Filmfestivalen i Haugesund har en strategisk plassering i forhold til kinohøsten som gjør den til et naturlig sted å slippe norske filmer. Men en større spredning på premierene vil øke de andre festivalenes mulighet til å engasjere seg mer i forhold til norsk film, mener programsjef Håkon Skogrand.
Under filmfestivalen i Haugesund har en rekke nye norske filmer premiere: Pionér er åpningsfilm og blir etterfulgt av blant annet Hokus Pokus Albert Åberg i barnefilmprogrammet. Haugesund har lenge vært en viktig platform for å lansere høstfilmene, ved å være sentralt plassert i midten av august. Programsjef for Den norske filmfestivalen, Håkon Skogrand, forteller at for Den norske filmfestivalens del har norsk film alltid vært en sentral og viktig del av programmet.
– Allerede på Hamar i 1975 husker jeg det var en veldig oppmerksomhet rundt de norske filmene, med Flåklypa blant annet. Veldig tidlig i den norske filmfestivalens historie har norsk film satt sitt preg på festivalen. Og festivalen ligger tidsmessig slik til på året at den sammenfaller med når filmhøsten starter. På mange måter opplever folk at det er på høsten det nye filmåret begynner, kontra kalenderåret. Det kan plasseringen av vår festival ha vært med på å underbygge, og selvfølgelig med etableringen av Amanda i 1985, forteller han.
Andre norske festivaler nyter ikke like godt av samme fordelaktige plassering, fordi distribusjonen av norske filmer er for lite spredd, mener Skogrand.
– Hver festival må svare for seg, men jeg registrerer at både Tromsø, Bergen og Trondheim er interessert i norsk film. Man må huske på at en del norske festivaler ligger tidsmessig vanskelig til når det kommer til lansering av norske filmer, men det er en bevegelse på gang om når de norske filmene skal lanseres. En kan håpe at dette sprer seg mer ut enn hva det har gjort til nå, og jeg synes at vi i år merker at produsenter og distributører ser det mer hensiktsmessig å ikke gå for mye oppå hverandre. Det vil sannsynligvis underbygge de andre festivalenes mulighet til å engasjere seg mer i forhold til norsk film.
Men at interessen for norsk film på festivaler har økt betraktelig er det ingen tvil om. Dette henger sammen med den rivende utviklingen av norsk film, forklarer Skogrand.
– Grunnen til at det nå har blitt enda viktigere med norsk film på norske festivaler er rett og slett det som har skjedd med norsk film de siste 10-15 årene – en utrolig utvikling. For oss har fokus vært å ha en norsk som både åpnings- og avslutningsfilm, men de siste årene har vi hatt 5-6 kinofilmer noen ganger med urpremiere på festivalen. Dette kan igjen overskygge andre ting, så det gleder meg at flere filmer nå går opp i forkant av Haugesund. Det er viktig å spre premierene, som sagt.
Det har samtidig blitt bemerket at når en norsk film har urpremiere på en norsk festival, kan det legge hindringer for hvorvidt en internasjonal festival ønsker å sette opp filmen. Skogrand bekrefter problemstillingen, men at det er avhengig av hvilken internasjonal festival som er nærmeste konkurrent.
– Vi opplever mer og mer at en deltagelse på en norsk festival kan være et ankepunkt for deltagelse på internasjonale festivaler. De politiske føringene som er lagt i forhold til norsk films ambisjoner påvirker på en måte produsentene veldig. De større distribusjonsselskapene går nå inn i produksjonene, slik at de har et utbytte av at filmene blir solgt internasjonalt. Så dette er en problemstilling med en pågående diskusjon – mest med Filminstituttet. De er opptatt av å få disse filmene ut, og vi ønsker ikke å ødelegge noe som kan være en internasjonal plattform for norsk film.
For Haugesunds del er det Venezia som kan legge lokk på en film for en presentasjon for Haugesund. De kommer en uke etter, og påberoper seg verdenspremierer, forteller Skogrand.
– Vi valgte eksempelvis for to år siden å ikke ta inn Hodejegerne som det årets åpningsfilm fordi jeg følte den filmen hadde så mye trekkraft i seg selv. Jeg ville heller bruke vår mulighet til å løfte en annen norsk film frem, Sønner av Norge, det året. Vi hadde fortsatt Hodejegerne på programmet, og den kom videre til Toronto. Det samme med Kon-Tiki i fjor – ingen problemer. Toronto velger sine filmer etter hvilket potensial den har internasjonalt. Og det samme skjer i år med Pionér – den åpner i Haugesund og går rett videre til Toronto. Det har vært en diskusjon rundt om det vil ødelegge filmenes muligheter i Toronto hvis de går opp i Haugesund, men det mener jeg at de siste tre årene har motbevist. Det er i tilfelle Venezia hvis de vil ha en norsk film, men det er ikke ofte. Venezia er en konkurransefestival og skal ha verdenspremierer. Det samme med Berlin, avslutter han.
Den norske filmfestivalen i Haugesund finner sted 15-22.august.
Les også vår sak om Amandasamtalen: Brennpunkt: talentutvikling
Filmfestivalen i Haugesund har en strategisk plassering i forhold til kinohøsten som gjør den til et naturlig sted å slippe norske filmer. Men en større spredning på premierene vil øke de andre festivalenes mulighet til å engasjere seg mer i forhold til norsk film, mener programsjef Håkon Skogrand.
Under filmfestivalen i Haugesund har en rekke nye norske filmer premiere: Pionér er åpningsfilm og blir etterfulgt av blant annet Hokus Pokus Albert Åberg i barnefilmprogrammet. Haugesund har lenge vært en viktig platform for å lansere høstfilmene, ved å være sentralt plassert i midten av august. Programsjef for Den norske filmfestivalen, Håkon Skogrand, forteller at for Den norske filmfestivalens del har norsk film alltid vært en sentral og viktig del av programmet.
– Allerede på Hamar i 1975 husker jeg det var en veldig oppmerksomhet rundt de norske filmene, med Flåklypa blant annet. Veldig tidlig i den norske filmfestivalens historie har norsk film satt sitt preg på festivalen. Og festivalen ligger tidsmessig slik til på året at den sammenfaller med når filmhøsten starter. På mange måter opplever folk at det er på høsten det nye filmåret begynner, kontra kalenderåret. Det kan plasseringen av vår festival ha vært med på å underbygge, og selvfølgelig med etableringen av Amanda i 1985, forteller han.
Andre norske festivaler nyter ikke like godt av samme fordelaktige plassering, fordi distribusjonen av norske filmer er for lite spredd, mener Skogrand.
– Hver festival må svare for seg, men jeg registrerer at både Tromsø, Bergen og Trondheim er interessert i norsk film. Man må huske på at en del norske festivaler ligger tidsmessig vanskelig til når det kommer til lansering av norske filmer, men det er en bevegelse på gang om når de norske filmene skal lanseres. En kan håpe at dette sprer seg mer ut enn hva det har gjort til nå, og jeg synes at vi i år merker at produsenter og distributører ser det mer hensiktsmessig å ikke gå for mye oppå hverandre. Det vil sannsynligvis underbygge de andre festivalenes mulighet til å engasjere seg mer i forhold til norsk film.
Men at interessen for norsk film på festivaler har økt betraktelig er det ingen tvil om. Dette henger sammen med den rivende utviklingen av norsk film, forklarer Skogrand.
– Grunnen til at det nå har blitt enda viktigere med norsk film på norske festivaler er rett og slett det som har skjedd med norsk film de siste 10-15 årene – en utrolig utvikling. For oss har fokus vært å ha en norsk som både åpnings- og avslutningsfilm, men de siste årene har vi hatt 5-6 kinofilmer noen ganger med urpremiere på festivalen. Dette kan igjen overskygge andre ting, så det gleder meg at flere filmer nå går opp i forkant av Haugesund. Det er viktig å spre premierene, som sagt.
Det har samtidig blitt bemerket at når en norsk film har urpremiere på en norsk festival, kan det legge hindringer for hvorvidt en internasjonal festival ønsker å sette opp filmen. Skogrand bekrefter problemstillingen, men at det er avhengig av hvilken internasjonal festival som er nærmeste konkurrent.
– Vi opplever mer og mer at en deltagelse på en norsk festival kan være et ankepunkt for deltagelse på internasjonale festivaler. De politiske føringene som er lagt i forhold til norsk films ambisjoner påvirker på en måte produsentene veldig. De større distribusjonsselskapene går nå inn i produksjonene, slik at de har et utbytte av at filmene blir solgt internasjonalt. Så dette er en problemstilling med en pågående diskusjon – mest med Filminstituttet. De er opptatt av å få disse filmene ut, og vi ønsker ikke å ødelegge noe som kan være en internasjonal plattform for norsk film.
For Haugesunds del er det Venezia som kan legge lokk på en film for en presentasjon for Haugesund. De kommer en uke etter, og påberoper seg verdenspremierer, forteller Skogrand.
– Vi valgte eksempelvis for to år siden å ikke ta inn Hodejegerne som det årets åpningsfilm fordi jeg følte den filmen hadde så mye trekkraft i seg selv. Jeg ville heller bruke vår mulighet til å løfte en annen norsk film frem, Sønner av Norge, det året. Vi hadde fortsatt Hodejegerne på programmet, og den kom videre til Toronto. Det samme med Kon-Tiki i fjor – ingen problemer. Toronto velger sine filmer etter hvilket potensial den har internasjonalt. Og det samme skjer i år med Pionér – den åpner i Haugesund og går rett videre til Toronto. Det har vært en diskusjon rundt om det vil ødelegge filmenes muligheter i Toronto hvis de går opp i Haugesund, men det mener jeg at de siste tre årene har motbevist. Det er i tilfelle Venezia hvis de vil ha en norsk film, men det er ikke ofte. Venezia er en konkurransefestival og skal ha verdenspremierer. Det samme med Berlin, avslutter han.
Den norske filmfestivalen i Haugesund finner sted 15-22.august.
Les også vår sak om Amandasamtalen: Brennpunkt: talentutvikling
Legg igjen en kommentar