i munnen på bikarakterer i bakgrunnen, som ingen sannsynligvis vil legge merke til. Sånt synes jeg er gøy, sier Flesvig.

Å hoppe etter Aksel Hennie

Å hoppe etter Aksel Hennie

– Jeg gruet meg mest til å gjøre stemmene Aksel Hennie allerede hadde gjort i forrige film, forteller komiker og skuespiller Herman Flesvig. I den nye animasjonsfilmen «Rutete Ninja» har han overtatt den mangfoldige dubbejobben Hennie gjorde på «Terkel i Knipe», og gir stemme til hele 113 karakterer.

Da den danske animasjonsfilmen Terkel i knipe ble sluppet på norske kinoer i 2005, gjorde Aksel Hennie en svært imponerende jobb med å gi stemme til samtlige av filmens karakterer, slik Anders Matthesen hadde gjort i originalen.

I den nye animasjonsfilmen Rutete Ninja, som er en frittstående historie hvor flere av karakterene fra Terkel dukker opp igjen, har komiker og skuespiller Herman Flesvig overtatt den mangfoldige dubbejobben. Han forteller at det var store sko å fylle etter Hennie.

– Jeg hadde litt nerver. Jeg elsker den første Terkel-filmen, og Aksel Hennie gjorde jo en sjuk og revolusjonerende jobb med den. Det hjalp at Rutete Ninja er en annen type film, med en annen type handling og andre karakterer, sier Flesvig.

– Om folk forventer seg Terkel i knipe 2, kan de bli skuffet. Men på noen måter er den nye filmen kanskje bedre, ikke minst dramaturgisk sett, fortsetter han, og berømmer jobben regissør og manusforfatter Anders Matthesen har gjort med filmen – som har blitt en enorm kinosuksess i Danmark.

Rutete Ninja handler om syvendeklassingen Asgeir, som får en tøydokke-ninja i gave – som viser seg å være levende. Utstyrt med sverd er den kampklare, rappkjefta og rutekledte lille rakkeren ute etter hevn av det fortrinnsvis blodige slaget.

Bortsett fra Asgeirs store og håpløse forelskelse Jessica, som dubbes av Dina Padoin, har Flesvig samtlige stemmer i Rutete Ninja – til sammen 113 karakterer.

Hva er nøkkelen til å skape så mange ulike karakterer med stemmen?

– Vi prøvde mange ulike stemmer og dialekter til vi fant de som passet hver karakter. Det er jo en kunst. Jeg fikk mye hjelp av dubbinginstruktør Scott Maurstad, som lærte meg mye teknikk. Å bruke magen, for eksempel.

Hvordan var det å skulle gi stemme til karakterene som dukker opp igjen, hvor Aksel Hennie allerede har gitt dem en norsk stemme i forrige film?

– Det var vanskelig. Jeg gruet meg mest til Onkel Stuart, og ventet med ham helt til slutt. Aksel har jo gjort ham så enormt bra, og jeg har lagt meg så tett som mulig på hans versjon. Heldigvis er jeg god til å imitere Aksel Hennie. Her måtte jeg spille Aksel som spiller Onkel Stuart. Det blir en del lag!

Hvor stor frihet hadde du i forhold til den danske originalversjonen?

– Jeg så originalversjonen av Rutete Ninja før jeg leste Julian Mæhlens oversettelse av manuset. Jeg hadde ganske frie tøyler, og mye er improvisert. Vi har lagt inn mange ord og uttrykk som jeg, Scott og tekniker Krister Gjesvold Roang kom opp med. Av og til ba Scott meg bare om å «rante», hvor jeg bare kastet ut en masse setninger og gloser, forteller Flesvig.

– Men vi måtte også ta det litt ned innimellom, for at filmen skulle opprettholde 12-årsgrensen. Det var en balansegang.

– I tillegg var det krevende at det var mye dansk humor, som baserte seg på stedsnavn og lignende, som ikke vil funke på norsk. Vi måtte fornorske det, det holdt ikke bare å oversette. Jeg er veldig spent på hva Anders Matthesen vil synes om den norske versjonen. Men det er nok masse han ikke vil forstå!

Dansker er jo kjent for å være nokså frilynte i språkbruken. Var det også en utfordring å få det drøyt nok på norsk?

– Vi er nok hakket drøyere enn den danske versjonen. Originalen var ikke nødvendigvis så drøy som jeg hadde trodd. Samtidig så jeg at Anders Matthesen hadde slaktet den engelske versjonen for ikke å være drøy nok. Da tenkte jeg at det bare var å gi bånn gass, og det føler jeg at vi har gjort.

– Vi ville holde det i filmens ånd, uten at det opplevdes som at vi prøvde for hardt. Igjen var det en hårfin balanse. Spesielt kunne jeg peise på når jeg skulle gi stemme til ninjaen. Han har jo maske, så vi behøvde ikke synke det som sies, sier Flesvig, og gir noen saftige eksempler i karakter på velklingende østfolddialekt.

– Noen ganger måtte vi gjøre noen av disse partiene på nytt, for å få med viktig informasjon fra manuset. Men jeg har også lagt en del tilleggsinformasjon i munnen på bikarakterer i bakgrunnen, som ingen sannsynligvis vil legge merke til. Sånt synes jeg er gøy, sier Flesvig.

MENY