– Vi er klare for ”Filmløftet 2.0”

– Vi er klare for ”Filmløftet 2.0”

– Vi er klare for å rykke inn med en ny kulturminister for å ta det neste steget i filmpolitikken, sier Arild Grande, mediepolitiske talsmann i Arbeiderpartiet. Her presenterer han partiets visjoner for et ”Filmløftet 2.0”.

Foto: Scanpix

Det har aldri vært noen tvil om at Arbeiderpartiet har villet mer enn de fleste andre partiene når det kommer til filmfeltet. Mens kjepphesten til den nåværende regjeringen har vært å få mer privat kapital inn i norsk film, slik at den kan greie seg bedre uten offentlige midler og statlig inngripen, ønsker AP å øke tilskuddene og det statlige engasjementet. Sist gang AP var i posisjon førte det til den mest omfattende satsingen på filmproduksjon siden Annen verdenskrig. Det bidro til en markant vekst og revitalisering av den norske spillefilmen. Men nå er det på tide å gå videre med den helhetlige filmsatsingen til også å omfatte dramaproduksjon, erklærer Arild Grande, mediepolitisk talsmann i AP. Kall det gjerne Filmløftet 2.0, sier han med henvisning til Veiviseren for den norske filmsatsingen fra 2007. AP har vært i dialog med bransjens aktører gjennom hele perioden den har sittet i opposisjon. Det har gitt partiet muligheten til å ta en ny gjennomgang av film- og kulturpolitikken, forteller Grande.

– Vi lanserer et nytt Filmløftet der vi har satt av plass til et eget kapittel i programmet om film og dramaserier. Vi er klare for å rykke inn med en ny kulturminister for å ta det neste steget i filmpolitikken. Og da blir dramaserier viktig, ikke minst fordi vi ser at der står produksjonsmiljøet på terskelen til et gjennombrudd som vi så innen spillefilmen. Det er ikke bare snakk om internasjonal oppmerksomhet, men nye arbeidsplasser og ikke minst gode opplevelser for publikum. Men for å kunne utnytte denne synligheten må det offentlige sette inn et ekstra støt. Det handler om å innrette støtteordningene slik at dramaserier kommer mer i betraktning, og at vi får maksimalt ut av insentivordningen. Vi må legge til rette for at penger også kan komme fra nye aktører, gjennom et større medfinansieringsansvar og internasjonal coproduksjon. Det er en lang rekke tiltak vi tar til orde for.

AP vil pålegge strømmeaktørene et medfinansieringsansvar. Med tvang, om nødvendig.

Vil bli hardere i klypa

Noe av det mest radikale er arbeidet med å få strømmeaktørene til å forplikte seg til å reinvestere i norsk film- og dramaproduksjon. Begge kulturministrene i den nåværende regjeringen har tatt initiativ til samtaler mellom bransjen og strømmeaktørene – noe som ledet til en enighet om at man er grunnleggende uenig. AP vil bli hardere i klypa enn den nåværende regjeringen om partene ikke kommer til enighet, lover Grande.

– Ja, vi ser for oss at en ny kulturminister vil ha et helt annet tempo i den saken. Vi kan komme til å sette en frist for når partene bør bli enige. Og klarer man ikke det, så innfører vi en ordning der man blir pålagt et medfinansieringsansvar.

Grande og AP har hentet inspirasjon fra det belgiske støttesystemet der strømmeaktørene kan velge om de aktivt vil investere i en produksjon eller om de vil betale inn til et filmfond.

– Om vi får dette på plass, så blir det snakk om betydelige summer som kan gå inn til produksjon av nytt norsk innhold. Det er bare rett og rimelig at aktører som tjener penger på norsk innhold også bidrar til at det skapes nytt innhold.

Grande har ikke diskutert dette grundig nok med potensielle støttepartier, men vet nok til å kunne fastslå at interessen er der.

– Jeg tror det er mange som vil være nysgjerrige på en slik mulighet til å øke inntektene til produksjon. Det første sporet må være en god dialog med bransjen om dette, slik at en løsning blir riktig utformet. Det som er sikkert er at om vi overlater dette til strømmeaktørene og bransjen alene, så vil det ikke skje noen verdens ting. Og det er der dagens kulturminister har vært for svak.

På terskelen til noe stort

Da de rødgrønne i første tiåret av 00-tallet økte tilskuddene til filmfeltet var timingen sjeldent god: bransjen var i sterk vekst og en ny generasjon filmarbeidere gikk ut av Den norske filmskolen. Det førte til bedre filmer og høyere markedsandel. Grande mener dramaformatet befinner seg i en tilsvarende situasjon i dag.

– Det er en voksende nysgjerrighet og entusiasme, både hjemme og ute, for norske dramaserier. Og Skam er blitt et internasjonalt fenomen som har overgått alle forventninger. Om vi klarer å få til et tilsvarende samspill – der bransjen og publikum trekker i samme retning sammen med politiske insentiver fra regjeringen – så kan vi stå på terskelen til noe stort.

En vesentlig årsak til dramaserienes framgang er at også de øvrige tv-kanalene, og særlig TV2, har involvert seg i produksjon. Nå ser vi også at ViaPlay og HBO Nordic har ambisiøse planer. Men tv-kanalenes engasjement er ikke skrevet i sten, og TV2 har til tider gitt uklare signaler om hva de vil. Grande mener vi må legge til rette for at TV2 ser verdien av å være med videre.

– Vi må sikre deres deltakelse gjennom de ordningene vi har på almennkringkastingsområdet. Vi stiller krav til NRK. Men også avtalen om kommersiell almennkringkasting må inneholde et ansvar overfor serieproduksjon. Inntil nylig innebar avtalen med TV2 at de skulle bidra med 10-11 millioner kroner årlig til film og serieproduksjon. Men den forpliktelsen fjernet jo regjeringen, noe som har bidratt til å svekke satsingen. Derfor må denne ordningen gjeninnføres. Men først og fremst må vi øke tilskuddet til serieproduksjon, slik at det blir mer attraktivt å investere i det.

– Vi vil stille forventninger om et sterkere mangfold foran og bak kamera hvis skattebetalerne skal bidra med mer. Foto: Okkupert 2

Mellom børs og katedral

For inneværende årsbudsjett foreslo AP 40 millioner mer til produksjonsfondet, uavhengig av format.

– Etterhåndsstøtten bør ligge utenfor NFIs filmfond. Vi har sett for ofte at de store kinosuksessene tar så mye av denne støtten at serieproduksjonene blir satt på vent, til neste budsjettår. Der må vi foreta oss noe for å styrke serienes stilling.

Den nåværende regjeringen har vært opptatt av å stimulere til mer bærekraftige produksjonsselskaper. Grande mener at en løsning er å få opp volumet.

– Selskapene trenger en kontinuerlig produksjon, og helst mange samtidig. Derfor er det misforstått å ta til orde for en styrking, men samtidig kutte i bevilgningene, slik regjeringen gjorde tidlig i sin periode. Det lave nivået har vedvart og bidratt til at det er blitt vanskeligere å få med private aktører.

En annen ordning som trenger oppgradering, er insentivordningen.

– Potten må bli større og flyttes over til næringsdepartementet. Den burde utvikles til å bli rettighetsfestet som gjør det mer forutsigbart for de som søker midler fra ordningen.

Det har tatt tid for AP å se næringsverdien i film- og dramaproduksjon, erkjenner Grande. Men der er ikke AP alene.

– Jeg tror de fleste politiske partiene har nølt litt i forhold til disse to sidene ved film – som både kunstuttrykk og næring. Vi har alle brukt for lang tid på å innse det store næringspotensialet i tilknytning til arbeidsplasser og reiseliv.

Men nettopp fordi film er kunst, kultur og mangfold, så er det viktig at ikke bare de store publikumsfilmene får gjennomslag, men at det er rom for variasjon i repertoaret. Næringsaspektet må ikke få ta overhånd.

– Vi vil stille forventninger om et sterkere mangfold foran og bak kamera hvis skattebetalerne skal bidra med mer. Og der synes jeg norsk dramaproduksjon har bidratt positivt med nye kvinnelige serieskapere og regissører. Det virker også som serieproduksjon gir mer stabile arbeidsplasser og lengre kontinuitet for flere.

– Regionene trenger flere insentiver

Grande mener vi også må utvikle konsulentordningen, slik at det ”blir mer rom for filmkunsten”. Han ser at enkelte typer filmer sliter på kino, som de mellomstore og små kvalitetsfilmene. Han ser likevel ingen grunn til at vi skal lage færre barne- og familiefilmer. De har vært en garantist for høy markedsandel hjemme, og vil fortsatt være viktige.

– Jeg tror dessuten at vi kan markere oss sterkt internasjonalt innen barnefilmen, nettopp fordi vi prioriterer den så sterkt. Men det er alltid en fare for at de smalere produksjonene lider. Uten tilstrekkelig midler fra det offentlige til smalere filmer vil investeringsviljen tørke inn, derfor er det viktig å øke tilskuddet for å skape mer forutsigbarhet for de mest sårbare produksjonene.

For den nåværende regjeringen har den regionale filmen vært et viktig satsingsområde. Men Grande mener det gjenstår en god del.

– Regjeringens løfte var å styrke den regionale filmen og bransjen, men det har ikke kommet noen ytterligere økning i tilskuddene. Derfor har vi foreslått i alternativt budsjett å gi 10 millioner mer til regional filmproduksjon. Vi trenger også et tettere partnerskap med fylkene som kan ses i sammenheng med de regionale utviklingsmidlene.

Vi trenger flere filmfortellinger fra regionene, mener Grande.

Søsken til evig tid er et godt eksempel. En sparebank ville ikke investere i filmen fordi den mente filmen ikke var noe å profilere seg på. Men så ble den jo en av de mest populære dokumentarene på kino det året. Det viser at vi trenger offentlige midler til å være med på å løfte fram prosjekter som de private ikke har tro på.

 

Arbeiderpartiet filmpolitiske målsetninger (kort formulert):

  • Øke produksjonsmidler til norsk film
  • Gi mer midler til utvikling av manus, konsept og idé for å få en større bredde av prosjekter
  • Styrke norsk film og norske aktører blant annet gjennom co-produksjonsmidler
  • Utvikle en strategi for økt satsing på norske serier
  • Øke støtten til norske filmfestivaler
  • Videreutvikle filminsentivordningen til å bli mer forutsigbar
  • Styrke den regionale filmsatsingen
  • Økt satsing på kvinner i film og serier
  • Styrke samisk filmsatsing med økt nordisk samarbeid
  • Opprettholde desentralisert kinostruktur og Bygdekinoen
  • Gi økt forutsigbarhet for cinematekene
  • Sikre økt tilgjengelighet gjennom obligatorisk teksting og universell utforming
  • Utrede hvordan distributørene, kanalene og nedlastningskanalene kan trekkes sterkere inn i finansieringen av spillefilm og serier

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

– Vi er klare for ”Filmløftet 2.0”

– Vi er klare for ”Filmløftet 2.0”

– Vi er klare for å rykke inn med en ny kulturminister for å ta det neste steget i filmpolitikken, sier Arild Grande, mediepolitiske talsmann i Arbeiderpartiet. Her presenterer han partiets visjoner for et ”Filmløftet 2.0”.

Foto: Scanpix

Det har aldri vært noen tvil om at Arbeiderpartiet har villet mer enn de fleste andre partiene når det kommer til filmfeltet. Mens kjepphesten til den nåværende regjeringen har vært å få mer privat kapital inn i norsk film, slik at den kan greie seg bedre uten offentlige midler og statlig inngripen, ønsker AP å øke tilskuddene og det statlige engasjementet. Sist gang AP var i posisjon førte det til den mest omfattende satsingen på filmproduksjon siden Annen verdenskrig. Det bidro til en markant vekst og revitalisering av den norske spillefilmen. Men nå er det på tide å gå videre med den helhetlige filmsatsingen til også å omfatte dramaproduksjon, erklærer Arild Grande, mediepolitisk talsmann i AP. Kall det gjerne Filmløftet 2.0, sier han med henvisning til Veiviseren for den norske filmsatsingen fra 2007. AP har vært i dialog med bransjens aktører gjennom hele perioden den har sittet i opposisjon. Det har gitt partiet muligheten til å ta en ny gjennomgang av film- og kulturpolitikken, forteller Grande.

– Vi lanserer et nytt Filmløftet der vi har satt av plass til et eget kapittel i programmet om film og dramaserier. Vi er klare for å rykke inn med en ny kulturminister for å ta det neste steget i filmpolitikken. Og da blir dramaserier viktig, ikke minst fordi vi ser at der står produksjonsmiljøet på terskelen til et gjennombrudd som vi så innen spillefilmen. Det er ikke bare snakk om internasjonal oppmerksomhet, men nye arbeidsplasser og ikke minst gode opplevelser for publikum. Men for å kunne utnytte denne synligheten må det offentlige sette inn et ekstra støt. Det handler om å innrette støtteordningene slik at dramaserier kommer mer i betraktning, og at vi får maksimalt ut av insentivordningen. Vi må legge til rette for at penger også kan komme fra nye aktører, gjennom et større medfinansieringsansvar og internasjonal coproduksjon. Det er en lang rekke tiltak vi tar til orde for.

AP vil pålegge strømmeaktørene et medfinansieringsansvar. Med tvang, om nødvendig.

Vil bli hardere i klypa

Noe av det mest radikale er arbeidet med å få strømmeaktørene til å forplikte seg til å reinvestere i norsk film- og dramaproduksjon. Begge kulturministrene i den nåværende regjeringen har tatt initiativ til samtaler mellom bransjen og strømmeaktørene – noe som ledet til en enighet om at man er grunnleggende uenig. AP vil bli hardere i klypa enn den nåværende regjeringen om partene ikke kommer til enighet, lover Grande.

– Ja, vi ser for oss at en ny kulturminister vil ha et helt annet tempo i den saken. Vi kan komme til å sette en frist for når partene bør bli enige. Og klarer man ikke det, så innfører vi en ordning der man blir pålagt et medfinansieringsansvar.

Grande og AP har hentet inspirasjon fra det belgiske støttesystemet der strømmeaktørene kan velge om de aktivt vil investere i en produksjon eller om de vil betale inn til et filmfond.

– Om vi får dette på plass, så blir det snakk om betydelige summer som kan gå inn til produksjon av nytt norsk innhold. Det er bare rett og rimelig at aktører som tjener penger på norsk innhold også bidrar til at det skapes nytt innhold.

Grande har ikke diskutert dette grundig nok med potensielle støttepartier, men vet nok til å kunne fastslå at interessen er der.

– Jeg tror det er mange som vil være nysgjerrige på en slik mulighet til å øke inntektene til produksjon. Det første sporet må være en god dialog med bransjen om dette, slik at en løsning blir riktig utformet. Det som er sikkert er at om vi overlater dette til strømmeaktørene og bransjen alene, så vil det ikke skje noen verdens ting. Og det er der dagens kulturminister har vært for svak.

På terskelen til noe stort

Da de rødgrønne i første tiåret av 00-tallet økte tilskuddene til filmfeltet var timingen sjeldent god: bransjen var i sterk vekst og en ny generasjon filmarbeidere gikk ut av Den norske filmskolen. Det førte til bedre filmer og høyere markedsandel. Grande mener dramaformatet befinner seg i en tilsvarende situasjon i dag.

– Det er en voksende nysgjerrighet og entusiasme, både hjemme og ute, for norske dramaserier. Og Skam er blitt et internasjonalt fenomen som har overgått alle forventninger. Om vi klarer å få til et tilsvarende samspill – der bransjen og publikum trekker i samme retning sammen med politiske insentiver fra regjeringen – så kan vi stå på terskelen til noe stort.

En vesentlig årsak til dramaserienes framgang er at også de øvrige tv-kanalene, og særlig TV2, har involvert seg i produksjon. Nå ser vi også at ViaPlay og HBO Nordic har ambisiøse planer. Men tv-kanalenes engasjement er ikke skrevet i sten, og TV2 har til tider gitt uklare signaler om hva de vil. Grande mener vi må legge til rette for at TV2 ser verdien av å være med videre.

– Vi må sikre deres deltakelse gjennom de ordningene vi har på almennkringkastingsområdet. Vi stiller krav til NRK. Men også avtalen om kommersiell almennkringkasting må inneholde et ansvar overfor serieproduksjon. Inntil nylig innebar avtalen med TV2 at de skulle bidra med 10-11 millioner kroner årlig til film og serieproduksjon. Men den forpliktelsen fjernet jo regjeringen, noe som har bidratt til å svekke satsingen. Derfor må denne ordningen gjeninnføres. Men først og fremst må vi øke tilskuddet til serieproduksjon, slik at det blir mer attraktivt å investere i det.

– Vi vil stille forventninger om et sterkere mangfold foran og bak kamera hvis skattebetalerne skal bidra med mer. Foto: Okkupert 2

Mellom børs og katedral

For inneværende årsbudsjett foreslo AP 40 millioner mer til produksjonsfondet, uavhengig av format.

– Etterhåndsstøtten bør ligge utenfor NFIs filmfond. Vi har sett for ofte at de store kinosuksessene tar så mye av denne støtten at serieproduksjonene blir satt på vent, til neste budsjettår. Der må vi foreta oss noe for å styrke serienes stilling.

Den nåværende regjeringen har vært opptatt av å stimulere til mer bærekraftige produksjonsselskaper. Grande mener at en løsning er å få opp volumet.

– Selskapene trenger en kontinuerlig produksjon, og helst mange samtidig. Derfor er det misforstått å ta til orde for en styrking, men samtidig kutte i bevilgningene, slik regjeringen gjorde tidlig i sin periode. Det lave nivået har vedvart og bidratt til at det er blitt vanskeligere å få med private aktører.

En annen ordning som trenger oppgradering, er insentivordningen.

– Potten må bli større og flyttes over til næringsdepartementet. Den burde utvikles til å bli rettighetsfestet som gjør det mer forutsigbart for de som søker midler fra ordningen.

Det har tatt tid for AP å se næringsverdien i film- og dramaproduksjon, erkjenner Grande. Men der er ikke AP alene.

– Jeg tror de fleste politiske partiene har nølt litt i forhold til disse to sidene ved film – som både kunstuttrykk og næring. Vi har alle brukt for lang tid på å innse det store næringspotensialet i tilknytning til arbeidsplasser og reiseliv.

Men nettopp fordi film er kunst, kultur og mangfold, så er det viktig at ikke bare de store publikumsfilmene får gjennomslag, men at det er rom for variasjon i repertoaret. Næringsaspektet må ikke få ta overhånd.

– Vi vil stille forventninger om et sterkere mangfold foran og bak kamera hvis skattebetalerne skal bidra med mer. Og der synes jeg norsk dramaproduksjon har bidratt positivt med nye kvinnelige serieskapere og regissører. Det virker også som serieproduksjon gir mer stabile arbeidsplasser og lengre kontinuitet for flere.

– Regionene trenger flere insentiver

Grande mener vi også må utvikle konsulentordningen, slik at det ”blir mer rom for filmkunsten”. Han ser at enkelte typer filmer sliter på kino, som de mellomstore og små kvalitetsfilmene. Han ser likevel ingen grunn til at vi skal lage færre barne- og familiefilmer. De har vært en garantist for høy markedsandel hjemme, og vil fortsatt være viktige.

– Jeg tror dessuten at vi kan markere oss sterkt internasjonalt innen barnefilmen, nettopp fordi vi prioriterer den så sterkt. Men det er alltid en fare for at de smalere produksjonene lider. Uten tilstrekkelig midler fra det offentlige til smalere filmer vil investeringsviljen tørke inn, derfor er det viktig å øke tilskuddet for å skape mer forutsigbarhet for de mest sårbare produksjonene.

For den nåværende regjeringen har den regionale filmen vært et viktig satsingsområde. Men Grande mener det gjenstår en god del.

– Regjeringens løfte var å styrke den regionale filmen og bransjen, men det har ikke kommet noen ytterligere økning i tilskuddene. Derfor har vi foreslått i alternativt budsjett å gi 10 millioner mer til regional filmproduksjon. Vi trenger også et tettere partnerskap med fylkene som kan ses i sammenheng med de regionale utviklingsmidlene.

Vi trenger flere filmfortellinger fra regionene, mener Grande.

Søsken til evig tid er et godt eksempel. En sparebank ville ikke investere i filmen fordi den mente filmen ikke var noe å profilere seg på. Men så ble den jo en av de mest populære dokumentarene på kino det året. Det viser at vi trenger offentlige midler til å være med på å løfte fram prosjekter som de private ikke har tro på.

 

Arbeiderpartiet filmpolitiske målsetninger (kort formulert):

  • Øke produksjonsmidler til norsk film
  • Gi mer midler til utvikling av manus, konsept og idé for å få en større bredde av prosjekter
  • Styrke norsk film og norske aktører blant annet gjennom co-produksjonsmidler
  • Utvikle en strategi for økt satsing på norske serier
  • Øke støtten til norske filmfestivaler
  • Videreutvikle filminsentivordningen til å bli mer forutsigbar
  • Styrke den regionale filmsatsingen
  • Økt satsing på kvinner i film og serier
  • Styrke samisk filmsatsing med økt nordisk samarbeid
  • Opprettholde desentralisert kinostruktur og Bygdekinoen
  • Gi økt forutsigbarhet for cinematekene
  • Sikre økt tilgjengelighet gjennom obligatorisk teksting og universell utforming
  • Utrede hvordan distributørene, kanalene og nedlastningskanalene kan trekkes sterkere inn i finansieringen av spillefilm og serier

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY