Like før åndsverkloven skal tre fram fra Stortingets kulturkomité i ny drakt, går diskusjonen om innholdet i loven. Virke Produsentforeningen har på vegne av norske produsenter fått sagt klart fra gjennom høringer og i artikler til folkevalgte og offentligheten at vi trenger en lov som balanserer bruk og vern, slik at det blir mer produksjon og mer å dele blant de involverte. I innspurten består vår jobb i å svare på debatten som går. De fem kunstnerorganisasjonene bak #åndsverkloven2018 jobber etter eget utsagn døgnet rundt blant annet gjennom innlegg og Filmforbundets leder gjør et personifisert angrep på meg. De to innleggene i Rushprint krever et nytt svar.

Symbolsaken i behandlingen av ny åndsverklov er §71 som sier at opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning det er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål. Regjeringen og uavhengige eksperter fastslår at dette er å lovfeste det som er gjeldende ulovfestet rett og de bygger en ny åndsverklov på at det som gjelder fortsatt skal gjelde, og derfor bør dette innarbeides i loven. Andre lovbestemmelser blir enklere å forstå når prinsippet skrives inn i loven.

Det kan høres ut som om det er vinn eller forsvinn for alle og enhver om § 71 blir inntatt eller ikke i loven. Da er det kanskje beroligende for mange av oss at slik er det ikke.

Lovfestinga av denne retten slår først inn når ikke annet er avtalt, og er det noe vi holder på med, så er det å avtale. På vegne av norske film- og TV-produsenter forvalter vi om lag et dusin ulike overenskomster (tariffavtaler), rettighetsavtaler, rammeavtaler, og supplerende klareringsavtaler med norske fagforbund. Disse avtalene trenger ingen klarere lovfesting for å ha sitt eget liv videre.

Vi jobber også mye, men ikke døgnet rundt og vi sover om natta. Vi håper sjølsagt Stortinget ser gjennom kampanjen og overforenklingen i #åndsverkloven2018. Aller helst bør gjeldende rett være nedfelt i loven. Dessuten blir det unødig stor skrivejobb for Stortinget om de må lage merknader som kompenserer gjennom hele loven for at de lar være å ta med §71, særlig lovbestemmelsene om hvordan loven skal tolkes.

Filmforbundets leder spør i et personifisert innlegg mot meg om Urfjell virkelig snakker på vegne av alle produsenter, og svaret på det er kort og greit ja. De står sjølsagt ikke bak Filmforbundets fortegnede bilde av hva jeg hevder på vegne av produsentene, men senest på Virke Produsentforeningens årsmøte sist onsdag sluttet de organiserte produsentene seg enstemmig bak arbeidet for en balansert åndsverklov. Det ville vært en fordel om også representantene for kunstnerne så at vi trenger lovverk som ikke bare verner rettigheter, men som bidrar til at rettigheter faktisk oppstår ved at produksjoner blir til.

Jeg vil oppfordre de ansvarlig bak #åndsverkloven2018 om å ta ansvar for hvilket bilde de skaper i innspurten. Under #åndsverkloven2018 sin fane inviteres kulturinteresserte til å komme på Kunstnernes Hus enten på fest eller til protest idet Stortingets kulturkomité har levert sin innstilling. Invitasjonen deles med proklamasjonen om at norske kunstneres levebrød står på spill. De hevder fremtiden for alle skapende kunstnere i Norge skal avgjøres og at det er stor risiko for at kunstnere ikke får beholde rettighetene sine. Så avslutter de med at alle som lager musikk, skriver tekst, gjør design, lager film, driver med teater eller skaper kunst, kan miste retten til å eie sitt eget arbeid.

Med slik språkbruk piskes egne medlemmer opp til å tro de står i en konflikt så stor at det står om livet. Slik kampanjevirksomhet er skremselspropaganda og bidrar til å svekke tilliten vi er avhengige av mellom folk også etter at ny åndsverklov er vedtatt.

Torbjørn Urfjell, direktør Virke Produsentforeningen