Norsk debutfilm tatt ut til Slamdance og Tromsø

Norsk debutfilm tatt ut til Slamdance og Tromsø

Den sunnmørske debutantfilmen «Skynd deg sakte» er tatt ut til hovedkonkurransen på den amerikanske indiefestivalen Slamdance og Tromsø internasjonale filmfestival i januar. Det blir en god start på 2019 for 33-årige Anders Emblem fra Ålesund, som har skrevet manus, klippet og regissert.

Foto: Anders Emblem på location under opptakene til «Skynd deg sakte» (foto av Angelique Culvin)

Emblem har studert kommunikasjon i Perth, filmvitenskap på Lillehammer og fullførte nylig en master i medievitenskap ved UiO. Han har bakgrunn som miljøarbeider og har brukt de siste årene på å reise verden rundt. Og på å lage Skynd deg sakte, en bemerkelsesverdig sikker og stilren debut, der han i en drøy time konsentrerer seg mer om følelser og livsforandring enn om ytre handling. Nå er filmen tatt ut til både den amerikanske indiefestivalen Slamdance og Tromsø film festival.

I filmen følger vi så vidt voksne Fiona som har ansvar for en yngre bror med funksjonsvansker. Gjennom noen avgjørende sommermåneder må hun balansere omsorgen for broren med jobben i fergeselskapet og musikalske ambisjoner.

Skynd deg sakte, som ble ferdigstilt i vinter, hadde et cash-budsjett på mildt sagt moderate 50 000 og et crew på 4-6 personer. Den er spilt inn i fotogen og dramatisk sunnmørsnatur, med fjorder, åser, sletter, og lange, rette veier. I en gråere fargepalett og hardere kontraster enn det vi forbinder med nasjonalromantiske bilder fra området. For Emblem var det naturlig å legge filmen til hjemtraktene.

 – Jeg har vokst opp der og nylig flyttet tilbake. Sunnmøre brukes som oftest til vakre og eksotiske kulisser, så det ligger nok også et ønske om å lage andre typer filmer der, hvor naturen kan få en mer naturlig plass som stemningsbygger og meningsskaper. Filmkunsten står i mine øyne veldig svakt i og rundt Ålesund, så om man kan få laget film med lokale fortellinger kan den bli en del av en voksende kulturby, og vise at film er mer enn underholdning.

Hvordan fant du ut at du ville bruke akkurat stedene vi ser i filmen? Hva er ditt eget forhold til disse omgivelsene?

– Det var viktig at hovedkarakterene bodde nær en by, men at det var fysiske barrierer for å komme seg dit. Vi filmet mye på Nordøyene og Haram, nord for Ålesund, der man ser byen fra øyene, den ligger noen timer unna. Dette er steder jeg har vært innom både som ung og som miljøarbeider som voksen. Skjelten i Haram er et område som vender rett mot Norskehavet, med Nordøyene som eneste hinder. Om stedet eller fortellingen kom først, husker jeg faktisk ikke. Veldig ofte er det stedene som trigger bilder og scener, så locations spiller nok også en veldig viktig rolle i utviklingen av manus.

Amalie Ibsen Jensen og David Jakobsen i hovedrollene.

KOMPOSISJON VS REALISME

Skynd deg sakte er fotografert av Jeremy Stewart som har erfaring fra Mammon, Øyenvitne og ZombieLars. Stewart har vært en viktig del av filmen fra manusstadiet og gjennom «utallige gåturer» i Oslo fant han og Emblem retningen for filmen.

– Det går ofte i at jeg starter på endeløse tankerekker der han høflig påpeker de ideene som han liker, og kommer med videre innspill. Vi dro opp til Ålesund noen ganger året før innspilling, og jeg viste ham bilder. Det var viktig at det ikke ble for “fint”, men han er selv veldig glad i store brutale landskap, så det passet ham perfekt. Vi var tidlig klar over hvor og hvordan filmen skulle se ut, og hvordan vi skulle bruke kamera – statisk og komponert. Etter hvert nedjusterte vi det komponerte, ettersom vi følte det kunne gå på bekostning av realismen i filmen.

– Jeremy var sitt eget kamera- og lyscrew – å kunne stole 100% på at bildene ble optimale var utrolig viktig. Han aksepterte også mine tvangstanker om utsnitt, og ønsket at det visuelle skulle komme så nærme hva jeg hadde sett for meg som mulig. Etter hvert forutså han hvordan jeg ønsket utsnittene og det gikk egentlig helt sømløst. Vi bestemte oss tidlig for å filme i bredt format, og bruke det naturlige sommerlyset mest mulig. Han fikk utrolig mye ut av nesten ingenting.

TYKK STRIE!

Det ser egentlig litt spektakulært ut inne i huset til søsknene også, et hjem som åpenbart har tilhørt noen fra en annen generasjon, med små modifikasjoner gjort av unge voksne.

Huset inneholder det som må være norsk filmhistories tykkeste strietapet! Hvor mye er produksjonsdesign og hvor mye er «ekte vare»?

– Det er faktisk fake strietapet! Medprodusent Maria Kalvø kjente til eierne av et hus som hadde stått tomt noen år og begynt å forfalle, men mye av bestemor-nostalgien var på plass. Etter å ha lett ganske lenge etter inne-locations var det å få filme i dette huset virkelig en av brikkene som måtte på plass for at filmen skulle funke. Men det stod tomt, og vi jobbet med å få det til å virke bebodd, med gamle møbler og gjenstander.

NYTT SKUESPILLERTALENT

Skynd deg sakte har få roller. I sentrum, som Fiona, står debutanten Amalie Ibsen Jensen. Hun er med i hvert eneste bilde, hun spiller gitar og synger, og vi møter henne som omsorgsfull søster, som arbeidstaker og i møter med institusjoner. David Jakobsen spiller autistiske og pleietrengende Tom. Begge skuespillere er lokale, begge tolkningene er naturalistiske og svært troverdige.

– Det gir en ekstra dimensjon å bruke lokale skuespillere, selv om det ikke er noe jeg manisk opptatt av. Det går også på ressurser, og den mangel på tiltrekningskraft for investorer vi har som uerfarne filmskapere. Det var likevel viktig å få en hovedrolle som virkelig kunne bære filmen, og en birolle til å spille autist. Uten mye erfaring som skuespiller og nesten uten øving ble David, som spiller Tom, kastet inn i en meget vanskelig rolle som han løste veldig godt. Amalie tok hovedrollen på strak arm og leverte over all forventning.

Ja, fortell litt om Amalie Ibsen Jensen og samarbeidet med henne.

– Hun har gått skuespillerutdanningen ved Nord Universitet, er del av teaterkompaniet Feil Teater, og har den siste tiden jobbet for Teater Joker, Teatret Vårt, og Nordland Teater. For meg var hun virkelig et funn, og en av flere helt nødvendige brikker som falt på plass for at filmen skulle fungere. På veien ned til Oslo etter innspilling var jeg sikker på å igjen å ha feilet med å lage en film, men “om ikke annet, så har vi fine bilder og ei kommende skuespillerstjerne i hovedrollen.” Hun tok rollen lett, og det gjorde nok at jeg følte meg veldig trygg på at det gikk fint, at jeg kunne stole fullt på henne. Om du spør henne kan det være hun opplevde å ha mindre kontroll med om hun var på riktig spor, men heldigvis stolte hun på at jeg visste hva jeg ville og gjorde. Og det i seg selv er gull verdt. Jeg var veldig opptatt av å få henne til å være roligere, bevege seg mindre og bruke mer tid på “ingenting”. Dette tror jeg fort kan føles litt unaturlig for en skuespiller, men for en film som denne, som har et litt annet lynne, var det viktig.

HAMER OG ÖSTLUND

I tillegg til de sirlige utsnittene av natur og interiør og skuespillernes naturalisme, er bruken av LP-er og kassetter med å skape et særegent univers i Skynd deg sakte. I lydløse sekvenser lytter Fiona til søttitallsmusikk på vinyl, mens Tom bruker en arkaisk ghettoblaster til å høre på gamle opptak om romfart.

– Det handler om nostalgi, og noe jeg ofte ser igjen hos autister – at de finner sine nisjer og holder på dem. Så om Tom fant interesse i verdensrommet og hørte på kassett som veldig ung, er det naturlig at han har holdt fast ved dette senere i livet. Det var alltid en fare for at slikt blir gimmicky, men håpet er å presentere det på en måte som ikke virker billig. Når det gjelder vinyl spiller det også på nostalgi, og på musikkinteressen til Fiona. Men det startet med det sirkulære og fysiske ved ei vinylplate, som forsøksvis er et gjennomgående motiv i filmen.

Skynd deg sakte har blitt sammenlignet med tidlige arbeider av Aki Kaurismäki, Bent Hamer og Ruben Østlund, regissører som også har hatt kreativ innvirkning på Emblem. Den viktigste inspirasjonskilden er imidlertid musikk.

– I utviklingsfasen lager jeg spillelister og fiktive montasjer som passer både i stemning og i tematikk. Ettersom musikk ofte definerer personer, er jeg også opptatt av hvilken musikk karakterene hører på. De har utrolig nok lik musikksmak som meg. Filmatisk tiltrekkes jeg av filmer og filmskapere som tar seg tid, som komponerer bilder og lar seeren delta i hvilken historie som fortelles. Hvordan gode filmskapere setter sammen bilder og scener på er øyeåpnende, og veldig motiverende.

PERSONLIG SANNHET

Filmen handler om modning, om ansvar og omsorg, om to liv som tar nye retninger.

Er Skynd deg sakte en personlig historie?

– Både ja og nei. De store linjene er ikke tatt fra min virkelighet, men detaljer, karakterer, interesser og verdier er direkte påvirket av hva jeg har tenkt, sett og opplevd. Målet var alltid, og er alltid, at det skal oppleves personlig for den som ser. Det er kjempevanskelig og betyr at jeg alltid må prøve finne en personlig sannhet i alle valg som tas.

– Med tanke på min bakgrunn som miljøarbeider, har kanskje den delen av filmen tydeligere personlig påvirkning. Karakteren Tom er en slags miks av personer jeg har jobbet med, og historiene fra pårørende har over tid gått hardt innpå meg. Vi har kanskje verdens beste system for å hjelpe, men det er fortsatt for lite ressurser tilgjengelig, og ofte for vanskelig å få den hjelpen som trengs for både pårørende og personer med psykisk utviklingshemming.

Hva betyr det at filmen er tatt ut til Slamdance og TIFF?

– Jeg er faktisk ikke sikker ennå! De absolutt høyeste målene jeg hadde før produksjonen var å komme inn på en norsk festival, samt Slamdance. Og dette er i den fasen man tror man skal lage verdens beste film. Med tanke på at det er en nullbudsjettsfilm, og at Slamdance er – for meg som er oppfostret på amerikansk indie – en av de viktigste festivalene for slike produksjoner. Jeg håper det kan hjelpe i søknadsprosessen for kommende prosjekter, at produsenter har lyst å lage film med oss, og at fagfolk og skuespillere vil jobbe på de filmene. Og, festivalene betyr at flere ser filmen, som til syvende og sist er et av hovedpoengene med å lage film.


Skynd deg sakte skal delta i hovedkonkurransen for fiksjon på Slamdance. Den blir også en del av det årlige HORISONTER-programmet på TIFF 2019 som «inneholder det beste fra norske og internasjonale filmfestivaler, og premierer på kvalitetsfilm på vei inn i norsk kinodistribusjon».

Norsk debutfilm tatt ut til Slamdance og Tromsø

Norsk debutfilm tatt ut til Slamdance og Tromsø

Den sunnmørske debutantfilmen «Skynd deg sakte» er tatt ut til hovedkonkurransen på den amerikanske indiefestivalen Slamdance og Tromsø internasjonale filmfestival i januar. Det blir en god start på 2019 for 33-årige Anders Emblem fra Ålesund, som har skrevet manus, klippet og regissert.

Foto: Anders Emblem på location under opptakene til «Skynd deg sakte» (foto av Angelique Culvin)

Emblem har studert kommunikasjon i Perth, filmvitenskap på Lillehammer og fullførte nylig en master i medievitenskap ved UiO. Han har bakgrunn som miljøarbeider og har brukt de siste årene på å reise verden rundt. Og på å lage Skynd deg sakte, en bemerkelsesverdig sikker og stilren debut, der han i en drøy time konsentrerer seg mer om følelser og livsforandring enn om ytre handling. Nå er filmen tatt ut til både den amerikanske indiefestivalen Slamdance og Tromsø film festival.

I filmen følger vi så vidt voksne Fiona som har ansvar for en yngre bror med funksjonsvansker. Gjennom noen avgjørende sommermåneder må hun balansere omsorgen for broren med jobben i fergeselskapet og musikalske ambisjoner.

Skynd deg sakte, som ble ferdigstilt i vinter, hadde et cash-budsjett på mildt sagt moderate 50 000 og et crew på 4-6 personer. Den er spilt inn i fotogen og dramatisk sunnmørsnatur, med fjorder, åser, sletter, og lange, rette veier. I en gråere fargepalett og hardere kontraster enn det vi forbinder med nasjonalromantiske bilder fra området. For Emblem var det naturlig å legge filmen til hjemtraktene.

 – Jeg har vokst opp der og nylig flyttet tilbake. Sunnmøre brukes som oftest til vakre og eksotiske kulisser, så det ligger nok også et ønske om å lage andre typer filmer der, hvor naturen kan få en mer naturlig plass som stemningsbygger og meningsskaper. Filmkunsten står i mine øyne veldig svakt i og rundt Ålesund, så om man kan få laget film med lokale fortellinger kan den bli en del av en voksende kulturby, og vise at film er mer enn underholdning.

Hvordan fant du ut at du ville bruke akkurat stedene vi ser i filmen? Hva er ditt eget forhold til disse omgivelsene?

– Det var viktig at hovedkarakterene bodde nær en by, men at det var fysiske barrierer for å komme seg dit. Vi filmet mye på Nordøyene og Haram, nord for Ålesund, der man ser byen fra øyene, den ligger noen timer unna. Dette er steder jeg har vært innom både som ung og som miljøarbeider som voksen. Skjelten i Haram er et område som vender rett mot Norskehavet, med Nordøyene som eneste hinder. Om stedet eller fortellingen kom først, husker jeg faktisk ikke. Veldig ofte er det stedene som trigger bilder og scener, så locations spiller nok også en veldig viktig rolle i utviklingen av manus.

Amalie Ibsen Jensen og David Jakobsen i hovedrollene.

KOMPOSISJON VS REALISME

Skynd deg sakte er fotografert av Jeremy Stewart som har erfaring fra Mammon, Øyenvitne og ZombieLars. Stewart har vært en viktig del av filmen fra manusstadiet og gjennom «utallige gåturer» i Oslo fant han og Emblem retningen for filmen.

– Det går ofte i at jeg starter på endeløse tankerekker der han høflig påpeker de ideene som han liker, og kommer med videre innspill. Vi dro opp til Ålesund noen ganger året før innspilling, og jeg viste ham bilder. Det var viktig at det ikke ble for “fint”, men han er selv veldig glad i store brutale landskap, så det passet ham perfekt. Vi var tidlig klar over hvor og hvordan filmen skulle se ut, og hvordan vi skulle bruke kamera – statisk og komponert. Etter hvert nedjusterte vi det komponerte, ettersom vi følte det kunne gå på bekostning av realismen i filmen.

– Jeremy var sitt eget kamera- og lyscrew – å kunne stole 100% på at bildene ble optimale var utrolig viktig. Han aksepterte også mine tvangstanker om utsnitt, og ønsket at det visuelle skulle komme så nærme hva jeg hadde sett for meg som mulig. Etter hvert forutså han hvordan jeg ønsket utsnittene og det gikk egentlig helt sømløst. Vi bestemte oss tidlig for å filme i bredt format, og bruke det naturlige sommerlyset mest mulig. Han fikk utrolig mye ut av nesten ingenting.

TYKK STRIE!

Det ser egentlig litt spektakulært ut inne i huset til søsknene også, et hjem som åpenbart har tilhørt noen fra en annen generasjon, med små modifikasjoner gjort av unge voksne.

Huset inneholder det som må være norsk filmhistories tykkeste strietapet! Hvor mye er produksjonsdesign og hvor mye er «ekte vare»?

– Det er faktisk fake strietapet! Medprodusent Maria Kalvø kjente til eierne av et hus som hadde stått tomt noen år og begynt å forfalle, men mye av bestemor-nostalgien var på plass. Etter å ha lett ganske lenge etter inne-locations var det å få filme i dette huset virkelig en av brikkene som måtte på plass for at filmen skulle funke. Men det stod tomt, og vi jobbet med å få det til å virke bebodd, med gamle møbler og gjenstander.

NYTT SKUESPILLERTALENT

Skynd deg sakte har få roller. I sentrum, som Fiona, står debutanten Amalie Ibsen Jensen. Hun er med i hvert eneste bilde, hun spiller gitar og synger, og vi møter henne som omsorgsfull søster, som arbeidstaker og i møter med institusjoner. David Jakobsen spiller autistiske og pleietrengende Tom. Begge skuespillere er lokale, begge tolkningene er naturalistiske og svært troverdige.

– Det gir en ekstra dimensjon å bruke lokale skuespillere, selv om det ikke er noe jeg manisk opptatt av. Det går også på ressurser, og den mangel på tiltrekningskraft for investorer vi har som uerfarne filmskapere. Det var likevel viktig å få en hovedrolle som virkelig kunne bære filmen, og en birolle til å spille autist. Uten mye erfaring som skuespiller og nesten uten øving ble David, som spiller Tom, kastet inn i en meget vanskelig rolle som han løste veldig godt. Amalie tok hovedrollen på strak arm og leverte over all forventning.

Ja, fortell litt om Amalie Ibsen Jensen og samarbeidet med henne.

– Hun har gått skuespillerutdanningen ved Nord Universitet, er del av teaterkompaniet Feil Teater, og har den siste tiden jobbet for Teater Joker, Teatret Vårt, og Nordland Teater. For meg var hun virkelig et funn, og en av flere helt nødvendige brikker som falt på plass for at filmen skulle fungere. På veien ned til Oslo etter innspilling var jeg sikker på å igjen å ha feilet med å lage en film, men “om ikke annet, så har vi fine bilder og ei kommende skuespillerstjerne i hovedrollen.” Hun tok rollen lett, og det gjorde nok at jeg følte meg veldig trygg på at det gikk fint, at jeg kunne stole fullt på henne. Om du spør henne kan det være hun opplevde å ha mindre kontroll med om hun var på riktig spor, men heldigvis stolte hun på at jeg visste hva jeg ville og gjorde. Og det i seg selv er gull verdt. Jeg var veldig opptatt av å få henne til å være roligere, bevege seg mindre og bruke mer tid på “ingenting”. Dette tror jeg fort kan føles litt unaturlig for en skuespiller, men for en film som denne, som har et litt annet lynne, var det viktig.

HAMER OG ÖSTLUND

I tillegg til de sirlige utsnittene av natur og interiør og skuespillernes naturalisme, er bruken av LP-er og kassetter med å skape et særegent univers i Skynd deg sakte. I lydløse sekvenser lytter Fiona til søttitallsmusikk på vinyl, mens Tom bruker en arkaisk ghettoblaster til å høre på gamle opptak om romfart.

– Det handler om nostalgi, og noe jeg ofte ser igjen hos autister – at de finner sine nisjer og holder på dem. Så om Tom fant interesse i verdensrommet og hørte på kassett som veldig ung, er det naturlig at han har holdt fast ved dette senere i livet. Det var alltid en fare for at slikt blir gimmicky, men håpet er å presentere det på en måte som ikke virker billig. Når det gjelder vinyl spiller det også på nostalgi, og på musikkinteressen til Fiona. Men det startet med det sirkulære og fysiske ved ei vinylplate, som forsøksvis er et gjennomgående motiv i filmen.

Skynd deg sakte har blitt sammenlignet med tidlige arbeider av Aki Kaurismäki, Bent Hamer og Ruben Østlund, regissører som også har hatt kreativ innvirkning på Emblem. Den viktigste inspirasjonskilden er imidlertid musikk.

– I utviklingsfasen lager jeg spillelister og fiktive montasjer som passer både i stemning og i tematikk. Ettersom musikk ofte definerer personer, er jeg også opptatt av hvilken musikk karakterene hører på. De har utrolig nok lik musikksmak som meg. Filmatisk tiltrekkes jeg av filmer og filmskapere som tar seg tid, som komponerer bilder og lar seeren delta i hvilken historie som fortelles. Hvordan gode filmskapere setter sammen bilder og scener på er øyeåpnende, og veldig motiverende.

PERSONLIG SANNHET

Filmen handler om modning, om ansvar og omsorg, om to liv som tar nye retninger.

Er Skynd deg sakte en personlig historie?

– Både ja og nei. De store linjene er ikke tatt fra min virkelighet, men detaljer, karakterer, interesser og verdier er direkte påvirket av hva jeg har tenkt, sett og opplevd. Målet var alltid, og er alltid, at det skal oppleves personlig for den som ser. Det er kjempevanskelig og betyr at jeg alltid må prøve finne en personlig sannhet i alle valg som tas.

– Med tanke på min bakgrunn som miljøarbeider, har kanskje den delen av filmen tydeligere personlig påvirkning. Karakteren Tom er en slags miks av personer jeg har jobbet med, og historiene fra pårørende har over tid gått hardt innpå meg. Vi har kanskje verdens beste system for å hjelpe, men det er fortsatt for lite ressurser tilgjengelig, og ofte for vanskelig å få den hjelpen som trengs for både pårørende og personer med psykisk utviklingshemming.

Hva betyr det at filmen er tatt ut til Slamdance og TIFF?

– Jeg er faktisk ikke sikker ennå! De absolutt høyeste målene jeg hadde før produksjonen var å komme inn på en norsk festival, samt Slamdance. Og dette er i den fasen man tror man skal lage verdens beste film. Med tanke på at det er en nullbudsjettsfilm, og at Slamdance er – for meg som er oppfostret på amerikansk indie – en av de viktigste festivalene for slike produksjoner. Jeg håper det kan hjelpe i søknadsprosessen for kommende prosjekter, at produsenter har lyst å lage film med oss, og at fagfolk og skuespillere vil jobbe på de filmene. Og, festivalene betyr at flere ser filmen, som til syvende og sist er et av hovedpoengene med å lage film.


Skynd deg sakte skal delta i hovedkonkurransen for fiksjon på Slamdance. Den blir også en del av det årlige HORISONTER-programmet på TIFF 2019 som «inneholder det beste fra norske og internasjonale filmfestivaler, og premierer på kvalitetsfilm på vei inn i norsk kinodistribusjon».

MENY