Oskar Jonasson hadde ikke sett for seg en karriere som animasjonsfilmskaper. Men det var nettopp hans erfaring fra live action-film som produsentene ønsket å dra veksler på da de planla det som skulle bli Islands dyreste film noensinne. Han hadde fram til da jobbet mest med tv-serie-formatet og bemerket seg internasjonalt med thrilleren Reykjavik-Rotterdam (som det lages en remake av i Hollywood). Hans fjerde langfilm, Tor med hammeren, har hentet mye fra ættesagaene og norrøn mytologi og gjenspeiler islendingenes nære forhold til sine fortellertradisjoner. Her møtet vi Odins sønn Tor som slites mellom egne drømmer og omgivelsenes forventninger til ham som gudens sønn. Selv om Jonasson kjente sin norrøne mytologi relativt godt, ble filmen likevel en reise inn i noe helt nytt.

 – Jeg måtte lære det meste om 3D fra bunnen av. Det var en ny metodikk og strategi som var utfordrende, men spennende. Det er et veldig fokus på forarbeidet innen animasjon, man starter i andre enden, på en måte. Du involverer blant annet klipperen på et tidligere tidspunkt, og du tar lyssettingen til slutt. Du må avklare alt på forhånd fordi eventuelle endringer på et senere tidspunkt blir så kostbare. Du kan ikke forberede deg godt nok.

 -Produsentene ønsket at filmen skulle ha en live action-følelse. Animasjonsfilmskapere kan bli veldig opphengt i selve animasjonsprosessen, og har ikke alltid tid til å fokusere så mye på selve fortellingen. Mitt fremste fokus som live action filmskaper har alltid vært å fokusere på historien som skal fortelles, på manus. Vi har utviklet historien gjennom en lang manusprosess.

 En ytterligere utfordring var at filmen skulle skytes i 3D. Jonasson forteller at tanken om 3D kom først etter at filmen var påbegynt, men at det har vært viktig for ham at denne teknologien har en funksjon i filmen.

-Ideen om 3D kom etter at storyboard var ferdig. Det gjorde at produsentene måtte skaffe flere penger og jeg måtte ta et crash course i stereoskopisk 3D. Det har vært veldig utfordrende, for spillereglene er helt annerledes. Du har ikke mye spillerom i forgrunnen, slik du er vant til fra live action.

Handlingen i Tor med hammeren kan minne om Ringenes Herre-trilogien; her har hammeren en tilsvarende kraft som ringen. Tolkien hentet mye fra norrøn mytologi. Forsøker Jonassen å stjele tilbake en mytologi som alle andre har stjålet grådig fra?

-Du kan godt si det. Men jeg har ikke noe ærbødig forhold til denne fortellertradisjonen. Den opprinnelige ideen var å filmatisere noe mer konkret fra Edda-sagaene. Men etter hvert gikk vi for noe mer moderne. Jeg har aldri vært veldig opptatt av norrøn mytologi, men har fått det inn med morsmelken på skolen. Jeg har ikke sett det som min oppgave å være tro mot sagalitteraturen i denne filmen, vi leker oss isteden med elementer fra ulike myter og historier. For meg framstår sagaene som åpne myter og fortellinger, de er utviklet gjennom historien og har fortolkningsrom. Hver generasjon forteller sin versjon av disse mytene.

Islandsk film har, i motsetning til norsk film, med jevne mellomrom vendt tilbake til særlig de islandske ættesagene. Noen vil huske Hrafn Gunlaugssons filmer, Ravnen flyr og Ravnens skygge, som ble internasjonal festivalsuksesser på 80-tallet. De siste årene har vi sett at Hollywoodfilmen har hentet mye fra norrøn mytologi: Både Dragedreperen og Marvel Comics-adaptasjonen Thor er ferske eksempler. Jonasson mener at dette bare bidrar til å øke interessen for norrøn mytologi, og frykter ikke at amerikanerne vil omskrive og ”ødelegge” dem. Men han fikk merke Hollywoods sterke markedsmakt da de ville kalle sin film for ”Thor”.

 -Vi måtte legge til ”the legends of Valhalla” etter den opprinnelige tittelen vår. Det er underlig at vi ikke kan gi vår film et navn som er så utbredt i Skandinavia fordi et amerikansk selskap har retten på det. Det føltes ikke riktig. Men jeg tror ikke det vil skade filmen at den har en tittel som likner.

Island er et lite land som likevel gjør forbausende mye ut av seg på filmfronten. Men å finansiere film er alltid en utfordring, ikke minst i kjølvannet av finanskrisen som rammet øynasjonen hardt. Tor med hammeren er en europeisk co-produksjon mellom Island, Tyskland og Irland, og framstår som noe av et mirakel med et budsjett på ca 60 millioner kroner.

-Det er fortsatt vanskelig å lage film på Island, selv om det har lysnet litt. Myndighetene kuttet støtten til det nasjonale filmfondet og det vil vi merke konsekvensene av i flere år framover. Så mange skyter lavbudsjettfilmer, samtidig som større utenlandske produksjoner fortsatt blir lagt til Island på grunn av skatteinsentiver. Jeg jobber mye med tv, og holder på å skyte en serie nå. Så jeg er optimist, selv om tv er en veldig langsom prosess i forhold til filmen.

Tor med hammeren har norsk kinopremiere i morgen.