The Act of Killing havnet tidlig i den norske debatten om hva en norsk film er for noe. På rushprint.no gikk debatten på om definisjonen av “det norske” var for snever, blant annet fordi Norge er eneste landet i Norden som har nasjonale innholdsmessige krav i sine støttevilkår. The Act of Killing ville derfor ikke fått støtte i Norge med norsk hovedprodusent, mente noen.

Torunn Nyen i kortfilmfestivalen, som startet på trisdag, har fulgt debatten med stor interesse. Hun har valgt å plassere The Act of Killing i det norske dokumentarprogrammet i Grimstad. Filmen, som er regissert av en brite bosatt i København, har dansk hovedprodusent og norsk co-produsent gjennom Piraya. Det er en dokumentar som ha skapt bølger uansett hvor den er blitt vist og har norsk premiere i Grimstad i dag. Nyen ønsker på denne måten å problematisere hva en norsk dokumentar er for noe.

– Hva er en norsk kortfilm? For Kortfilmfestivalen har det vært ensbetydende med en film regissert av en nordmann bosatt i Norge eller i utlandet, eller en utlending bosatt i Norge. Men hva er så en norsk dokumentarfilm? Da vi fikk en egen konkurranse for lengre norske dokumentarfilm ble problemstillingen litt annerledes enn for kortfilm. Norsk filmpolitikk har jo i en årrekke gått ut på å oppmuntre norske dokumentarprodusenter til økt co-produksjon, co-finansiering og internasjonalisering.

Gjennom deltakelse i blant annet Nordisk forum og IDFAs internasjonale  finansieringsforum i Amsterdam, har mange toneangivende norske produsenter i over 20 år finansiert sine prosjekter og også bidratt som co-produsenter, forteller hun.

 – Ikke sjelden opplever vi å se en og samme film som norsk i Norge, finsk i Finland og dansk i Danmark. Og dette er ikke et nytt fenomen. Da vi fikk The Act of Killing, med norsk co-produsent, med norske fagfolk i staben, og ikke minst; finansiert med støtte fra Norsk filminstitutt, var ikke valget vanskelig.

Dokumentarfilmkonsulent i NFI, KriStine Ann Skaret, forstår ikke hvorfor Nyen har foretatt dette valget.

– Så vidt meg bekjent definerer alle andre festivaler filmers nasjonalitet utifra hovedprodusenten. The Act of Killing er produsert av danske Final Cut, med Piraya som co-produsent som fikk støtte gjennom NFI som minoritetsprodusent. Det undrer meg derfor stort at den er tatt ut i konkuranseprogrammet «Norsk dokumentarfilm».

Alle andre festivaler definerer en film etter hvem som er hovedprodusent, understreker hun.

– Kortfilmfestivalens valg åpner for at alle co-produksjoner norske produsenter er involvert i kan vurderes til det norske programmet, og det er jo interessant. Men da bør festivalen være tydelig på hva den vil med dette. Betyr det at filmer der norsk co-produsent bare er inne med noen hundre tusen kroner og ikke er drivende for prosjektet, automatisk er kvalifisert til å være norske?

Toril Simonsen er fagleder i Norsk filminstitutt, for kort- og dokumentarfilm utland. Hun synes heller ikke at The Act of Killing hører hjemme i hovedkonkurransen for norske dokumentarer. Hun forstår ikke hensikten med å bryte konvensjonene som praktiseres på alle andre internasjonale festivaler.

– Jeg mener det blir helt feil å ta den med når ingen norske fyller noen av de sentrale kunstneriske funksjonene på filmen. Filmen er en dansk produksjon, med en norsk co-produsent som er inne med minoritetsandel. Vi i NFI gjør ingenting med filmen i forhold til lansering i utlandet, det er det danskene som gjør. Det var annerledes med Pirayas forrige dokumentar som ble vist i Grimstad i fjor, Gulabi Gang. Der var  Piraya hovedprodusent.

– Det er flott at filmen vises, naturligvis, men jeg synes det er synd at den tar plass i det norske programmet på bekostning av filmer med norsk hovedprodusent.

Morten Daae er dokumentarfilmskaper og aktiv blant Dokumentaristene, en aksjonsgruppe som jobber for å bedre rammevilkårene for dokumentarfilm. Han stiller seg ikke like avvisende til tanken om å ha med The Act of Killing i det norske programmet.

– Vi har i mange år slitt med å få til co-produksjoner, rett og slett fordi det er veldig tid- og kompetansekrevende for en produsent å forholde seg til «delt foreldrerett» til en film. Når noen får det til er det beundringsverdig. Ja, rett og slett kult.

Han er ikke redd for at co-produksjoner skal presse ut de “helnorske” fra de norske dokumentarprogrammene.

– Jeg regner det som lite sannsynlig, men skulle det komme en flom av internasjonale dokumentarer med høye budsjetter som «presser ut» våre vanligvis anorektiske lavbudsjettfilmer, vil jeg se på det som et luksusproblem. Skulle den type produksjoner bli veldig mange, kan man jo lage en egen pris for internasjonale co-produksjoner. At en delvis norsk dokumentar går inn i toppskiktet av internasjonale produksjoner, fortjener oppmerksomhet – og absolutt på Kortfilmfestivalen.

The Act of Killing har norsk premiere på kortfilmfestivalen, torsdag 13.6.