#stilleforopptak er en nødvendig reaksjon på holdninger og praksis i bransjen som måtte komme. Malin Rebekka Bakken mottok grove trusler da hun skrev en replikk til min Ytring på NRK. Om noen av oss føler behov for å nyansere akkurat nå, er det åpenbart dårlig timing, skriver Arne Berggren.
Ytringen jeg hadde på NRK forleden om #metoo og seksualisering i mediebransjene, fikk til dels sterke reaksjoner, det kom mange heiarop, men de sterkeste reaksjonene slo bare fast at jeg var en nok en mann som ville bagatellisere overgrep mot kvinner. Jeg har forsøkt å diskutere videre på sosiale medier, og engasjementet er stort, men man blir stort sett bare stående i en polariseringsmyr av heiarop og avskyerklæringer som ikke gjør noen klokere. Dårlig tekst eller timing eller begge deler.
Det er ingen tvil om at overgrep er blitt feid under teppet i Norge, også, og i likhet med de fleste i bransjen, har jeg også lest meg gjennom hendelsene beskrevet under #stilleforopptak og gjengitt i Aftenposten. Jeg har ennå ikke møtte noen i bransjen som sier at de ikke tror på dette, og ja, jeg kjenner igjen og har hørt om noe av det som er beskrevet – ledere i bransjen som sier noe annet, vil jeg påstå juger.
Jeg tror det er klokt å holde fast ved anonymiseringen, i det store og hele. Mange av sakene som ble gjengitt i Aftenposten er åpenbart i gråsoner, selv om de viser ekkel, uønsket og ekstremt problematisk adferd fra menn. Jeg tror det er riktig å gå på selskapene der dette har skjedd og hvor det finnes et mønster, og jeg synes man må kunne kjøre ledere som har vist unnfallenhet hardt, men outing av mulige overgripere, er jeg fortsatt skeptisk til, selv om nettopp outingen i USA har vært helt nødvendig for å få ballen til å rulle.
Jeg møtte en kollega i går som var glad for #metoo fordi han selv hadde en datter på vei inn i bransjen. Jeg tror det er et viktig poeng, kanskje det aller viktigste; unge folk, både gutter og jenter, blir langt mer bevisste rundt hva som er akseptabel adferd, jenter lærer å sette sine egne grenser og unngå situasjoner som kan være en felle eller føre til noe ubehagelig.
Det er et åpenbart generasjonskifte, og særlig menn og kvinner av seksti- og søttitallet, bør rette fingeren mot oss selv før vi eventuelt retter den mot andre, særlig vi som er ledere i denne bransjen, både kvinner og menn. Det er mange glasshus, vi er mange som helt sikkert kunne vært mer bevisste og gjort mer. At litt hysteri og paranoia brer seg akkurat nå, er prisen bransjen må betale for ledere som har vært for unnfallende eller vendt ansiktet vekk.
Norsk Filmforbund og Virke Produsentforeningen jobber med viktige tiltak mot seksuell trakassering. Foreningene kommer sent, men veldig godt på banen og #stilleforopptak vil bidra til at dette arbeidet går enda raskere.
Inntil videre er det viktig å ta høyde for, helt åpenbart, at de fleste menn kan vise seg å være noen svin. Nyansene kan vi jo eventuelt diskutere senere og i mer egnede fora.
Arne Berggren er produsent og serieskaper i Shuuto og Arctic Wonder.
#stilleforopptak er en nødvendig reaksjon på holdninger og praksis i bransjen som måtte komme. Malin Rebekka Bakken mottok grove trusler da hun skrev en replikk til min Ytring på NRK. Om noen av oss føler behov for å nyansere akkurat nå, er det åpenbart dårlig timing, skriver Arne Berggren.
Ytringen jeg hadde på NRK forleden om #metoo og seksualisering i mediebransjene, fikk til dels sterke reaksjoner, det kom mange heiarop, men de sterkeste reaksjonene slo bare fast at jeg var en nok en mann som ville bagatellisere overgrep mot kvinner. Jeg har forsøkt å diskutere videre på sosiale medier, og engasjementet er stort, men man blir stort sett bare stående i en polariseringsmyr av heiarop og avskyerklæringer som ikke gjør noen klokere. Dårlig tekst eller timing eller begge deler.
Det er ingen tvil om at overgrep er blitt feid under teppet i Norge, også, og i likhet med de fleste i bransjen, har jeg også lest meg gjennom hendelsene beskrevet under #stilleforopptak og gjengitt i Aftenposten. Jeg har ennå ikke møtte noen i bransjen som sier at de ikke tror på dette, og ja, jeg kjenner igjen og har hørt om noe av det som er beskrevet – ledere i bransjen som sier noe annet, vil jeg påstå juger.
Jeg tror det er klokt å holde fast ved anonymiseringen, i det store og hele. Mange av sakene som ble gjengitt i Aftenposten er åpenbart i gråsoner, selv om de viser ekkel, uønsket og ekstremt problematisk adferd fra menn. Jeg tror det er riktig å gå på selskapene der dette har skjedd og hvor det finnes et mønster, og jeg synes man må kunne kjøre ledere som har vist unnfallenhet hardt, men outing av mulige overgripere, er jeg fortsatt skeptisk til, selv om nettopp outingen i USA har vært helt nødvendig for å få ballen til å rulle.
Jeg møtte en kollega i går som var glad for #metoo fordi han selv hadde en datter på vei inn i bransjen. Jeg tror det er et viktig poeng, kanskje det aller viktigste; unge folk, både gutter og jenter, blir langt mer bevisste rundt hva som er akseptabel adferd, jenter lærer å sette sine egne grenser og unngå situasjoner som kan være en felle eller føre til noe ubehagelig.
Det er et åpenbart generasjonskifte, og særlig menn og kvinner av seksti- og søttitallet, bør rette fingeren mot oss selv før vi eventuelt retter den mot andre, særlig vi som er ledere i denne bransjen, både kvinner og menn. Det er mange glasshus, vi er mange som helt sikkert kunne vært mer bevisste og gjort mer. At litt hysteri og paranoia brer seg akkurat nå, er prisen bransjen må betale for ledere som har vært for unnfallende eller vendt ansiktet vekk.
Norsk Filmforbund og Virke Produsentforeningen jobber med viktige tiltak mot seksuell trakassering. Foreningene kommer sent, men veldig godt på banen og #stilleforopptak vil bidra til at dette arbeidet går enda raskere.
Inntil videre er det viktig å ta høyde for, helt åpenbart, at de fleste menn kan vise seg å være noen svin. Nyansene kan vi jo eventuelt diskutere senere og i mer egnede fora.
Arne Berggren er produsent og serieskaper i Shuuto og Arctic Wonder.
