– Vi mener det er to svært viktige kulturpolitiske saker akkurat nå. Å bevare et cinematek som et statlig ansvar, med de rammebetingelser og visningsforhold som er et cinematek verdig. Og å opprette en komplementærkino som kan være et supplement til de private kjedene i storbyen – og på sikt kanskje i flere storbyer, forteller Unnur Sande, administrativ leder i Arthaus.

Da filmmeldingen kom og det ble klart at Cinemateket kanskje må flytte ut av Filmens hus, foreslo initiativtakerne bak Vega scene at Cinemateket kunne inngå der. Det var ikke alle enige i. Tidligere direktør i NFI og grunnlegger av Cinemateket, Jan Erik Holst, stilte seg kritisk til ideen, og mente Cinemateket bør få eksistere slik det er.

Ida Johannessen, kommunikasjon og markedssjef i Film Fra Sør, som er en av initiativtakerne til Vega Scene, mener reaksjonene på utspillet deres ikke stemmer helt med virkeligheten.

– Det har vært noen misforståelser hvor noen har ment forslaget vårt var et kuppforsøk for å få realisert Vega-prosjektet. Men vi står alle på Cinematekets side. Forslaget om å inkludere Cinemateket i Vega scene er en potensiell løsning hvis ulykken skulle være ute og Cinemateket må flyttes. Da har vi kommet med et forslag om å samlokalisere og løfte hverandre opp.

Komplementærkino

– Forslaget hadde utgangspunkt i at om man skal bygge noe nytt kan man gjøre noe som er veldig smart for alle parter, spesialtegne og tilpasse noe som vil fungere både for et cinematek og en artcinema, forteller Sande.

– Men tanken har alltid vært at ved en eventuell flytting må man komme med investeringsmidler, og man skal selvsagt ha de salene man ville hatt, ingen skal saldere på noen ting. Når det er sagt – det er bare Cinemateket som kan vurdere hva som er best for dem.

Sande forteller de har luftet planene for Cinemateket.

– De tar det med som et mulig scenario. Vårt hovedmål er å etablere en alternativ arthousekino i Oslo. Med eller uten et cinematek.

Sande understreker at kinoen ikke er tenkt som en konkurranse til Oslos Nordisk Film Kino-kjede.

– Det er viktig å si at vi har et svært veldrevet privat kinomonopol i Oslo for tiden, som tar sitt kulturelle ansvar på alvor. Men dette er noe annet – en nisje som ligger mellom kjedene. Vi skal gå inn som en komplementærkino, som man har i alle andre europeiske byer – inkludert en liten by som Reykjavik.

Vega scene skal være nonprofit, og vil være avhengig av driftstøtte for å kunne være så dristige i programmeringen som de ønsker.

– For den smalere norske filmen som er det også viktig at det finnes en alternativ visningsarena, mener Sande.

– Man bevilger store summer til produksjon av film. Med en brøkdel av summen man bruker for å støtte slik film kan man også få til en god formidling av den.

En kostbar flytteprosess

Torkell Sætervadet skrev tidligere i sommer i Rushprint en grundig forklaring på hvorfor det ikke er så lett å skru løs Cinemateket og rigge utstyret i en ny sal.

– Torkells folkeopplysning er svært viktig, mener Sande.

– Politikerne må fortelles at du ikke kan flytte et slik sted uten at det koster penger. Det innebærer store kostnader. Men det er allikevel mulig å tenke seg at det i et langsiktig perspektiv vil det kunne lønne seg. Å flytte Cinemateket kan være med å løfte frem nye publikumsgrupper – og både Cinemateket og artfilmen trenger å komme bedre i kontakt med et ungt publikum.

– Så kan du si at det å legge ned to saler i en by som Oslo, som har lavest saltetthet i Europa, absolutt ikke er en god idé. Selv med den planlagte SF-kinoen på Storo vil vi ligge langt bak saltettheten i andre, lignende storbyer. Det er et faktum at det er mangel på kinosaler i Oslo.

Kritikere har lurt på om det er nødvendig å bygge en slik kino fra grunnen av – om det ikke er mulig å benytte seg av eksisterende bygg. Sande forteller det ligger historiske grunner bak den problematikken.

– Det har vært kommunal kinodrift i Oslo i nesten hundre år, og det var i seg selv et effektivt hinder for privat nyetablering. Kommunen drev en allround kino som skulle tilby både finkultur og den brede filmen, og når de solgte kinosaler var det ofte med en klausul om at de ikke skulle brukes til kinodrift. Eldorado ble bokhandel, Soria Moria ble musikkscene. Når kommunen så solgte samtlige kinoer til et privat selskap var det et momentum til å si her må dere hjelpe oss å etablere et alternativ.

Sande forteller hun har lett etter mulige eksisterende bygg i ti år, siden hun og Yngve Sæther begynte å diskutere muligheten for en slik kino.

– Vi prøvde å få tak i Parkteatret for eksempel. Men vi har ikke funnet noen gamle kinolokaler som lar seg ruste opp. Dessuten, det å bygge om noe gammelt er vanskelig å gjøre smart. Og det å få gode driftsbetingelser er viktig.

Tid og sted

– Vi er opptatt å bygge kultur der folk bor og lever, og ikke i de store paradeområdene der de flotte, store kulturinstitusjone ligger fra før. Vi er mer glad i trenden i resten av Europa, der man bygger mindre kulturenheter der folk bor, der bydelene smelter sammen, der sentrum blir til noe annet, forteller Sande.

– Og Hausmannsområdet er en del av en kulturakse, legger Johannessen til.

– Du har Torggata, Kulturkirken Jakob, Blå, DogA – det er slettes ikke et dårlig område. Det skjer ting. Men vi trenger flere kulturelle møtesteder, og ting som skjer på gateplan der mennesker går forbi. Vi tror på dette området. Det er her vi vil at kinoen vår skal ligge.

Sande sier det er lite sannsynlig at artkinoen de drømmer om kommer på plass de nærmeste tre årene – kanskje fire.

– Akkurat nå venter vi på at politikerne skal gjøre ferdig innstillingen til de som kjøpte tomta. Vi har intensjonserklæringer om driftstøtte både fra høyre- og venstresiden i kommunen. Men det er lang vei å gå frem til et ferdig hus. Derfor starter vi med en liten endagsfestival bare for å begynne med litt innhold.

Festivalen skjer 4. september i Brenneriveien – på tomta de håper etter hvert vil huse den nye kinoen.

Fruktbart område

Prosjektet hadde lenge arbeidstittelen Verdensteatret Akerselva.

– Det er et vanlig kinonavn, og kunne romme både film og teater. Men så har vi en anerkjent teatertrupp som allerede heter Verdensteatret, og de synes det var leit om vi også skulle hete det. Det har vi forståelse for, forteller Sande.

– Så fant vi ut at vega betyr fruktbart område ved elvebredden, i tillegg til å være navnet på en stjerne. Det er passe nøytralt – her kan du ha kino og teater under samme banner.

De foreløpige byggeplanene inkluderer tre kinosaler, en debattsal som kan brukes til film, en teaterscene og felles café og oppholdsrom. Når man har festival skal man kunne åpne alle fem salene for film.

– Noen har protestert på at man ikke kan vise en cinematekfilm i en teatersal – det har aldri vært på tale, sier Sande.

– Men når man har festival har man filmer i ulike visningsformater, og da kan noen filmer egne seg helt fint for saler som ikke er tilpasset kino.

– Skulle Cinemateket vært en del av huset ville vi lagt til to ekstra saler til dem, og droppet debattsalen. Men som sagt – akkurat nå er det ikke opp til oss å tenke mer om den saken.

Bygget er tenkt å ha kultur i de to første etasjene og under bakken, og utleielokaler på toppen. Foreløpig har utbyggingen en prislapp på 140 millioner kroner, og vil skje i privat regi.

– Det vil koste mye penger, medgir Johannessen.

– Men film og kultur burde koste litt penger. Det er verdt å investere i.