En new deal for dokumentaristene?

En new deal for dokumentaristene?

Regissøren bak dokumentaren om Edward Snowden hadde i helgen filmpremiere på sin første store gravesak på den nye redaksjonelle plattformen Field of Vision. Med en eBay-milliardær i ryggen ønsker FoV å forene journalistikk og dokumentar og inngå en ny type partnerskap med verdens filmskapere.

Foto: Laura Poitras, AJ Schnack og Charlotte Cook

Project X er tittelen på Laura Poitras nye dokumentar som også graver i sensitive sikkerhetspolitiske spørsmål rundt NSAs virksomhet. Det var med dokumentaren Citizen Four hun for alvor slo gjennom hos et stort publikum og vant sin første Oscar, etter et tiår der hun gjennom en rekke filmer, blant annet den Oscarnominerte My Country, my country, skildret de menneskelige omkostningene av den amerikanske krigen mot terror.

Den nye filmen har hun laget sammen med Henrik Moltke, og den lanseres på deres nye redaksjonelle plattform Field of Vision. I Project X går de NSA nærmere etter i sømmene, på en måte de ikke gjorde i Citizen Four. Vi får innblikk i hvordan NSA-ansatte opererer og filmen avdekker blant annet en topp hemmelig avlyttingsstasjon midt i New York.

Du kan lese mer om filmen og den bakenforliggende journalistiske gravingen på The Intercept (som har vært en samarbeidspartner). Project X hadde førpremiere på Independent Film Channel denne helgen og vil få offisiell premiere på websiden til Field of Vision i løpet av denne uken.

På websiden ligger fra før en rekke kortdokumentarer som er produsert siste året. Den politiske motivasjonen bak satsingen er ikke vanskelig å få øye på. Blant annet har situasjonistgruppen The Yes Men iscenesatt enda et vilt stunt som de publiserte etter at Donald Trump ble valgt til USAs neste president. Det omhandler blant annet en stemmemaskin som er ment å sikre et vanntett og troverdig valgresultat i tusen år framover.

Da Poitras og teamet bak Field of Vision var innom CPH:DOX i fjor høst ga de publikum en forsmak på satsingen. På scenen hadde Poitras med seg Charlotte Cook og AJ Schnack, de to andre lederne for Field of Vision. De fortalte om hvordan de med prosjektet ønsker å ”utvide språket for visuell journalistikk”. De håper også å legge til rette for at kunsten og journalistikken skal bevege seg nærmere hverandre.

– Filmene på Field of Vision skal handle om det folk snakker om for øyeblikket. De skal likevel ikke føles som nyhetsreportasjer, de skal føles som filmer. Seerne skal merke at filmskaperne har jobbet med materialet, sier AJ Schnack.

– Vi ønsker å skape en ramme hvor filmskapere kan prøve seg frem og leke med kortformatet. Vi vil jobbe med folk fra alle kreative disipliner, og vi er like interesserte i det kunstneriske som i det journalistiske, sier Charlotte Cook.

yes-men-trump-versjon-2
Fra situasjonistgruppa The Yes Mens film fra Trump Tower (foto: Field of vision)

Partnerskap med filmskaperne

Field of Vision-portalen er helt uten reklame. Klikk og annonsører er ikke noe Poitras, Cook og Schnack trenger å forholde seg til. Det høres unektelig utopisk ut: Et innholdsproduserende nettsted med full kunstnerisk og redaksjonell frihet, som er gratis for brukerne og er helt uten reklamer! Den slags kan man nesten kun få til når man er så heldig å ha en milliardær i ryggen. Field of Vision er en del av nettmagasinet The Intercept, som igjen er en av satsingene til First Look Media. Mediehuset ble startet i 2013 av eBay-milliardæren Pierre Omidyar, som sprøytet 250 millioner dollar inn i satsingen. Field of Vision har sitt eget budsjett, og står fritt til å greenlighte de filmprosjektene de selv vil. Cook forteller at de har lagt stor vekt på å være ”filmmaker friendly” – noe den økonomiske friheten muliggjør.

– Vi ønsker å legge til rette for et partnerskap med filmskaperne hvor det er de selv som tjener mest på å være med. Det innebærer at vi kun kjøper en lisensperiode for å vise disse filmene på nett, mens filmskaperne beholder alle rettighetene til filmene sine, sier hun.

– Ofte behandles filmskapere som om man gjør dem en tjeneste ved å tilby dem en plattform, og derfor forventes de å nærmest jobbe gratis. Det gjelder særlig når det kommer til filmer i kortformat. Vi mener selvfølgelig at filmskapere, som alle andre, må ha mulighet til å betale husleien sin. Derfor har vi budsjetter som både inkluderer produksjonskostnader for filmen og lønn til de involverte. Det er veldig viktig for oss, sier Schnack.

project-x-still-1-copy-versjon-2
Project X (foto: Field of vision)

Bestillingsverk og underhistorier

Så langt er alle dokumentarene på nettsiden bestillingsverk: Poitras, Schnack og Cook har kontaktet ulike filmskapere og gitt dem en oppgave de står fritt til å filmatisere som de selv vil. Fremover vil de fortsette å legge stor vekt på slike bestillingsverk, men de er også åpne for idéer utenfra.

– Fremover vil vi både produsere bestillingsverk vi selv tar initiativ til, og kortdokumentar-prosjekter som filmskaperne selv pitcher inn til oss. Det er viktig å understreke at vi ikke er et utviklingsfond for dokumentarister – dette skal ikke være en måte å finansiere et større prosjekt på. Men altså, dersom en dokumentarist er i gang med en langfilm og har en underhistorie vedkommende har lyst til å fortelle, som kanskje ellers ikke vil komme med i filmen, er vi absolutt åpne for det også. Det samme gjelder dersom noen er i gang med et lengre filmprosjekt og sitter med en historie de føler bør slippes allerede nå, sier Cook.

Laura Poitras gjorde nettopp dét da hun publiserte en Snowden-kortfilm på The New York Times’ Op-Docs mens hun var i gang med dokumentaren Citizenfour. Op-Docs er New York Times’ avdeling for korte dokumentarer, og siden har flere fellestrekk med Field of Vision.

– Vi er store fans av plattformene som allerede finnes, inkludert Op-Docs, og vi ser frem til å være enda et sted som kan hjelpe filmskapere med å lage ting. Det blir en prosess å finne vår nisje i landskapet, men vi ønsker først og fremst å gi dokumentarfilmskapere en ramme hvor de kan eksperimentere og leke seg med kortfilmformatet. Vi er også åpne for å ta risikoer og spille på formen, og er for eksempel veldig interesserte i dokumentarfilmer som gjør bruk av fiksjonsteknikker, sier Cook. Hun understreker at de gjerne vil komme i kontakt med frilansere over hele verden, slik at de kan bygge opp en liste over dokumentarister som kan være interesserte i å jobbe for dem. Det er bare å kjenne sin besøkelsestid.

– Vi er veldig interesserte i å ha et nettverk av filmskapere over hele verden, slik at det er enda enklere å få ting til å skje kjapt. Vi er drevet av et ønske om at filmene skal komme ut fort; dokumentarfilmene på Field of Vision skal være en respons på ting som skjer ute i verden, og da nytter det ikke at filmene ligger på klippebordet i uke- eller månedsvis, sier Cook.

Åpne for eksternt samarbeid

Det planlagte publiseringsomfanget ligger på 40–50 filmer i året. Cook forteller at filmene kan være så korte man bare vil; de har lekt med tanken om 30-sekunders og 1-minutts-filmer. Det går til gjengjeld en øvre grense for lengden på filmene.

– Når du ser en video på nettet, er det første du gjør å sjekke hvor lenge filmen varer, og så vurderer du om du har tid og tålmodighet til å se den. Så fort en film er 15 minutter eller mer, begynner folk å tvile på om de gidder å se den. Derfor ser vi også for oss at filmene nok ikke kommer til å vare mer enn et kvarters tid, sier Schnack.

– Men vi er veldig interesserte i episodiske prosjekter, så dersom et prosjekt er for stort til å få plass i 15 minutter, kan det godt bli aktuelt å gjøre det til en serie. Vi er også åpne for å samarbeide med eksterne samarbeidspartnere, som HBO og Netflix. Det aller viktigste for oss vil alltid være å gjøre det som er best for filmene, sier Cook.

Dette intervjuet ble gjort av Kamilla Rønnestad og er tidligere publisert i Rushprint. De innledende avsnittene er skrevet etter premieren på Project X.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

En new deal for dokumentaristene?

En new deal for dokumentaristene?

Regissøren bak dokumentaren om Edward Snowden hadde i helgen filmpremiere på sin første store gravesak på den nye redaksjonelle plattformen Field of Vision. Med en eBay-milliardær i ryggen ønsker FoV å forene journalistikk og dokumentar og inngå en ny type partnerskap med verdens filmskapere.

Foto: Laura Poitras, AJ Schnack og Charlotte Cook

Project X er tittelen på Laura Poitras nye dokumentar som også graver i sensitive sikkerhetspolitiske spørsmål rundt NSAs virksomhet. Det var med dokumentaren Citizen Four hun for alvor slo gjennom hos et stort publikum og vant sin første Oscar, etter et tiår der hun gjennom en rekke filmer, blant annet den Oscarnominerte My Country, my country, skildret de menneskelige omkostningene av den amerikanske krigen mot terror.

Den nye filmen har hun laget sammen med Henrik Moltke, og den lanseres på deres nye redaksjonelle plattform Field of Vision. I Project X går de NSA nærmere etter i sømmene, på en måte de ikke gjorde i Citizen Four. Vi får innblikk i hvordan NSA-ansatte opererer og filmen avdekker blant annet en topp hemmelig avlyttingsstasjon midt i New York.

Du kan lese mer om filmen og den bakenforliggende journalistiske gravingen på The Intercept (som har vært en samarbeidspartner). Project X hadde førpremiere på Independent Film Channel denne helgen og vil få offisiell premiere på websiden til Field of Vision i løpet av denne uken.

På websiden ligger fra før en rekke kortdokumentarer som er produsert siste året. Den politiske motivasjonen bak satsingen er ikke vanskelig å få øye på. Blant annet har situasjonistgruppen The Yes Men iscenesatt enda et vilt stunt som de publiserte etter at Donald Trump ble valgt til USAs neste president. Det omhandler blant annet en stemmemaskin som er ment å sikre et vanntett og troverdig valgresultat i tusen år framover.

Da Poitras og teamet bak Field of Vision var innom CPH:DOX i fjor høst ga de publikum en forsmak på satsingen. På scenen hadde Poitras med seg Charlotte Cook og AJ Schnack, de to andre lederne for Field of Vision. De fortalte om hvordan de med prosjektet ønsker å ”utvide språket for visuell journalistikk”. De håper også å legge til rette for at kunsten og journalistikken skal bevege seg nærmere hverandre.

– Filmene på Field of Vision skal handle om det folk snakker om for øyeblikket. De skal likevel ikke føles som nyhetsreportasjer, de skal føles som filmer. Seerne skal merke at filmskaperne har jobbet med materialet, sier AJ Schnack.

– Vi ønsker å skape en ramme hvor filmskapere kan prøve seg frem og leke med kortformatet. Vi vil jobbe med folk fra alle kreative disipliner, og vi er like interesserte i det kunstneriske som i det journalistiske, sier Charlotte Cook.

yes-men-trump-versjon-2
Fra situasjonistgruppa The Yes Mens film fra Trump Tower (foto: Field of vision)

Partnerskap med filmskaperne

Field of Vision-portalen er helt uten reklame. Klikk og annonsører er ikke noe Poitras, Cook og Schnack trenger å forholde seg til. Det høres unektelig utopisk ut: Et innholdsproduserende nettsted med full kunstnerisk og redaksjonell frihet, som er gratis for brukerne og er helt uten reklamer! Den slags kan man nesten kun få til når man er så heldig å ha en milliardær i ryggen. Field of Vision er en del av nettmagasinet The Intercept, som igjen er en av satsingene til First Look Media. Mediehuset ble startet i 2013 av eBay-milliardæren Pierre Omidyar, som sprøytet 250 millioner dollar inn i satsingen. Field of Vision har sitt eget budsjett, og står fritt til å greenlighte de filmprosjektene de selv vil. Cook forteller at de har lagt stor vekt på å være ”filmmaker friendly” – noe den økonomiske friheten muliggjør.

– Vi ønsker å legge til rette for et partnerskap med filmskaperne hvor det er de selv som tjener mest på å være med. Det innebærer at vi kun kjøper en lisensperiode for å vise disse filmene på nett, mens filmskaperne beholder alle rettighetene til filmene sine, sier hun.

– Ofte behandles filmskapere som om man gjør dem en tjeneste ved å tilby dem en plattform, og derfor forventes de å nærmest jobbe gratis. Det gjelder særlig når det kommer til filmer i kortformat. Vi mener selvfølgelig at filmskapere, som alle andre, må ha mulighet til å betale husleien sin. Derfor har vi budsjetter som både inkluderer produksjonskostnader for filmen og lønn til de involverte. Det er veldig viktig for oss, sier Schnack.

project-x-still-1-copy-versjon-2
Project X (foto: Field of vision)

Bestillingsverk og underhistorier

Så langt er alle dokumentarene på nettsiden bestillingsverk: Poitras, Schnack og Cook har kontaktet ulike filmskapere og gitt dem en oppgave de står fritt til å filmatisere som de selv vil. Fremover vil de fortsette å legge stor vekt på slike bestillingsverk, men de er også åpne for idéer utenfra.

– Fremover vil vi både produsere bestillingsverk vi selv tar initiativ til, og kortdokumentar-prosjekter som filmskaperne selv pitcher inn til oss. Det er viktig å understreke at vi ikke er et utviklingsfond for dokumentarister – dette skal ikke være en måte å finansiere et større prosjekt på. Men altså, dersom en dokumentarist er i gang med en langfilm og har en underhistorie vedkommende har lyst til å fortelle, som kanskje ellers ikke vil komme med i filmen, er vi absolutt åpne for det også. Det samme gjelder dersom noen er i gang med et lengre filmprosjekt og sitter med en historie de føler bør slippes allerede nå, sier Cook.

Laura Poitras gjorde nettopp dét da hun publiserte en Snowden-kortfilm på The New York Times’ Op-Docs mens hun var i gang med dokumentaren Citizenfour. Op-Docs er New York Times’ avdeling for korte dokumentarer, og siden har flere fellestrekk med Field of Vision.

– Vi er store fans av plattformene som allerede finnes, inkludert Op-Docs, og vi ser frem til å være enda et sted som kan hjelpe filmskapere med å lage ting. Det blir en prosess å finne vår nisje i landskapet, men vi ønsker først og fremst å gi dokumentarfilmskapere en ramme hvor de kan eksperimentere og leke seg med kortfilmformatet. Vi er også åpne for å ta risikoer og spille på formen, og er for eksempel veldig interesserte i dokumentarfilmer som gjør bruk av fiksjonsteknikker, sier Cook. Hun understreker at de gjerne vil komme i kontakt med frilansere over hele verden, slik at de kan bygge opp en liste over dokumentarister som kan være interesserte i å jobbe for dem. Det er bare å kjenne sin besøkelsestid.

– Vi er veldig interesserte i å ha et nettverk av filmskapere over hele verden, slik at det er enda enklere å få ting til å skje kjapt. Vi er drevet av et ønske om at filmene skal komme ut fort; dokumentarfilmene på Field of Vision skal være en respons på ting som skjer ute i verden, og da nytter det ikke at filmene ligger på klippebordet i uke- eller månedsvis, sier Cook.

Åpne for eksternt samarbeid

Det planlagte publiseringsomfanget ligger på 40–50 filmer i året. Cook forteller at filmene kan være så korte man bare vil; de har lekt med tanken om 30-sekunders og 1-minutts-filmer. Det går til gjengjeld en øvre grense for lengden på filmene.

– Når du ser en video på nettet, er det første du gjør å sjekke hvor lenge filmen varer, og så vurderer du om du har tid og tålmodighet til å se den. Så fort en film er 15 minutter eller mer, begynner folk å tvile på om de gidder å se den. Derfor ser vi også for oss at filmene nok ikke kommer til å vare mer enn et kvarters tid, sier Schnack.

– Men vi er veldig interesserte i episodiske prosjekter, så dersom et prosjekt er for stort til å få plass i 15 minutter, kan det godt bli aktuelt å gjøre det til en serie. Vi er også åpne for å samarbeide med eksterne samarbeidspartnere, som HBO og Netflix. Det aller viktigste for oss vil alltid være å gjøre det som er best for filmene, sier Cook.

Dette intervjuet ble gjort av Kamilla Rønnestad og er tidligere publisert i Rushprint. De innledende avsnittene er skrevet etter premieren på Project X.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY