Filmbransjen i landets tre nordligste fylker blomstrer. Med bransjen er uenig om veien videre: – Vi bør samle oss gjennom ett sterkt nordnorsk fond, mener Tor Vadseth i Nordnorsk filmsenter. – Nei, det er en styrke at man som filmskaper har flere kilder å gå til, mener Kjetil Jensberg i FilmCamp.
– Det er klart uheldig at man i samme område har to fond. Vi skulle hatt ett sterkt nordnorsk fond. Det hadde gavnet hele filmindustrien. Men det er en regionalpolitisk avgjørelse, sier Tor Vadseth, daglig leder i Nordnorsk filmsenter.
Filmproduksjonen vokser i Nord-Norge, kinohøsten har blant annet inneholdt Burning, Operasjon Arktis, Mot naturen og dokumentaren Bjørnøya (foto) – alle med en eller annen tilknytning til nord. Men diskusjonen rundt hvordan regionens filmfond skal organiseres har ikke riktig landet.
I dag har Nord-Norge et felles filmsenter, men to filmfond. FilmCamp, basert i Målselv, er et ressurs- og produksjonssenter for film- og TV-produksjon i Troms, mens Filmfond Nord ble opprettet som et prøveprosjekt i 2012 for å investere i kommersielle produksjoner i Nordland og Finnmark. Sistnevnte er eid av Nordland og Finnmark fylkeskommuner.
Under åpningskonferansen på Tromsø film festival i morgen vil Jostein Ryssevik i Ideas2Evidence presentere en fersk rapport om tilstanden i nordnorsk film. Ideas2Evidence har tidligere også fått oppdrag fra Kulturdepartementet om å oppdatere tallmateriale fra Rysseviks rapport fra 2011, For en neve dollar mer – en evaluering av den statlige støtten til regionale filmfond. Oppdateringsarbeidet gjelder spesielt datamaterialet som omhandler fondenes tilskudds- og investeringsvirksomhet. Når det gjelder hvem som lager mest film for pengene, kommer FilmCamp dårligst ut. En fjerdedel av det statlige tilskuddet blir i følge rapporten «ikke disponert til formålet», mens for resten av landets fond i gjennomsnitt ligger dette rundt åtte prosent.
Kjetil Jensberg, direktør i FilmCamp, mener dette kommer av det ensidige kulturpolitiske grunnlag i Rysseviks rapport og den påfølgende talloppdateringen (les også Jostein Brå Oksaviks kritikk av rapporten på rushprint.no).
– De meget gode resultatene vi har oppnådd med tanke på bransjeutvikling er også nevnt i For en neve dollar mer, men har fått langt mindre fokus. Rapporten nevner da også flere steder sin egen begrensning med tanke på oppnådd næringseffekt og måling av FilmCamps resultater i denne sammenhengen.
Han viser til at FilmCamp er bygget opp etter samme modell som Film i Väst, med fokus på bransjeetablering på spillefilmnivå i regionen, og å skape virksomhet, arbeidsplasser, kompetanse og infrastruktur.
– I dag er FilmCamp et av de mest vellykkede regionale filmtiltakene i Europa om man ser på følgende: Antall produksjoner i regionen er 36 siden første film i 2006, Kautokeino-opprøret. Regionale penger investert utgjør 34 millioner over 8 år, og den regionale gevinsten utgjør cirka 100 millioner kroner når vi ser på jobb, inntekt, utvikling, etableringer og aktivitet i filmbransje og tilstøtende næringer. Det er klart dette har gitt store ringvirkninger også for filmarbeidere og leverandører i resten av Nord-Norge og landet for øvrig, mener Jensberg.
FilmCamp har flere ganger de siste årene fått kritikk fra ulike aktører for forvaltningen av midlene sine, noe de mener å ha ryddet opp i. En av dem som har gått skarpest ut er produsent i Pomor Film og leder for Produsentforeningen avdeling Nord-Norge, Knut Skoglund.
– Forskjellen mellom det FilmCamp har mottatt av statlige og fylkeskommunale fondsmidler fra 2007 til og med 2013, og det de har bevilget til audiovisuell produksjon, er i følge FilmCamps egne rapporter cirka 15–16 millioner kroner. Med andre ord er disse midlene gått til å drifte infrastrukturbedriften FilmCamp – penger filmbransjen egentlig skulle ha laget film for.
– Jeg mener helt klart at deres offentlige fondsmidler må overføres til et felles fond for hele Nord-Norge, fastholder Skoglund.
Selv om både Vadseth og Skoglund etterlyser ett felles filmfond, presiserer Signe Pahle, daglig leder i Filmfond Nord, at dette er en politisk avgjørelse.
– Nordland og Finnmark fylkeskommuner, som eier Filmfond Nord, er interessert i å inkludere Troms i fondet, men så langt har ikke Troms fylkeskommune ønsket det.
Vil du lese hele denne artikkelen, samt vårt spesialfokus på nordnorsk film? Da anbefaler vi at du tegner abonnement.
Filmbransjen i landets tre nordligste fylker blomstrer. Med bransjen er uenig om veien videre: – Vi bør samle oss gjennom ett sterkt nordnorsk fond, mener Tor Vadseth i Nordnorsk filmsenter. – Nei, det er en styrke at man som filmskaper har flere kilder å gå til, mener Kjetil Jensberg i FilmCamp.
– Det er klart uheldig at man i samme område har to fond. Vi skulle hatt ett sterkt nordnorsk fond. Det hadde gavnet hele filmindustrien. Men det er en regionalpolitisk avgjørelse, sier Tor Vadseth, daglig leder i Nordnorsk filmsenter.
Filmproduksjonen vokser i Nord-Norge, kinohøsten har blant annet inneholdt Burning, Operasjon Arktis, Mot naturen og dokumentaren Bjørnøya (foto) – alle med en eller annen tilknytning til nord. Men diskusjonen rundt hvordan regionens filmfond skal organiseres har ikke riktig landet.
I dag har Nord-Norge et felles filmsenter, men to filmfond. FilmCamp, basert i Målselv, er et ressurs- og produksjonssenter for film- og TV-produksjon i Troms, mens Filmfond Nord ble opprettet som et prøveprosjekt i 2012 for å investere i kommersielle produksjoner i Nordland og Finnmark. Sistnevnte er eid av Nordland og Finnmark fylkeskommuner.
Under åpningskonferansen på Tromsø film festival i morgen vil Jostein Ryssevik i Ideas2Evidence presentere en fersk rapport om tilstanden i nordnorsk film. Ideas2Evidence har tidligere også fått oppdrag fra Kulturdepartementet om å oppdatere tallmateriale fra Rysseviks rapport fra 2011, For en neve dollar mer – en evaluering av den statlige støtten til regionale filmfond. Oppdateringsarbeidet gjelder spesielt datamaterialet som omhandler fondenes tilskudds- og investeringsvirksomhet. Når det gjelder hvem som lager mest film for pengene, kommer FilmCamp dårligst ut. En fjerdedel av det statlige tilskuddet blir i følge rapporten «ikke disponert til formålet», mens for resten av landets fond i gjennomsnitt ligger dette rundt åtte prosent.
Kjetil Jensberg, direktør i FilmCamp, mener dette kommer av det ensidige kulturpolitiske grunnlag i Rysseviks rapport og den påfølgende talloppdateringen (les også Jostein Brå Oksaviks kritikk av rapporten på rushprint.no).
– De meget gode resultatene vi har oppnådd med tanke på bransjeutvikling er også nevnt i For en neve dollar mer, men har fått langt mindre fokus. Rapporten nevner da også flere steder sin egen begrensning med tanke på oppnådd næringseffekt og måling av FilmCamps resultater i denne sammenhengen.
Han viser til at FilmCamp er bygget opp etter samme modell som Film i Väst, med fokus på bransjeetablering på spillefilmnivå i regionen, og å skape virksomhet, arbeidsplasser, kompetanse og infrastruktur.
– I dag er FilmCamp et av de mest vellykkede regionale filmtiltakene i Europa om man ser på følgende: Antall produksjoner i regionen er 36 siden første film i 2006, Kautokeino-opprøret. Regionale penger investert utgjør 34 millioner over 8 år, og den regionale gevinsten utgjør cirka 100 millioner kroner når vi ser på jobb, inntekt, utvikling, etableringer og aktivitet i filmbransje og tilstøtende næringer. Det er klart dette har gitt store ringvirkninger også for filmarbeidere og leverandører i resten av Nord-Norge og landet for øvrig, mener Jensberg.
FilmCamp har flere ganger de siste årene fått kritikk fra ulike aktører for forvaltningen av midlene sine, noe de mener å ha ryddet opp i. En av dem som har gått skarpest ut er produsent i Pomor Film og leder for Produsentforeningen avdeling Nord-Norge, Knut Skoglund.
– Forskjellen mellom det FilmCamp har mottatt av statlige og fylkeskommunale fondsmidler fra 2007 til og med 2013, og det de har bevilget til audiovisuell produksjon, er i følge FilmCamps egne rapporter cirka 15–16 millioner kroner. Med andre ord er disse midlene gått til å drifte infrastrukturbedriften FilmCamp – penger filmbransjen egentlig skulle ha laget film for.
– Jeg mener helt klart at deres offentlige fondsmidler må overføres til et felles fond for hele Nord-Norge, fastholder Skoglund.
Selv om både Vadseth og Skoglund etterlyser ett felles filmfond, presiserer Signe Pahle, daglig leder i Filmfond Nord, at dette er en politisk avgjørelse.
– Nordland og Finnmark fylkeskommuner, som eier Filmfond Nord, er interessert i å inkludere Troms i fondet, men så langt har ikke Troms fylkeskommune ønsket det.
Vil du lese hele denne artikkelen, samt vårt spesialfokus på nordnorsk film? Da anbefaler vi at du tegner abonnement.
Legg igjen en kommentar