Regjeringen har nå lagt fram Stortingsmelding nr. 22 ”Veiviseren for det norske filmløftet”. Den er, som Kultur- og kirkedepartementet skriver i en pressemelding, ”den største og bredeste gjennomgangen av norsk film siden 1980-tallet”.
Filmmelding staker ut kursen
Regjeringen har nå lagt fram Stortingsmelding nr. 22 ”Veiviseren for det norske filmløftet”. Den er, som Kultur- og kirkedepartementet skriver i en pressemelding, ”den største og bredeste gjennomgangen av norsk film siden 1980-tallet”.
Meldingen legger opp til «offensive og konkrete mål for den statlige filmpolitikken», skriver departementet. Målene er styrket produksjon, solid publikumsoppslutning, kvalitet og mangfold.
Det skal produseres gjennomsnittlig 25 langfilmer per år hvorav 5 barnefilmer og 5 dokumentarfilmer. Videre settes det som mål at norske filmer skal ha 25 prosent av kinobesøket og 15 prosent av dvd- og klikkefilmmarkedet.
Norsk filminstitutt, Norsk filmfond og Norsk filmutvikling foreslås slått sammen til et nytt norsk filminstitutt.
Dette vil ifølge regjeringen gi grunnlag for å drive en helhetlig filmpolitikk der alle virkemidler kan ses i sammenheng.
Oppgavene som i dag ivaretas av den nasjonale filmkommisjonen, legges også til den nye virksomheten.
I tillegg overføres enkelte oppgaver til andre virksomheter. Arbeidet med barn og unge bør styrkes og koordineres bedre, og hovedansvaret foreslås lagt til FILM&KINO. Ansvaret for arkivering og restaurering av film bør samles i Nasjonalbiblioteket. Samtidig skal filminstituttets arbeid med forskning og formidling styrkes.
Det er også et mål i løpet av få år at 40 prosent av hovedrollene i norske filmer skal fylles av kvinner.
Regjeringen også tar til orde for å flytte Norsk filminstitutts filmarkiv til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
Filmmelding staker ut kursen
Regjeringen har nå lagt fram Stortingsmelding nr. 22 ”Veiviseren for det norske filmløftet”. Den er, som Kultur- og kirkedepartementet skriver i en pressemelding, ”den største og bredeste gjennomgangen av norsk film siden 1980-tallet”.
Regjeringen har nå lagt fram Stortingsmelding nr. 22 ”Veiviseren for det norske filmløftet”. Den er, som Kultur- og kirkedepartementet skriver i en pressemelding, ”den største og bredeste gjennomgangen av norsk film siden 1980-tallet”.
Meldingen legger opp til «offensive og konkrete mål for den statlige filmpolitikken», skriver departementet. Målene er styrket produksjon, solid publikumsoppslutning, kvalitet og mangfold.
Det skal produseres gjennomsnittlig 25 langfilmer per år hvorav 5 barnefilmer og 5 dokumentarfilmer. Videre settes det som mål at norske filmer skal ha 25 prosent av kinobesøket og 15 prosent av dvd- og klikkefilmmarkedet.
Norsk filminstitutt, Norsk filmfond og Norsk filmutvikling foreslås slått sammen til et nytt norsk filminstitutt.
Dette vil ifølge regjeringen gi grunnlag for å drive en helhetlig filmpolitikk der alle virkemidler kan ses i sammenheng.
Oppgavene som i dag ivaretas av den nasjonale filmkommisjonen, legges også til den nye virksomheten.
I tillegg overføres enkelte oppgaver til andre virksomheter. Arbeidet med barn og unge bør styrkes og koordineres bedre, og hovedansvaret foreslås lagt til FILM&KINO. Ansvaret for arkivering og restaurering av film bør samles i Nasjonalbiblioteket. Samtidig skal filminstituttets arbeid med forskning og formidling styrkes.
Det er også et mål i løpet av få år at 40 prosent av hovedrollene i norske filmer skal fylles av kvinner.
Regjeringen også tar til orde for å flytte Norsk filminstitutts filmarkiv til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
Les også
- Nordisk toppfinansiering til Triers nye film.
- – Man skal ikke stille seg likegyldig til filmene.
- Mirage åpningsseminar: Hva vil vi med Oslo som filmby?
- «Skal hilse fra naturen» sanker priser internasjonalt.
- Kino- og strømmetips: Mirage-festivalen, Drømmer, Nick Cave, UXA, Joker – Folie à deux, Den siste reisen, Ikke lov å le på hytta, Forræder, Charterfeber og Wise Guy.
- Fritt Ord med nye tildelinger.
- Konvent for filmformidling 2024.
- – Vi skulle makse i alle ledd. (+)
- Å være alene sammen.
- «Det er en gave å jobbe med ham.» (+)