Foto: Bille Augusts The Chinese Widow.

Som det første nordiske landet har Danmark inngått en co-produksjonsavtale med Kina, kunne Det danske filminstituttet melde i forrige uke. Avtalen ble undertegnet da statsminister Lars Løkke Rasmussen besøkte Kina denne uken. Avtalen innebærer at kinesisk film kan søke støtte hos Det danske filminstituttet, og at dansk film som samproduseres med Kina kan omgå den kinesiske importkvoten. Det gir tilgang til et enormt marked og den danske filmbransjen er naturligvis spent på hva slags potensial det er mulig å utløse gjennom avtalen. Som enda en indikasjon på det tettere samarbeidet har det danske salgsselskapet Level K etablert kontor i Hong Kong og Bille August har nettopp har spilt inn en kinesisk spillefilm om Annen verdenskrig med tittelen The Chinese Widow.

Norge har også en liten bit av denne framgangen ved å være co-produsent på Skammerens datter som fikk distribusjon på kinesiske kinoer. Det norske forholdet til Kina er i utvikling – etter en lengre tid i fryseboksen, som det heter på diplomatspråket.

21.mai reiser kulturminister Linda Hofstad Helleland til Kina der hun skal lede en idretts- og kulturdelegasjon. Kulturdepartementet melder i en pressemelding at fornyet og styrket kultursamarbeid med Kina vil stå sentralt, men det er ingen planer, så vidt Rushprint vet, om framstøt for å få til en tilsvarende samproduksjonsavtale som den danskene har fått til. Men Stine Helgeland, avdelingsdirektør for Kommunikasjon, innsikt og internasjonale forhold i Norsk filminstitutt, ser allerede tegn på oppmykning på filmfeltet etter de siste årenes isfront.

– Diplomatiske relasjoner er nå gjenopprettet med Kina, noe som allerede har manifestert seg i at det kinesiske filmarkivet offisielt kontaktet oss med tanke på en norsk filmfestival i Kina kun noen få dager etter at Utenriksministeren var på besøk, forteller hun.

– Vi vil vurdere Kina som satsingsområde i forbindelse med revideringen av vår internasjonale strategi, og i den forbindelse også ta rede på hvorvidt det er nødvendig og hensiktsmessig å starte forhandlingene om en samproduksjonsavtale.

Formelt sett så trenger man ikke en offisiell avtale for å samprodusere med Kina, understreker Helgeland.

– Men det kan jo forandre seg ettersom stadig flere land får på plass slike avtaler. En annen mulighet er jo at det opprettes en felles kinesisk-europeisk samproduksjonskonvensjon, noe jeg vet at det har vært snakket om. Norge har heller ingen sterk tradisjon med bilaterale samproduksjonsavtaler. De eneste vi har per dags dato er med Canada og Nederland for dokumentarfilm. Vi har også signert den europeiske samproduksjonskonvensjonen.

NFI er en av partnerne i Bridging the Dragon, en platform for å stimulere til samarbeid mellom den europeiske og kinesiske filmbransjen.

– Vi vurderer nå, i forbindelse med at vi holder på med å lage ny internasjonal strategi for NFI, hva vi får ut av det og hvorvidt vi skal fortsette med det. Vi opplever at nettverket er nyttig og relevant, og vi får gode tilbakemeldinger fra de som deltar på seminarer og workshops. Vi ønsker imidlertid å bruke nettverket mer aktivt som en del av en Kina-strategi, dersom vi skal fortsette å være medlem.

Generelt har det vært begrenset interesse rundt Kina fra det norske produksjonsmiljøet, forteller Helgeland. Men det finnes aktører som har prøvd seg.

– Kjetil Omberg og Stig Svendsen deltok også på Bridging the Dragon del 2 i Venezia i fjor. Maipo ved Synnøve Hørsdal er den som har vært mest aktiv i forhold til å bruke Bridging the Dragon-nettverket og jobbe mot Kina. For øvrig er Joachim Lyng og Film in Norway aktive i forhold til å være linjeprodusenter for kinesiske produksjoner. De jobber også med noen samproduksjonsprosjekter.

Synnøve Hørsdal og Maipo har lenge hatt øynene rettet mot Asia og hadde under arbeidet med Hokus Pokus Albert Åberg knyttet til seg en kinesisk co-produsent på en kinesisk versjon. I forbindelse med deltakelse Bridging the dragon har selskapet blant annet hatt animasjonsfilmen The Sea Monster Who Couldn’t Swim under utvikling.

Hørsdal håper at NFI vil fortsette som partner i Bridging the dragon som hun mener har vært helt essensielt.

– Nettverket som har sitt utspring i Bridging the Dragon har vært viktig for oss. Derfor håper jeg Norge blir med videre. Norske produsenter har etter hvert fått ganske bra nettverk i Europa, men nå er det på tide å se mot andre markeder. Timingen blir avgjørende. Det er nå det skjer i forhold til Kina og vi bør få til en samproduksjonsavtale.

Hørsdal mener likevel at en slik avtale ikke nødvendigvis er en forutsetning for samarbeid med kinesiske produsenter. Men det kan forandre seg.

– Det er min bekymring: om det blir avgjørende risikerer vi å havne utenfor. Derfor bør også vi få til en avtale. Ting forandrer seg veldig fort i det kinesiske markedet. For to år siden var ikke kineserne så interessert i våre barnefilmer, men nå merker vi en større interesse. Samtidig må vi innse at det også kan ta tid å få gjennomslag, mye er usikkert. Men det skal bare til at én aktør oppnår suksess, det kan åpne dørene for veldig mange andre.