Snakker Urfjell virkelig på vegne av alle norske produsenter?

Snakker Urfjell virkelig på vegne av alle norske produsenter?

Det kan synes som om Urfjell har misforstått hensikten med åndsverksloven, mener Sverre Pedersen i Norsk filmforbund. Snakker han virkelig på vegne av alle norske produsenter når han inntar en sånn kunstnerfiendtlig posisjon, som også går på tvers av EUs opphavsrettsdirektiv?

Foto: Det er mange, ikke bare produsenten, som tar risiko på et filmprosjekt, skriver Pedersen.

Det kan synes som om Urfjell i sitt innlegg på rushprint.no har misforstått hensikten med Åndsverksloven; for denne må sees både i forhold til norsk og nordisk rettstilstand, EUs revidering av opphavsrettsdirektivet og de klare politiske signalene som kom fra Kulturdepartementet da de sendte dette utkastet til den nye loven på høring:

«Et hovedmål med åndsverkloven – både gjeldende og ny lov – er å sikre rettighetshaverne inntekter. Loven er et sentralt virkemiddel for regjeringens mål om at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet, og at det legges til rette for investeringer i kreativt innhold.»

Dessverre ble Kulturdepartementets gode og gjennomarbeidede utkast endret på vesentlige punkter, slik at lovforslaget Stortinget nå behandler, er betydelig svekket i kunstnernes disfavør, stikk i strid med lovens målsetning. Denne svekkelsen av kunstnernes vern i lovutkastet mener vi strider både mot nåværende rettstilstand og mot det opphavsrettsdirektivet som nå er til behandling i EU og som Norge automatisk må implementere i norsk lov etter at det er vedtatt i EU.

Kunstnerfiendtlig posisjon

For det er jo ikke riktig som Urfjell her skriver: «Produsenten er den første som tar risiko og reiser finansieringen av budsjettet.» I veldig mange prosjekter har både manusforfatter og regissør, som i noen av prosjektene også er en og samme person, investert både tid og ressurser i utviklingen av historien før produsenten kobles inn. I mange andre prosjekter er det en skjønnlitterær eller faglitterær forfatter som har tatt risikoen og skrevet boken som er det litterære forelegget til filmverket. Og i tillegg investerer skaperne sitt engasjement og sin videre karriere i hvert eneste prosjekt de går inn i. Fallhøyden kan være stor og dermed også risikoen.

Vi i Filmforbundet lurer på om Urfjell virkelig snakker på vegne av alle norske produsenter når han inntar en sånn kunstnerfiendtlig posisjon i sin holdning til utformingen av den reviderte åndsverksloven. For vi er overbeviste om at produsentene har samme behov for å verne og beholde rettigheter i møte med det sterke presset fra kringkastere og distributører som krever fullt erverv av alle rettigheter i møte med produsenter og kunstnere. Erfaringene de siste 6-7 årene viser jo at produsentene ikke klarer å motstå «buy out»-kravene fra kringkasterne. Dermed er det faktisk rimelig å hevde at kunstnernes krav også hjelper produsentene til å sikre deres rettigheter og posisjon i verdikjeden.

EU viser vei

Vi opplever også at Urfjell blander kortene når han hevder at kunstnerne må være fornøyd med lønnen de mottar når de skaper åndsverk og at denne også bør aksepteres som vederlag for ervervet av rettighetene de har skapt. For det er masse dokumentasjon fra det siste tiåret som dokumenterer at lønns- og levekårene til kunstnerne plasserer dem som lavtlønnsgrupper og at det store flertallet av dem ender opp som minstepensjonister. Vi er opptatt av at lønnen er lønn for arbeid, mens opphavsretten og den medfølgende retten til vederlag kan beskrives som et suksessvederlag, der kunstnerne skal ha en bit av kaken, hver gang det de har skapt danner grunnlag for nye inntekter. Det er også i tråd med det EU nå er i ferd med å beslutte i sin revisjon av opphavsrettsdirektivet.

Urfjell hevder også at: «Organisasjonenes krav om at vederlaget skal kunne reforhandles etter at kontraktene er inngått bidrar til å øke risikoen for de som skal finansiere produksjonen og svekker viljen til å gå inn i prosjekter.»

Også på dette området er det faktisk EU som viser vei. Opphavsrettsdirektivets artikkel 14 til 16 omhandler de problemstillingene kunstnerorganisasjonene kjemper for å få inn i åndsverksloven. Og i lys av at disse prinsippene, som Urfjell hevder vil føre til at det ikke lenger vil være produsenter og finansiører som vil investere i et filmverk, undrer vi oss over at norske produsenter og finansiører har en helt annen virkelighet enn det deres europeiske kollegaer kan leve godt med.

Å svekke vernet i åndsverksloven 

Den europeiske regiorganisasjonen FERA og dramatikerorganisasjonen FSE har denne vinteren gjennomført en omfattende undersøkelse av lønns- og arbeidsvilkårene for filmskapere i Europa, og denne dokumenterer at det står dårlig til for skaperne. Det er universitetet i Gent, Belgia, som har utført undersøkelsen. Og det er jo nettopp ambisjonen om å sikre levelige lønns- og inntektsforholdene til kunstnerne åndsverksloven og opphavsdirektivet skal bidra til å skape. Det må jo i høyeste forstand også være i produsentenes interesse?

Kunstnerne i Norge og Europa står sammen i kampen for å sikre et lovverk som gir vern til rettighetshaverne og rimelig vederlag når det de skaper blir utnyttet i næringsvirksomhet. Mener Urfjell at produsentene innen film-, TV- og spillsektor skal kreve endring i den norske og europeiske rettstilstanden som vil påvirke alle kunstfelt og svekke alle kunstneres rett til vern av sine rettigheter og rett til rimelig vederlag? Og mener Urfjell at produsentene er tjent med å distansere seg fra kunstnerne på den måten han framfører i sin argumentasjon?

Urfjells organisasjon, Virke Produsentforeningen, er medlem i Norwaco og henter vederlag fra de midlene Norwaco innkrever. Tror Urfjell at Norwaco, Gramo, TONO, Kopinor og BONO ikke vil svekkes dersom produsentene, kringkasterne og distributørene får gjennomslag for sine krav? Og hvordan mener han at de kollektive rettighetsordningene kan styrkes og beskyttes dersom vernet i åndsverksloven svekkes slik han argumenterer for?

Det er viktig og bra med debatt, men det vil styrke debatten dersom den føres på et mer faktabasert grunnlag. Dersom film- og TV-bransjen i Europa kan leve med det opphavsrettsdirektivet EU kommisjonen fremmet i 2016, hva er det da som tilsier at det samme regelverket vil gjøre det umulig å få noen til å investere i bransjen vår i Norge, Urfjell?

Sverre Pedersen er forbundsleder i Norsk filmforbund

Snakker Urfjell virkelig på vegne av alle norske produsenter?

Snakker Urfjell virkelig på vegne av alle norske produsenter?

Det kan synes som om Urfjell har misforstått hensikten med åndsverksloven, mener Sverre Pedersen i Norsk filmforbund. Snakker han virkelig på vegne av alle norske produsenter når han inntar en sånn kunstnerfiendtlig posisjon, som også går på tvers av EUs opphavsrettsdirektiv?

Foto: Det er mange, ikke bare produsenten, som tar risiko på et filmprosjekt, skriver Pedersen.

Det kan synes som om Urfjell i sitt innlegg på rushprint.no har misforstått hensikten med Åndsverksloven; for denne må sees både i forhold til norsk og nordisk rettstilstand, EUs revidering av opphavsrettsdirektivet og de klare politiske signalene som kom fra Kulturdepartementet da de sendte dette utkastet til den nye loven på høring:

«Et hovedmål med åndsverkloven – både gjeldende og ny lov – er å sikre rettighetshaverne inntekter. Loven er et sentralt virkemiddel for regjeringens mål om at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet, og at det legges til rette for investeringer i kreativt innhold.»

Dessverre ble Kulturdepartementets gode og gjennomarbeidede utkast endret på vesentlige punkter, slik at lovforslaget Stortinget nå behandler, er betydelig svekket i kunstnernes disfavør, stikk i strid med lovens målsetning. Denne svekkelsen av kunstnernes vern i lovutkastet mener vi strider både mot nåværende rettstilstand og mot det opphavsrettsdirektivet som nå er til behandling i EU og som Norge automatisk må implementere i norsk lov etter at det er vedtatt i EU.

Kunstnerfiendtlig posisjon

For det er jo ikke riktig som Urfjell her skriver: «Produsenten er den første som tar risiko og reiser finansieringen av budsjettet.» I veldig mange prosjekter har både manusforfatter og regissør, som i noen av prosjektene også er en og samme person, investert både tid og ressurser i utviklingen av historien før produsenten kobles inn. I mange andre prosjekter er det en skjønnlitterær eller faglitterær forfatter som har tatt risikoen og skrevet boken som er det litterære forelegget til filmverket. Og i tillegg investerer skaperne sitt engasjement og sin videre karriere i hvert eneste prosjekt de går inn i. Fallhøyden kan være stor og dermed også risikoen.

Vi i Filmforbundet lurer på om Urfjell virkelig snakker på vegne av alle norske produsenter når han inntar en sånn kunstnerfiendtlig posisjon i sin holdning til utformingen av den reviderte åndsverksloven. For vi er overbeviste om at produsentene har samme behov for å verne og beholde rettigheter i møte med det sterke presset fra kringkastere og distributører som krever fullt erverv av alle rettigheter i møte med produsenter og kunstnere. Erfaringene de siste 6-7 årene viser jo at produsentene ikke klarer å motstå «buy out»-kravene fra kringkasterne. Dermed er det faktisk rimelig å hevde at kunstnernes krav også hjelper produsentene til å sikre deres rettigheter og posisjon i verdikjeden.

EU viser vei

Vi opplever også at Urfjell blander kortene når han hevder at kunstnerne må være fornøyd med lønnen de mottar når de skaper åndsverk og at denne også bør aksepteres som vederlag for ervervet av rettighetene de har skapt. For det er masse dokumentasjon fra det siste tiåret som dokumenterer at lønns- og levekårene til kunstnerne plasserer dem som lavtlønnsgrupper og at det store flertallet av dem ender opp som minstepensjonister. Vi er opptatt av at lønnen er lønn for arbeid, mens opphavsretten og den medfølgende retten til vederlag kan beskrives som et suksessvederlag, der kunstnerne skal ha en bit av kaken, hver gang det de har skapt danner grunnlag for nye inntekter. Det er også i tråd med det EU nå er i ferd med å beslutte i sin revisjon av opphavsrettsdirektivet.

Urfjell hevder også at: «Organisasjonenes krav om at vederlaget skal kunne reforhandles etter at kontraktene er inngått bidrar til å øke risikoen for de som skal finansiere produksjonen og svekker viljen til å gå inn i prosjekter.»

Også på dette området er det faktisk EU som viser vei. Opphavsrettsdirektivets artikkel 14 til 16 omhandler de problemstillingene kunstnerorganisasjonene kjemper for å få inn i åndsverksloven. Og i lys av at disse prinsippene, som Urfjell hevder vil føre til at det ikke lenger vil være produsenter og finansiører som vil investere i et filmverk, undrer vi oss over at norske produsenter og finansiører har en helt annen virkelighet enn det deres europeiske kollegaer kan leve godt med.

Å svekke vernet i åndsverksloven 

Den europeiske regiorganisasjonen FERA og dramatikerorganisasjonen FSE har denne vinteren gjennomført en omfattende undersøkelse av lønns- og arbeidsvilkårene for filmskapere i Europa, og denne dokumenterer at det står dårlig til for skaperne. Det er universitetet i Gent, Belgia, som har utført undersøkelsen. Og det er jo nettopp ambisjonen om å sikre levelige lønns- og inntektsforholdene til kunstnerne åndsverksloven og opphavsdirektivet skal bidra til å skape. Det må jo i høyeste forstand også være i produsentenes interesse?

Kunstnerne i Norge og Europa står sammen i kampen for å sikre et lovverk som gir vern til rettighetshaverne og rimelig vederlag når det de skaper blir utnyttet i næringsvirksomhet. Mener Urfjell at produsentene innen film-, TV- og spillsektor skal kreve endring i den norske og europeiske rettstilstanden som vil påvirke alle kunstfelt og svekke alle kunstneres rett til vern av sine rettigheter og rett til rimelig vederlag? Og mener Urfjell at produsentene er tjent med å distansere seg fra kunstnerne på den måten han framfører i sin argumentasjon?

Urfjells organisasjon, Virke Produsentforeningen, er medlem i Norwaco og henter vederlag fra de midlene Norwaco innkrever. Tror Urfjell at Norwaco, Gramo, TONO, Kopinor og BONO ikke vil svekkes dersom produsentene, kringkasterne og distributørene får gjennomslag for sine krav? Og hvordan mener han at de kollektive rettighetsordningene kan styrkes og beskyttes dersom vernet i åndsverksloven svekkes slik han argumenterer for?

Det er viktig og bra med debatt, men det vil styrke debatten dersom den føres på et mer faktabasert grunnlag. Dersom film- og TV-bransjen i Europa kan leve med det opphavsrettsdirektivet EU kommisjonen fremmet i 2016, hva er det da som tilsier at det samme regelverket vil gjøre det umulig å få noen til å investere i bransjen vår i Norge, Urfjell?

Sverre Pedersen er forbundsleder i Norsk filmforbund

MENY