-Alt er til å spille på

-Alt er til å spille på

125 data- og tv-spill. Alt fra flipperspill til Space Invaders, Sonic the Hedgehog og Commodore 64. Utstillingen av dataspillets kultur og historie har vært sett av over 1 millioner mennesker i en rekke land før den fant veien til den gamle kinoen i Sandnes.

-Vi har det første og det siste fra 40 års utvikling fra spillindustrien. Dette er populært blant besøkende i alle aldre. Publikum får mulighet for å prøve alle spillene, bortsett fra et par av konsollene fra 70-tallet som må stå i fred, sier prosjektleder Ingunn Sira Myhre.

Game On 2.0 hos Kinokino i Sandnes 25. februar – 9. juni 2012.

Utstillingen er lånt ut av The Barbican Centre i London og tar så stor plass at hovedsalen i den gamle kinoen (750 plasser) er bygget om til utstillingslokale for anledningen, i tillegg til det faste galleriet en etasje ned.

Men utstillingen består av mer enn spill?

-Selve utstillingen ble sendt over i store containere fra England, og sideprogrammet er satt sammen av Kinokino med hjelp av ledende krefter på spillområdet her i landet. Det er blitt et omfattende sideprogram som er støttet av Fritt Ord, der vi perspektiverer det å spille med en rekke workshops, seminarer og foredrag.

-Game On 2.0 beskriver det som skjer på spillområdet, men her stiller vi også flere spørsmål. Stemmer det for eksempel at barn og unge blir mindre kreative og mer voldelige i den virtuelle verden? De unge forholder seg helt naturlig til teknologien. Vi tror at det er på tide at de voksne engasjerer seg mer for å bli en del av debatten.

-Vi har fått veldig god respons fra skolene i distriktet, sier prosjektleder Ingunn Sira Myhre

Flere av aktivitetene på kveldstid og i helgene er åpne for alle interesserte, både barn og voksne.

Sandnes 2112 er navnet på en dreiebok som ble utviklet av deltakerne på en workshop. Den inneholder blant annet en lydinstallasjon som de besøkende kan styre med en joystick. Det å programmere spillet ville vært for kostbart, men deltagerne fikk et innblikk i prosessen med å lage spill.

Game On 2.0 ledsages av eget opplegg for skoleklasser.

-Vi har fått veldig god respons fra skoler i distriktet. Rundvisningene er for alle alderstrinn fra 1. klasse og  opp til gymnasieklassene. Innholdet blir tilpasset til alderen, men entusiasmen er like stor uansett. Her får de en gjennomgang av utviklingen når det gjelder det å bygge en karakter, grafikken og alle elementene som er en del av spillutvikling. Flere av de som står bak noen av de store spillene har også kunstbakgrunn, det handler ikke kun om teknikk.

De eldre elevene blir utfordret til å filosofere litt omkring det å spille.

-Det er en interaktiv utstilling. Når vi har besøk av skoleklasser starter vi som regel med å reflektere litt over hva dataspill er, og hva som er mest gøy å spille? Vi spør dem om hva det er de liker ved det å spille? Og hva er avhengighet? Dette er et senter for kunst og film, og vi diskuterer også om dataspill kan være kunst. Kan det være kreativt å spille? Hva er forskjellen mellom det å spille og å se en film eller å lese en bok?

-Vi arrangerer spesielle rundvisninger for forskjellige faggrupper, IT-avdelingen i Sandnes kommune blir for eksempel vist rundt av den tekniske lederen fra Barbican Centre. Vi har hatt lærerseminarer og et landsdekkende biblioteksseminar. Deichmanske Bibliotek i Oslo har tatt opp stafettpinnen og vil holde noen arrangementer i hovedstaden.

Spillfilosofi er en relativt ny vitenskapelig disiplin. Den første norske boken innenfor dette feltet vil bli presentert her hos oss i slutten av mai, og den vil også bli lansert internasjonalt. Spillfilosofi tar for seg grunnleggende etiske spørsmål omkring dataspill. For eksemplel hva slags virkelighetsoppfattelse har vi i spill, hvordan er relasjonen mellom mennesket og teknologien? Har man et etisk ansvar for det man gjør inne i et spill? Og oppfattelsen av virtuelle rom kontra virkelighet, ontologiske spørsmål.

-Hvorfor akkurat Sandnes og byens gamle kino?

-Kinokinos utgangspunktet er i stor grad dette bygget her. Det er en vakker arkitektonisk bygning som mange fra hele regionen har et forhold til. Den gamle kinoen (1941) ble i sin tid regnet for å være en av de fineste kinoene i Norge. Dette har vært stedet for mange og gode opplevelser. Det er ikke et kommersielt tilbud, men vi har kinokonsesjon, sier daglig leder Randi Øglænd.

-Kinokino sitt konsept er unikt, både nasjonalt og internasjonalt?

-Det finnes ikke mange tilsvarende steder hvor man har full frihet i programplanleggingen slik vi har her. Kinokino er et senter for samtidskunst og film. Gjerne med vekt på kunst som bruker teknologi på kreative måter. Vi vil vise samspillet mellom dagens kunst og film. Den tidligere inngangen og billettluken er bygget om til kafe, og her er operative, intakte kinosaler med 35 mm, 16mm og digitalt visningsutstyr, i tillegg til projektorer til bruk i galleriet. Kinokino kombinerer kunst og film med foredrag, debatter, seminarer, workshops med mer. Et sted for både presentasjon og produksjon.

Torsdag 3. mai: Om å studere dataspill. Kinokino inviterer til et innblikk i digitale studier. Besøk fra Universitetet i Bergen og Noroff Fagskole.

KINOKINO: Senter for kunst og film som åpnet for 2,5 år siden i det gamle kino- og bibliotekbygget i Olav Kyrres gate i Sandnes. Organisert som et kommunalt foretak og eies avSandnes kommune, som også bidrar til finansiering av driften av Kinokino. I tillegg ble senteret finansiert i oppstarten av Norsk Kulturråd og såkalte RUP-midler.

GAME ON 2.0: Laget av Barbican International Enterprises og første gang vist i London i 2002. Til sammen har 1,2 millioner sett utstillingen med 125 spillbare spillmaskiner fordelt på over 700 kvadratmeter. Til Game On 2.0 i Sandnes er det budsjettert med 120 besøkende per dag, totalt 13.000 besøkende. Inngangsbillett koster 120 kroner for voksne og 70 kroner for barn.

Game On 2.0 kan følges på Facebook.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

-Alt er til å spille på

-Alt er til å spille på

125 data- og tv-spill. Alt fra flipperspill til Space Invaders, Sonic the Hedgehog og Commodore 64. Utstillingen av dataspillets kultur og historie har vært sett av over 1 millioner mennesker i en rekke land før den fant veien til den gamle kinoen i Sandnes.

-Vi har det første og det siste fra 40 års utvikling fra spillindustrien. Dette er populært blant besøkende i alle aldre. Publikum får mulighet for å prøve alle spillene, bortsett fra et par av konsollene fra 70-tallet som må stå i fred, sier prosjektleder Ingunn Sira Myhre.

Game On 2.0 hos Kinokino i Sandnes 25. februar – 9. juni 2012.

Utstillingen er lånt ut av The Barbican Centre i London og tar så stor plass at hovedsalen i den gamle kinoen (750 plasser) er bygget om til utstillingslokale for anledningen, i tillegg til det faste galleriet en etasje ned.

Men utstillingen består av mer enn spill?

-Selve utstillingen ble sendt over i store containere fra England, og sideprogrammet er satt sammen av Kinokino med hjelp av ledende krefter på spillområdet her i landet. Det er blitt et omfattende sideprogram som er støttet av Fritt Ord, der vi perspektiverer det å spille med en rekke workshops, seminarer og foredrag.

-Game On 2.0 beskriver det som skjer på spillområdet, men her stiller vi også flere spørsmål. Stemmer det for eksempel at barn og unge blir mindre kreative og mer voldelige i den virtuelle verden? De unge forholder seg helt naturlig til teknologien. Vi tror at det er på tide at de voksne engasjerer seg mer for å bli en del av debatten.

-Vi har fått veldig god respons fra skolene i distriktet, sier prosjektleder Ingunn Sira Myhre

Flere av aktivitetene på kveldstid og i helgene er åpne for alle interesserte, både barn og voksne.

Sandnes 2112 er navnet på en dreiebok som ble utviklet av deltakerne på en workshop. Den inneholder blant annet en lydinstallasjon som de besøkende kan styre med en joystick. Det å programmere spillet ville vært for kostbart, men deltagerne fikk et innblikk i prosessen med å lage spill.

Game On 2.0 ledsages av eget opplegg for skoleklasser.

-Vi har fått veldig god respons fra skoler i distriktet. Rundvisningene er for alle alderstrinn fra 1. klasse og  opp til gymnasieklassene. Innholdet blir tilpasset til alderen, men entusiasmen er like stor uansett. Her får de en gjennomgang av utviklingen når det gjelder det å bygge en karakter, grafikken og alle elementene som er en del av spillutvikling. Flere av de som står bak noen av de store spillene har også kunstbakgrunn, det handler ikke kun om teknikk.

De eldre elevene blir utfordret til å filosofere litt omkring det å spille.

-Det er en interaktiv utstilling. Når vi har besøk av skoleklasser starter vi som regel med å reflektere litt over hva dataspill er, og hva som er mest gøy å spille? Vi spør dem om hva det er de liker ved det å spille? Og hva er avhengighet? Dette er et senter for kunst og film, og vi diskuterer også om dataspill kan være kunst. Kan det være kreativt å spille? Hva er forskjellen mellom det å spille og å se en film eller å lese en bok?

-Vi arrangerer spesielle rundvisninger for forskjellige faggrupper, IT-avdelingen i Sandnes kommune blir for eksempel vist rundt av den tekniske lederen fra Barbican Centre. Vi har hatt lærerseminarer og et landsdekkende biblioteksseminar. Deichmanske Bibliotek i Oslo har tatt opp stafettpinnen og vil holde noen arrangementer i hovedstaden.

Spillfilosofi er en relativt ny vitenskapelig disiplin. Den første norske boken innenfor dette feltet vil bli presentert her hos oss i slutten av mai, og den vil også bli lansert internasjonalt. Spillfilosofi tar for seg grunnleggende etiske spørsmål omkring dataspill. For eksemplel hva slags virkelighetsoppfattelse har vi i spill, hvordan er relasjonen mellom mennesket og teknologien? Har man et etisk ansvar for det man gjør inne i et spill? Og oppfattelsen av virtuelle rom kontra virkelighet, ontologiske spørsmål.

-Hvorfor akkurat Sandnes og byens gamle kino?

-Kinokinos utgangspunktet er i stor grad dette bygget her. Det er en vakker arkitektonisk bygning som mange fra hele regionen har et forhold til. Den gamle kinoen (1941) ble i sin tid regnet for å være en av de fineste kinoene i Norge. Dette har vært stedet for mange og gode opplevelser. Det er ikke et kommersielt tilbud, men vi har kinokonsesjon, sier daglig leder Randi Øglænd.

-Kinokino sitt konsept er unikt, både nasjonalt og internasjonalt?

-Det finnes ikke mange tilsvarende steder hvor man har full frihet i programplanleggingen slik vi har her. Kinokino er et senter for samtidskunst og film. Gjerne med vekt på kunst som bruker teknologi på kreative måter. Vi vil vise samspillet mellom dagens kunst og film. Den tidligere inngangen og billettluken er bygget om til kafe, og her er operative, intakte kinosaler med 35 mm, 16mm og digitalt visningsutstyr, i tillegg til projektorer til bruk i galleriet. Kinokino kombinerer kunst og film med foredrag, debatter, seminarer, workshops med mer. Et sted for både presentasjon og produksjon.

Torsdag 3. mai: Om å studere dataspill. Kinokino inviterer til et innblikk i digitale studier. Besøk fra Universitetet i Bergen og Noroff Fagskole.

KINOKINO: Senter for kunst og film som åpnet for 2,5 år siden i det gamle kino- og bibliotekbygget i Olav Kyrres gate i Sandnes. Organisert som et kommunalt foretak og eies avSandnes kommune, som også bidrar til finansiering av driften av Kinokino. I tillegg ble senteret finansiert i oppstarten av Norsk Kulturråd og såkalte RUP-midler.

GAME ON 2.0: Laget av Barbican International Enterprises og første gang vist i London i 2002. Til sammen har 1,2 millioner sett utstillingen med 125 spillbare spillmaskiner fordelt på over 700 kvadratmeter. Til Game On 2.0 i Sandnes er det budsjettert med 120 besøkende per dag, totalt 13.000 besøkende. Inngangsbillett koster 120 kroner for voksne og 70 kroner for barn.

Game On 2.0 kan følges på Facebook.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY