– Jeg håper på en sterkere satsing på korte dokumentarformater i norske mediehus, sier Anders Sømme Hammer, som er aktuell med tre dokumentarer for den nyskapende amerikanske plattformen Field of Vision og snart en på det britiske nettstedet The Guardian.
Foto: Regissør Anders Hammer (t.h.) i felt med militssoldater utenfor Fallujah i Irak
– Det spennende med samarbeidet med Field of Vision er at jeg kan jobbe i krysningspunktet mellom journalistikk og dokumentar. Det var det som tiltrakk meg ved profilen deres. For meg er det ikke viktig hva slags bås resultatet passer inn i eller defineres som – det viktigste er at det fungerer som en kortfilm.
Anders Sømme Hammer har nettopp fått vist sine tre korte dokumentarer om ulike militsgrupper i Syria og Irak under Sheffield Doc Fest som en del av deres nye Dispatch-kategori. Den er ment å gi rom for denne nye hybriden som vokser fram på nettet, ”to encounter responsive and urgent storytelling from around the world”, som det heter i programomtalen. Forrige uke ble en av episodene også vist i kortfilmprogrammet i Grimstad.
Ville vekk fra den vante posisjonen
I de tre filmene møter vi ulike militsgrupper i Syria og Irak som propaganderer for sin sak foran kamera, mens de også utleverer seg i øyeblikk der de ikke er så skråsikre. I den første filmen følger han kurdiske soldater, i den andre episoden vestlige fremmedkrigere som kjemper mot IS på kurdisk side, og så sjia-militsene i den tredje episoden som, ble vist i Grimstad. Hammer var opptatt av å finne en balanse, de skulle ikke bare få slippe til foran kamera med sin propaganda. I filmen om sjiiamilitsene møter vi en irakisk filmskaper som nettopp har valgt å lage propaganda for militsen.
– Jeg bodde lenge i Afghanistan og ville etter hvert finne andre måter å skildre konflikt på. Jeg ville komme nærmere slik det oppleves ”på bakken”. Jeg ville vekk fra den vante posisjonen foran kamera med mikrofon der journalisten snakker på vegne av mennesker istedenfor at vi møter dem. Jeg synes det er ekstremt mange etiske, moralske og juridiske dilemmaer i konflikter som er verd å belyse. Og nettopp fordi spørsmålene er så vanskelige, så vil jeg ikke gjøre meg selv til en overdommer, men i stedet vise hva som skjer, og la seerne ta stilling selv. De færreste nordmenn vet hvordan det er å leve i krig og er ikke blitt tvunget til å ta alle disse vanskelige valgene. Overgrep og brudd på menneskerettigheter synes jeg selvfølgelig det ikke er vanskelig å ta stilling til personlig. Men det er ingen tvil om at noen av dem som kjemper mot IS også bryter ”krigens lover”, noe som kommer fram på ulike måter i disse episodene.
Det er ulike personlige, politiske og religiøse motivasjoner blant dem som kjemper i konflikten. Og det er store forskjeller mellom gruppene som kjemper mot IS, forteller han.
– Nå som IS blir fordrevet og det oppstår vakuum i disse områdene, så kommer motsetningene fram mellom gruppene som ønsker å ta over makten. Spenningene mellom dem er tydelig i felt i dag. Men i nyhetsrapporteringen om krigen mot IS så havner disse konfliktene oftest i skyggen.
Femtenåringen Sajjad Thaer Ali har reist ut i krigen sammen med faren Thaer Abu Sajjad. De er en del av Badr-militsen i Irak (Foto: Anders Hammer)
Regissør-vennlig plattform
Å jobbe med Field of Vision er på noen måter en hver dokumentarists våte drøm. Under ledelsen av dokumentaristene Laura Poitras, AJ Schnack og Charlotte Cook, og med hjelp av en eBay-milliardær, forener Field og Visions redaksjonelle plattform journalistikk og dokumentar i en ny type partnerskap med filmskaperne. Nøkkelord er sjangerutforsking og fullfinansiering der filmskaperne beholder alle rettighetene til filmene sine. Det forteller mye om hva slags virkelighet vi lever i at Hammer nådde fram til Field of Vision-redaksjonen kun gjennom det han sendte som en pilot. Her var ingen innledende møter gjennom etablerte nettverk, bare direkte kontakt på nettet.
– Jeg ville lage dokumentar for nett – og da har du ikke mange alternativer i Norge. Jeg kjente til Field of Vision, men hadde aldri truffet noen av aktørene. Jeg gjorde som jeg pleier: istedenfor en muntlig eller skriftlig pitch, så klippet jeg sammen en pilot. Jeg sendte den til Laura og fikk svar med en gang. Hun var veldig interessert i å diskutere prosjektet og vi innledet en dialog om hvordan vi helt konkret kunne gjøre det. Det var en veldig ukomplisert prosess. Jeg gjorde en avtale på to episoder, før vi endte opp med tre, den siste for å få med et ekstra perspektiv på den kurdiske delen.
– Jeg skrev kontrakt med dem mens jeg var i Syria. Jeg husker det godt fordi jeg slet med å finne en printer, ler han. – Jeg var alt i gang, jeg begynte å filme for to og et halvt år siden i Syria og Irak. Men jeg kom til en punkt der jeg måtte finne ut om jeg ville lage flere lange filmer eller noen kortere for nett også. Og det var da jeg tok kontakt med Field of Vision.
Ahmad Al-Zaidi lager propagandavideoer for sjiamilitsen Kataib al-Imam Ali i Irak. Foto: Anders Hammer
Bedre finansiering enn i Norge
Fordelen med å jobbe på denne måten er at det er opptakene som i hovedsak avgjør lengden – og ikke formatet.
– Filmen om sjiiamilitsen er på 18 minutter, de to andre er noe kortere, og det var vurderinger i klippen som gjorde at de fikk litt ulik lengde. Vi ville verken tvære ut situasjoner eller bryte av noe som fungerte godt. Jeg slapp å forholde meg til formateringene og sloter.
Hammer bekrefter at finansieringen av prosjektene er gode – langt bedre enn hva som er vanlig for nettdokumentarer i Norge.
– Nettplatformene i Norge er ikke i nærheten av de summene og vilkårene som Field of Vision kan tilby. Ideen er at det skal være et slags regissørkollektiv. Både Poitras, Schnack og Cook er filmskapere selv, og deltar aktivt i klippeprosessen der de kommer med innspill. De inntar samme rollen som redaktører eller produsenter gjør i Norge.
Hammer fremhever også apparatet Field of Vision har til rådighet med koordinatorer og teknikere innen ulike fagfunksjoner. Det som kanskje var den største overgangen fra å jobbe i Norge var likevel det juridiske apparatet.
– De hadde med en jurist i diskusjonene helt fra første dagen vi snakket sammen om prosjektet. De juridiske rammene i USA er mye strengere. Man bruker interne jurister, men også eksterne faktasjekkere. De stilte meg en rekke spørsmål og kom med forslag til omformuleringer. På den måten kunne vi rydde potensielle juridiske problemer av veien på et tidlig tidspunkt.
I felt med sjiamilitsen Kataib Al-Tayyar Risali i Sentral-Irak.
Et norsk Field of Vision?
Kan du se for deg en tilsvarende norsk modell som Field of Vision?
– Da VGTV og Aftenposten TV starter opp så håpet jeg at de skulle satse på noe liknende. Men det ble jo ikke helt slik. Men selv om Field of Vision er finansiert av en milliardær så behøver det ikke å være så kostbart. Og dette er også et spørsmål om prioriteringer og ambisjoner. Det er ikke noen utenkelig modell for norske mediehus; veldig mye av det som produseres innen dokumentar er jo i stor grad støttebasert. Mens det er mer symbolske summer man får av nettavisene, er det NFI, de regionale filmsentrene og Fritt Ord og Fond for lyd og bilde som betaler for mye av produksjonene innen dokumentar. Vi går mot stadig mer nettpublisering, og NRK har jo oppnådd veldig gode seertall på nett med det de produserer. Og Netflix har ført til et ordentlig løft og vist at folk virkelig er interessert i å se dokumentarer på nett.
Hammer holder på å gjøre ferdig flere andre prosjekter, blant annet en lengre dokumentar som skal produseres fra Norge og vises på NRK i august. Også andre kortere prosjekter er under forhandling med utenlandske aktører.
– Nå jobber jeg med et nytt prosjekt som både blir i langformat og kortformat. Det korte skal publiseres på nettsiden til The Guardian.
28. juni vil Anders Sømme Hammer holde et foredrag på Litteraturhuset i Oslo om metodearbeidet bak dokumentarene fra Afghanistan, Irak og Syria som er vist i NRK Brennpunkt og ble belønnet med årets Internasjonal Reporters journalistpris. Han vil også vise utdrag fra nye dokumentarer som han regisserer for NRK, amerikanske Field of Vision og britiske The Guardian.
– Jeg håper på en sterkere satsing på korte dokumentarformater i norske mediehus, sier Anders Sømme Hammer, som er aktuell med tre dokumentarer for den nyskapende amerikanske plattformen Field of Vision og snart en på det britiske nettstedet The Guardian.
Foto: Regissør Anders Hammer (t.h.) i felt med militssoldater utenfor Fallujah i Irak
– Det spennende med samarbeidet med Field of Vision er at jeg kan jobbe i krysningspunktet mellom journalistikk og dokumentar. Det var det som tiltrakk meg ved profilen deres. For meg er det ikke viktig hva slags bås resultatet passer inn i eller defineres som – det viktigste er at det fungerer som en kortfilm.
Anders Sømme Hammer har nettopp fått vist sine tre korte dokumentarer om ulike militsgrupper i Syria og Irak under Sheffield Doc Fest som en del av deres nye Dispatch-kategori. Den er ment å gi rom for denne nye hybriden som vokser fram på nettet, ”to encounter responsive and urgent storytelling from around the world”, som det heter i programomtalen. Forrige uke ble en av episodene også vist i kortfilmprogrammet i Grimstad.
Ville vekk fra den vante posisjonen
I de tre filmene møter vi ulike militsgrupper i Syria og Irak som propaganderer for sin sak foran kamera, mens de også utleverer seg i øyeblikk der de ikke er så skråsikre. I den første filmen følger han kurdiske soldater, i den andre episoden vestlige fremmedkrigere som kjemper mot IS på kurdisk side, og så sjia-militsene i den tredje episoden som, ble vist i Grimstad. Hammer var opptatt av å finne en balanse, de skulle ikke bare få slippe til foran kamera med sin propaganda. I filmen om sjiiamilitsene møter vi en irakisk filmskaper som nettopp har valgt å lage propaganda for militsen.
– Jeg bodde lenge i Afghanistan og ville etter hvert finne andre måter å skildre konflikt på. Jeg ville komme nærmere slik det oppleves ”på bakken”. Jeg ville vekk fra den vante posisjonen foran kamera med mikrofon der journalisten snakker på vegne av mennesker istedenfor at vi møter dem. Jeg synes det er ekstremt mange etiske, moralske og juridiske dilemmaer i konflikter som er verd å belyse. Og nettopp fordi spørsmålene er så vanskelige, så vil jeg ikke gjøre meg selv til en overdommer, men i stedet vise hva som skjer, og la seerne ta stilling selv. De færreste nordmenn vet hvordan det er å leve i krig og er ikke blitt tvunget til å ta alle disse vanskelige valgene. Overgrep og brudd på menneskerettigheter synes jeg selvfølgelig det ikke er vanskelig å ta stilling til personlig. Men det er ingen tvil om at noen av dem som kjemper mot IS også bryter ”krigens lover”, noe som kommer fram på ulike måter i disse episodene.
Det er ulike personlige, politiske og religiøse motivasjoner blant dem som kjemper i konflikten. Og det er store forskjeller mellom gruppene som kjemper mot IS, forteller han.
– Nå som IS blir fordrevet og det oppstår vakuum i disse områdene, så kommer motsetningene fram mellom gruppene som ønsker å ta over makten. Spenningene mellom dem er tydelig i felt i dag. Men i nyhetsrapporteringen om krigen mot IS så havner disse konfliktene oftest i skyggen.
Femtenåringen Sajjad Thaer Ali har reist ut i krigen sammen med faren Thaer Abu Sajjad. De er en del av Badr-militsen i Irak (Foto: Anders Hammer)
Regissør-vennlig plattform
Å jobbe med Field of Vision er på noen måter en hver dokumentarists våte drøm. Under ledelsen av dokumentaristene Laura Poitras, AJ Schnack og Charlotte Cook, og med hjelp av en eBay-milliardær, forener Field og Visions redaksjonelle plattform journalistikk og dokumentar i en ny type partnerskap med filmskaperne. Nøkkelord er sjangerutforsking og fullfinansiering der filmskaperne beholder alle rettighetene til filmene sine. Det forteller mye om hva slags virkelighet vi lever i at Hammer nådde fram til Field of Vision-redaksjonen kun gjennom det han sendte som en pilot. Her var ingen innledende møter gjennom etablerte nettverk, bare direkte kontakt på nettet.
– Jeg ville lage dokumentar for nett – og da har du ikke mange alternativer i Norge. Jeg kjente til Field of Vision, men hadde aldri truffet noen av aktørene. Jeg gjorde som jeg pleier: istedenfor en muntlig eller skriftlig pitch, så klippet jeg sammen en pilot. Jeg sendte den til Laura og fikk svar med en gang. Hun var veldig interessert i å diskutere prosjektet og vi innledet en dialog om hvordan vi helt konkret kunne gjøre det. Det var en veldig ukomplisert prosess. Jeg gjorde en avtale på to episoder, før vi endte opp med tre, den siste for å få med et ekstra perspektiv på den kurdiske delen.
– Jeg skrev kontrakt med dem mens jeg var i Syria. Jeg husker det godt fordi jeg slet med å finne en printer, ler han. – Jeg var alt i gang, jeg begynte å filme for to og et halvt år siden i Syria og Irak. Men jeg kom til en punkt der jeg måtte finne ut om jeg ville lage flere lange filmer eller noen kortere for nett også. Og det var da jeg tok kontakt med Field of Vision.
Ahmad Al-Zaidi lager propagandavideoer for sjiamilitsen Kataib al-Imam Ali i Irak. Foto: Anders Hammer
Bedre finansiering enn i Norge
Fordelen med å jobbe på denne måten er at det er opptakene som i hovedsak avgjør lengden – og ikke formatet.
– Filmen om sjiiamilitsen er på 18 minutter, de to andre er noe kortere, og det var vurderinger i klippen som gjorde at de fikk litt ulik lengde. Vi ville verken tvære ut situasjoner eller bryte av noe som fungerte godt. Jeg slapp å forholde meg til formateringene og sloter.
Hammer bekrefter at finansieringen av prosjektene er gode – langt bedre enn hva som er vanlig for nettdokumentarer i Norge.
– Nettplatformene i Norge er ikke i nærheten av de summene og vilkårene som Field of Vision kan tilby. Ideen er at det skal være et slags regissørkollektiv. Både Poitras, Schnack og Cook er filmskapere selv, og deltar aktivt i klippeprosessen der de kommer med innspill. De inntar samme rollen som redaktører eller produsenter gjør i Norge.
Hammer fremhever også apparatet Field of Vision har til rådighet med koordinatorer og teknikere innen ulike fagfunksjoner. Det som kanskje var den største overgangen fra å jobbe i Norge var likevel det juridiske apparatet.
– De hadde med en jurist i diskusjonene helt fra første dagen vi snakket sammen om prosjektet. De juridiske rammene i USA er mye strengere. Man bruker interne jurister, men også eksterne faktasjekkere. De stilte meg en rekke spørsmål og kom med forslag til omformuleringer. På den måten kunne vi rydde potensielle juridiske problemer av veien på et tidlig tidspunkt.
I felt med sjiamilitsen Kataib Al-Tayyar Risali i Sentral-Irak.
Et norsk Field of Vision?
Kan du se for deg en tilsvarende norsk modell som Field of Vision?
– Da VGTV og Aftenposten TV starter opp så håpet jeg at de skulle satse på noe liknende. Men det ble jo ikke helt slik. Men selv om Field of Vision er finansiert av en milliardær så behøver det ikke å være så kostbart. Og dette er også et spørsmål om prioriteringer og ambisjoner. Det er ikke noen utenkelig modell for norske mediehus; veldig mye av det som produseres innen dokumentar er jo i stor grad støttebasert. Mens det er mer symbolske summer man får av nettavisene, er det NFI, de regionale filmsentrene og Fritt Ord og Fond for lyd og bilde som betaler for mye av produksjonene innen dokumentar. Vi går mot stadig mer nettpublisering, og NRK har jo oppnådd veldig gode seertall på nett med det de produserer. Og Netflix har ført til et ordentlig løft og vist at folk virkelig er interessert i å se dokumentarer på nett.
Hammer holder på å gjøre ferdig flere andre prosjekter, blant annet en lengre dokumentar som skal produseres fra Norge og vises på NRK i august. Også andre kortere prosjekter er under forhandling med utenlandske aktører.
– Nå jobber jeg med et nytt prosjekt som både blir i langformat og kortformat. Det korte skal publiseres på nettsiden til The Guardian.
28. juni vil Anders Sømme Hammer holde et foredrag på Litteraturhuset i Oslo om metodearbeidet bak dokumentarene fra Afghanistan, Irak og Syria som er vist i NRK Brennpunkt og ble belønnet med årets Internasjonal Reporters journalistpris. Han vil også vise utdrag fra nye dokumentarer som han regisserer for NRK, amerikanske Field of Vision og britiske The Guardian.
Legg igjen en kommentar