Med en CV som spenner fra Unni Lindell-adaptasjonen Honningfellen  i 2008–09, via kinofilmene Hodejegerne (2011) og 90 minutter (2012), til de nyere TV-storsatsningene Okkupert (2015–17) og Valkyrien (2017) har Bjerch-Andresen uten tvil vært toneangivende for det visuelle uttrykket til mye moderne norsk krim og spenning.

Det kan kanskje være lett å få inntrykk av at hun har søkt seg til disse sjangrene. Men selv tror den Oslo-baserte produksjonsdesigneren det er ganske tilfeldig at hun har endt opp med såpass mange spenningsrettede dramaer.

– Jeg kunne gjerne prøvd meg på helt andre ting også – kanskje noe innen science fiction, eller kostymedrama fra 1800-tallet. Men det produseres rett og slett mye krim og spenningsdrama for tiden, så det er vel ikke så rart at det har blitt en del av det.

 Hvordan ble du først interessert i produksjonsdesign og begynte å jobbe med det?

– Jeg hadde jobbet i noen år som koordinator og produksjonsleder for et reklamefilmselskap, og hadde hele tiden hatt en spesiell interesse for de visuelle oppgavene. Jeg begynte med å gjøre små kostymejobber på våre egne produksjoner, så ble det mer og mer av kostymeoppdragene. Etter hvert ville jeg aller helst jobbe med kostyme eller scenografi – ikke produksjonsledelse og den typen koordinering. Det var noen som mente jeg hadde talent for dette, og som viste at de hadde troen på meg. Det betydde mye, og dermed fortsatte denne utviklingen. Etter hvert fant jeg ut at det jeg ville jobbe med var å formidle konsepter som regi har tenkt ut, og oversette det til et helhetlig visuelt uttrykk.

Prisvinnende produksjonsdesign

Det å realisere andres konsepter til et ferdigutviklet visuelt univers på lerretet kan til tider by på noen særegne utfordringer. Bjerch-Andresen syns at den mest utfordrende produksjonen for hennes del hittil var kinofilmen Hodejegerne.

– Den var utfordrende fordi det var den første spillefilmen jeg gjorde, og derfor var det mye jeg måtte lære underveis. Jeg følte at regissøren hadde tatt en sjanse da han ansatte meg som produksjonsdesigner, så det var veldig viktig for meg å levere.

Levere gjorde hun, og ble belønnet for arbeidet med Kanonprisen for beste produksjonsdesign i 2012. På Göteborg Filmfestival vant hun senere prisen Scandinavian Locations Award, for Svenskjävel i 2015. I juryuttalelsen fra festivalen sto følgende:

«Vinneren av Scandinavian Locations Award har klart å vise oss en ny og overraskende side ved et sted. Det sterke portrettet av byen skaper en brutal kontrast til den søvnige forstaden og det naturskjønne fjordlandskapet, og lar hvert enkelt bilde i filmen spille en sterk visuell rolle i en svært rørende historie.”

I 2017 fulgte Gullruten for beste produksjonsdesign, denne gangen for NRK-serien Valkyrien. Prisen ble delt med Merete Boström, og Bjerch-Andresen er opptatt av å understreke hvor avgjørende det bakenforliggende samarbeidet er for hver pris og utmerkelse.

– Det hjelper ikke å bare ha godt produksjonsdesign hvis man ikke har gode, flinke og dedikerte folk i hele resten av prosjektet man jobber på. Da er det umulig å få til et bra resultat. Jeg har vært veldig heldig som har fått jobbe med høyst kompetente folk, ikke minst på de prosjektene som har vunnet disse prisene.

Felles visjon gir frihet

Allikevel er det nå en gang Bjerch-Andresens navn som står på de tre prisene. Det er med andre ord liten tvil om at hun er en verdifull ressurs, med gode og effektive metoder for å forme de filmatiske omgivelsene i en fortelling, som legges merke til i miljøet. Hva vil hun selv fremheve ved disse tre produksjonene?

– Det de tre har til felles for min del er at jeg var godt involvert i det kreative forarbeidet, sammen med regi og foto. Vi fikk tid sammen til å utvikle det visuelle universet som skal bygge opp under historien som fortelles og karakterene som fins i den. Det var tid til å snakke mye sammen om karakterene, slik at vi fikk en felles forståelse av hvem de skulle være, og hva det var vi skulle formidle. Det er utrolig tilfredsstillende å kjenne at man jobber med samme mål og med en felles visjon, samtidig som man har frihet til å handle selvstendig. I en sånn setting blir jeg tryggere, og tør å utfolde meg mer.

Samarbeidet og dialogen med regissør er avgjørende i den tidlige fasen av en produksjon, ifølge Bjerch-Andresen.

– Det viktigste jeg gjør helt i begynnelsen er å lese manus – mange ganger. Jeg tilbringer så mye tid som mulig sammen med regissøren, for å bli kjent med karakterene vi sammen skal bringe til liv. Jeg vil finne ut hvem sin historie det er vi skal fortelle. Mens jeg er i den prosessen, leter jeg etter inspirasjon flere andre steder. Jeg ser for eksempel etter personer jeg blir inspirert av i andre filmer eller TV-serier. Det kan begynne med en enkelt farge, og så spre seg til et mer helhetlig uttrykk gjennom moodboards. Så utvikler det seg videre derfra til et ferdig konsept.

 Har du noen egne «kjepphester» når du jobber med produksjonsdesign, eller noen slags signatur i det visuelle uttrykket som man kan legge merke til?

– Jeg mener rett og slett at kvalitet syns på film, og jeg prøver å bruke norske designere og kunstnere så mye som mulig. En slags kjepphest er kanskje at det visuelle konseptet ikke skal stå i veien for karakterene eller historien, det vil være mot sin hensikt.

Faglig utvikling

I et blogginnlegg fra 2012, før de fleste av de større produksjonene hun har jobbet på, skrev Bjerch-Andresen at hun «elsker å få lavbudsjettsproduksjoner til å se svære ut». Hvordan oppnår hun det?

– Hehe, det er jo et godt salgsargument! Det var rundt den tiden at video og digitale formater holdt på å ta helt over for gammeldags film. Vi jobbet mye med kontrastene, og hvilke fargepaletter som fungerte best på disse formatene. Jeg var god på å få det til å se ut som film. Jeg vil si at jeg fortsatt er god på å velge noen få, eksklusive elementer å sette i fokus, og bygge opp rundt det sentrale med flere mindre midler.

Som felt har produksjonsdesign – tidligere stort sett kalt scenografi – utviklet seg mye de siste årene, og blitt mer anerkjent som en egen og viktig fagfunksjon. Siden Bjerch-Andresen har jobbet med dette i over ti år, spør jeg om hun har sett noen spesiell utvikling for yrket i løpet av den tiden.

– Bare det at vi bruker tittelen produksjonsdesigner i Norge, er ganske nytt. Her har vi tradisjoner for å ha ganske få fagfunksjoner i produksjonsdesignavdelingen. Det gjør at vi blir veldig fleksible. Samtidig har produksjonene våre også vokst enormt i omfang i den tiden jeg har vært aktiv – så jeg kunne ønske vi kunne utvikle flere spesifiserte fagfunksjoner.

Den siste tiden har kjønnsbalanse og kjønnspolitikk i filmbransjen, både internasjonalt og her i Norge, vært et hett diskusjonstema. Som ellers i arbeidslivet er det ofte visse felt eller fagfunksjoner som er mer kvinne- eller mannsdominerte enn andre. Hvordan er situasjonen innen produksjonsdesign?

– Da jeg begynte i feltet var kjønnsbalansen veldig annerledes, og det var fortsatt ganske mannsdominert. Jeg er ikke sikker på hvordan balansen er nå, men den har jevnet seg ut en del. Jeg tror nok det at man nå kan ta en målrettet fagutdannelse i Norge har hatt en påvirkning her.

Samme dag som dette intervjuet ferdigstilles, har Bjerch-Andresen blitt ferdig med en ny spillefilm, Tea – med Tuva Novotny i registolen.

– I tillegg er jeg involvert i en ny norsk TV-serie sammen med en dansk produksjonsdesigner. Det blir en ganske hektisk avslutning på året, for vi har opptaksstart i slutten av januar.