Festivaldirektør Sayoko Kinoshita har vært i Norge for å velge ut norske animasjonsfilmer til Asias viktigste festival for independent animasjon, Hiroshima International Animation Festival. Det blir den største mønstringen av norsk animasjonsfilm noensinne.
– Anita Killi vant grand prix-prisen i Hiroshima, og Sinna mann er veldig populær i Japan. Filmen har gjort japanerne nysgjerrige på norsk animasjon og de vil gjerne se mer, sier Sayoko Kinoshita.
Kinoshita understreker at det er kvalitetsfilmer med et særpreg hun vil vise under festivalen i august. Det er tidkrevende å se alle filmene selv, men hun føler et stort ansvar i forhold til det å velge ut filmer til festivalen. Det er viktig for henne at det er en internasjonal festival, og mange japanere setter pris på denne muligheten til å få sett utenlandsk animasjon.
Det norske programmet vil bli offentligjort i starten av juni.
-Når jeg setter sammen et «spesialprogram» fra et land, ber jeg om å få se så mange filmer som mulig, og ut fra det velger jeg alle filmene selv. Jeg vil gjerne vise barnefilmer, studentfilmer, reklamefilmer, musikkvideoer, tv-serier, kortfilmer, langfilmer og spill. Målet med dette programmet er å vise et bredt utvalg av animasjon fra ett land, historisk og genremessig.
Kinoshita har ikke sett alle filmene enda, men hun mener programmet vil holde et høyt nivå både teknisk og kunstnerisk.
-Filminstituttet har letet frem filmer fra Nasjonalbiblioteket. Gunnar Strøm laget en lang liste med filmer som han mente de burde finne frem til meg, og NFI har gått igjennom sine egne lister, fått tak i kopier på 16mm og vhs, hva det måtte være. Jeg ønsker å presentere norsk animasjon i hele sin bredde, slik at den arkivjobben NFI har gjort for oss har vært veldig omfattende.
Animasjonsfestivalene er viktige for å kunne ivareta de spenstige og nyskapende animasjonsfilmene, påpeker Gunnar Strøm. Han har tidligere beskrevet animasjonsfestivalernes betydning i en artikkel i Rushprint.
-Dette blir den største mønstringen av norsk animasjon noe sted i verden noensinne. Det er stort at en japansk festivaldirektør bestemmer seg for at dette vil hun gjøre, og det er ikke hvilken som helst festivaldirektør, for hun har fulgt norsk animasjon i flere år og har også sett populariteten utvikle seg. Anita Killi vant hovedprisen for 2 år siden, og Pjotr Sapegin har tidligere vunnet Hiroshima City Price for Huset på Kampen.
-For å forstå utviklingen, tenkemåten og samtiden i Japan, kommer man ikke utenom den påvirkningen som atombombene og ettervirkningene har hatt. En kan se konsekvensene i alt fra diplomatiske forhold til andre asiatiske land, til popkultur som anime, manga og dataspill.
Gunnar Strøm besøkte Hiroshima første gang i 1989. Han har hatt Sayoko med til Norge et par ganger tidligere: til en workshop under OL på Lillehammer, og Fredrikstad Animation Festival hadde japansk tema i 2003. Samarbeidet med den norske ambassaden er del av et større program hvor Gunnar Strøm og samtidskomponisten Magnar Åm vil holde en konsert i Hiroshima neste år, med spesialkomponert musikk til Kinoshitas film om Hiroshima. Åm har samarbeidet med japanske musikere over flere år, og komponerer et slags rekviem.
-Sayoko og Renzo (Kinoshita) laget en fantastisk animasjonsfilm om Hiroshimabombingen, Pica-don. Jeg så den på svensk tv mens jeg fremdeles studerte animasjon, og den filmen overbeviste meg om at animasjon kan være mer enn underholdning, sier Gunnar Strøm.
Filmen varer kun 10 minutter, men Pica-don er en kraftfull kortfilm som beskriver den mandag morgenen da atombomben ødela Hiroshima. Filmen blir brukt i skoler verden over til å undervise om atombomber.
Pica-don er basert på flere av ofrenes historier og tegninger som viser Hiroshimas innbyggerne fra de våkner opp på en typisk varm og solfylt sommermorgen. Den første lyden vi hører i filmen er den tikkende lyden av en vekkerklokke, som om vi hører nedtellingen til bomben som skal komme. Først kommer pica, det kraftige lyset, og så don, eksplosjonen.
Pica-don ble et vendepunkt for Sayoko og Renzo Kinoshita.
-Vi reiste til Hiroshima for å researche og lære mer om a-bomber. Men innbyggerne der var ikke positive til at vi skulle lage en film om bombingen. Da bestemte vi oss for at det var det vi ville, vi ville vise dem. Renzo og jeg investerte våre egne penger, vi bestemte oss for å lage filmen uansett. Vi laget Pica-don og sendte den til Hiroshima. Det gikk over en måned og vi hørte ikke et ord fra noen… Stillhet. Vi lå lavt og ventet spent på hva de ville si. En måned senere kom flere journalister fra tv-stasjoner, aviser og blader plutselig hjem til oss og spurte om filmen. Vi forstod ingenting. De hadde sett filmen, de hadde holdt en stor pressekonferanse i Hiroshima fordi de likte filmen! Uten at vi visste noe som helst.
-Renzo og jeg var to lykkelige filmskapere, og vi fikk laget mye forskjellig animasjon, kommersielle reklamer og tv-serier og kunstneriske filmer. Men vi ville gjerne bidra til utviklingen av independent animasjon i Japan. Vi fikk muligheten for å delta på en rekke internasjonale festivaler og ble kjent med animasjonsfolk fra hele verden da vi fikk en grand prix for Pica-don, og tenkte at at nå kan vi satse på independent animasjon. Men vi innså fort at det ikke var noe samlet miljø for independent animasjon i Japan. Hvordan kunne vi samle de produsentene, regissørene og animatørene som laget indepentent animasjon? En festival ville være en god ide. Vi bestemte oss for å starte en festival!
-Folk i Hiroshima satte veldig stor pris på Pica-don, og det gjorde oss veldig glade. Mange skoler bruker den i undervisningen, også i flere andre land. I Hiroshima var det flere som sa: dere har laget en film for oss, og vi vil gjerne gjøre noe for dere. Da sa vi at det finns mange gode animasjonsfilmer ute i verden, og vi vil gjerne vise dem i Hiroshima. Vi fikk startet festivalen. Veldig mange var skeptiske til våre festivalplaner i de 12 årene som gikk før vi fikk festivalen på plass, de trodde ikke at det var mulig å lage en internasjonal animasjonsfestival i Japan.
Sinna mann av Anita Killi ble gjenstand for et voldsomt prisdryss, og var den filmen i verden som mottok flest internasjonale priser i 2010. Filmen fikk nærmere 45 priser i både inn- og utland. Mange av dem er høythengende internasjonale kortfilm- eller animasjonsfilmpriser.
Killi mottok flere priser ved verdens største korfilmfestival i Clermont-Ferrand, og tre priser ved verdens største animasjonsfestival i Annecy (begge i Frankrike). Dessuten fikk filmen hovedprisen ved den internasjonale animasjonsfilmfestivalen i Hiroshima i Japan. Den prisen hang høyt hos filmskaperen med studie på Dovre.
-Jeg hadde drømt om å komme til Hiroshima i 22 år. Da var det stort å vinne hovedprisen når jeg først kom dit. Det er den beste festivalen jeg har besøkt! Japan er et så fantastisk spennende land, sier Anita Killi.
Sinna mann er en animasjon av Gro Dahles og Svein Nyhus’ bok Sinna mann, og handler om lille redde Boy som bærer på den grusomme hemmeligheten at far slår mor. Anita Killi har beskrevet muliplan-teknikken i et intervju med Lisa Malvina Wisløff.
I anledning av Hiroshima-festivalens 25 års jubileum i 2010, ble Pjotr Sapegins Huset på Kampen – som vant Hiroshima-prisen i 1998 – vist i et spesialprogram med alle vinnerfilmene.
Som festivaldirektør med regissørbakgrunn legger Sayoko stor vekt på at animasjonsfolket skal få en god opplevelse.
-Riktig mange sender meg filmer uoppfordret, og jeg ser alle filmene selv. Som arrangør har jeg også filmskaperens blikk, og derfor har vi valgt å ikke ha kategorier. Festivalen har heller ikke noe panorama, det er jo det samme som «not in competition.» Alle våre filmer er med i konkurransen. Kategorier, det gir bare problemer for juryen. Men vi har ‘debut’ og ‘student’. Jeg oppfordrer alltid jurymedlemmene til å velge sine personlige favoritter, de filmene som de liker aller best, uansett kategori, og ber dem om å formulere en god begrunnelse for sine valg.
Det gikk 12 år før de kunne arrangere den første filmfestivalen i 1985.
-Vi hadde et lite budsjett og bruker fremdeles av egne penger. Men festivalen har utviklet seg. Hiroshima har et kvalitets-publikum, de kommer fra hele landet og fra flere andre asiatiske land og Europa og Australia for å se animasjon. Vårt hovedfokus har alltid vært på filmskaperne, at de skal trives og møte publikum og animasjonsfolk, og at de skal få mulighet for å se mange interessante filmer. De vil ikke bli skuffet over det norske programmet, det kan jeg si selv om jeg ikke har sett alle filmene enda. De norske filmene har ofte en god teknisk kvalitet og historiene er veldig varierte.
Animasjonsfilmfestivaler er viktige møteplasser.
-I mine øyne er våre ‘festivalvisninger’ det samme som ‘markedsvisninger’, og derfor har vi ikke villet dele opp festivalen. Mange leter etter nytt talent og mange animatører får jobb på nye prosjekter under festivalen. Nettverksbygging. Vårt publikum forstår at filmfolket også trenger litt oppmuntring og ros for filmene som blir vist, slik at de føler seg sterkere når de skal fortsette på sin neste film. Publikum er entusiastisk og gode til applaudere, og de vet ofte hvem som er hvem. Jeg pleier å si til publikum: hvis du ser en film du liker, så si det til filmfolkene! Slik at de kan få lov til å føle seg litt som en stjerne. Kommunikasjon er viktig.
-Mange unge japanske publikummere ønsker å studere animasjon og kommer og spør og får råd. Om kveldene har vi fester hvor publikum også kan delta. Vi lager en oversikt så de kan ta direkte kontakt til dem de vil snakke med. Det er en relativt liten festival, og vi har et eget screeningroom med 20-30 plasser for deltagerne hvis de vil arrangere egne visninger under festivalen. Det er gratis å bruke, man skal bare booke tid.
En utstilling om Norge vil bli arrangert under festivalen som har 34.000 besøkende.
-Jeg liker å presentere kulturen og historien til landet i ‘spesialprogrammet’, men det ville kostet for mye å frakte artwork helt til Japan og tilbake. Jeg vil kontakte ambassaden og høre om de har kunstgjenstander som de kan låne ut til en stor utstilling under festivalen. Ambassaden holder en mottakelse i forbindelse med utstillingen. Det er en god anledning for norske interesser til å samarbeide med norske bedrifter som eksporterer til Japan, det hadde Finland stor suksess med for et par år siden.
-Etter festivalen sender vi alle dvd’er tilbake til avsenderne. Det er det mange festivaler som ikke gjør i dag, men det har vi valgt å gjøre. Sammen med et diplom og en katalog – the feeling of the festival – jeg er regissør selv og det er noe vi prioriterer, vi sender takkebrev som jeg signerer for hånd (2000, journ. anm.). Hvis det er en film jeg liker spesielt godt, da passer jeg på å skrive en liten hilsen på diplomet, sier hun og ler.
NFI jobber med å opprette et antall reisestipend som kan søkes av animasjonsfolk som ønsker å besøke Hiroshima. Festivalen vil betale overnatting i 6 netter.
Hiroshima International Animation Festival
finner sted annet hvert år og arrangeres i samarbeide med Hiroshima by, i nærheten av Hiroshima Peace Memorial Park i byens sentrum. Sayoko og Renzo Kinoshita tok initiativet til festivalen, og Sayoko har vært festivaldirektør siden starten i 1985. I 2010 viste viste festivalen 1937 filmer fra 57 land og hadde over 34.000 besøkende. Anita Killi vant festivalens Grand Prize i 2010 med Sinna Mann.
Renzo (1936 – 1997) & Sayoko Kinoshita (1945-)
Renzo Kinoshita etablerte sitt eget animasjonsstudio Studio Lotus i 1967, etter at han i en årrekke hadde jobbet på mainstream produksjoner, og i 1969 kom Sayoko, som han hadde mødt to år tidligere på Mushi Pro, til Studio Lotus. De to ble gift kort tid etter.
Renzo Kinoshita fikk et gjennombrudd i Japan med karakteren Geba Geba Ojisan i tv-serien Kyosen x Maetake Geba-Geba 90-pun, som var en kombinasjon av live-action og animasjon. På 70-tallet produserte Kinoshita et stort antall reklamefilmer og kunne finansiere uavhengige, korte animasjonsfilmer. Den første filmen paret laget sammen var Made in Japan, hvor Sayoko stod for planlegging, script, animasjon og produksjon, og Renzo for key animation og regi. Filmen som er kritisk til etterkrigstidens Japan, vant Grand Prize under New York International Film Festival. Paret gikk deretter aktivt inn for å samle Japans uavhengige animasjonsmiljø.
Pica-don (1978), en kortfilm om bombingen av Hiroshima, er den mest kjente av filmene Renzo og Sayoko laget sammen.
Filmografi – Renzo & Sayoko Kinoshita
1969-71 kortfilmer for Kyosen x Maetake Geba-Geba 90-pun
(Nippon Terebi comedy show)
1971 What on Earth is He?
1972 Made in Japan (Nippon Seizou)
1973 Invitation to Death
1973 Curricula Machine
1974-1978 Karikyuramashīn (Nippon Terebi series)
1977 Japonese
1978 Pica-don (Pika-don)
1986 Geba Geba Showtime
1989 The Morning
1990 Frame of Mind (in Animated Self-Portraits)
1993 The Last Air Raid Kumagaya
1994 A Little Journey (Hiroshi ku wa sora ga suki)
1994 Kondo 55 Go «How did that Happen?»
2004 Ryukyu Okaku: Made in Okinawa (fullført av Sayako Kinoshita etter Renzos død)
Festivaldirektør Sayoko Kinoshita har vært i Norge for å velge ut norske animasjonsfilmer til Asias viktigste festival for independent animasjon, Hiroshima International Animation Festival. Det blir den største mønstringen av norsk animasjonsfilm noensinne.
– Anita Killi vant grand prix-prisen i Hiroshima, og Sinna mann er veldig populær i Japan. Filmen har gjort japanerne nysgjerrige på norsk animasjon og de vil gjerne se mer, sier Sayoko Kinoshita.
Kinoshita understreker at det er kvalitetsfilmer med et særpreg hun vil vise under festivalen i august. Det er tidkrevende å se alle filmene selv, men hun føler et stort ansvar i forhold til det å velge ut filmer til festivalen. Det er viktig for henne at det er en internasjonal festival, og mange japanere setter pris på denne muligheten til å få sett utenlandsk animasjon.
Det norske programmet vil bli offentligjort i starten av juni.
-Når jeg setter sammen et «spesialprogram» fra et land, ber jeg om å få se så mange filmer som mulig, og ut fra det velger jeg alle filmene selv. Jeg vil gjerne vise barnefilmer, studentfilmer, reklamefilmer, musikkvideoer, tv-serier, kortfilmer, langfilmer og spill. Målet med dette programmet er å vise et bredt utvalg av animasjon fra ett land, historisk og genremessig.
Kinoshita har ikke sett alle filmene enda, men hun mener programmet vil holde et høyt nivå både teknisk og kunstnerisk.
-Filminstituttet har letet frem filmer fra Nasjonalbiblioteket. Gunnar Strøm laget en lang liste med filmer som han mente de burde finne frem til meg, og NFI har gått igjennom sine egne lister, fått tak i kopier på 16mm og vhs, hva det måtte være. Jeg ønsker å presentere norsk animasjon i hele sin bredde, slik at den arkivjobben NFI har gjort for oss har vært veldig omfattende.
Animasjonsfestivalene er viktige for å kunne ivareta de spenstige og nyskapende animasjonsfilmene, påpeker Gunnar Strøm. Han har tidligere beskrevet animasjonsfestivalernes betydning i en artikkel i Rushprint.
-Dette blir den største mønstringen av norsk animasjon noe sted i verden noensinne. Det er stort at en japansk festivaldirektør bestemmer seg for at dette vil hun gjøre, og det er ikke hvilken som helst festivaldirektør, for hun har fulgt norsk animasjon i flere år og har også sett populariteten utvikle seg. Anita Killi vant hovedprisen for 2 år siden, og Pjotr Sapegin har tidligere vunnet Hiroshima City Price for Huset på Kampen.
-For å forstå utviklingen, tenkemåten og samtiden i Japan, kommer man ikke utenom den påvirkningen som atombombene og ettervirkningene har hatt. En kan se konsekvensene i alt fra diplomatiske forhold til andre asiatiske land, til popkultur som anime, manga og dataspill.
Gunnar Strøm besøkte Hiroshima første gang i 1989. Han har hatt Sayoko med til Norge et par ganger tidligere: til en workshop under OL på Lillehammer, og Fredrikstad Animation Festival hadde japansk tema i 2003. Samarbeidet med den norske ambassaden er del av et større program hvor Gunnar Strøm og samtidskomponisten Magnar Åm vil holde en konsert i Hiroshima neste år, med spesialkomponert musikk til Kinoshitas film om Hiroshima. Åm har samarbeidet med japanske musikere over flere år, og komponerer et slags rekviem.
-Sayoko og Renzo (Kinoshita) laget en fantastisk animasjonsfilm om Hiroshimabombingen, Pica-don. Jeg så den på svensk tv mens jeg fremdeles studerte animasjon, og den filmen overbeviste meg om at animasjon kan være mer enn underholdning, sier Gunnar Strøm.
Filmen varer kun 10 minutter, men Pica-don er en kraftfull kortfilm som beskriver den mandag morgenen da atombomben ødela Hiroshima. Filmen blir brukt i skoler verden over til å undervise om atombomber.
Pica-don er basert på flere av ofrenes historier og tegninger som viser Hiroshimas innbyggerne fra de våkner opp på en typisk varm og solfylt sommermorgen. Den første lyden vi hører i filmen er den tikkende lyden av en vekkerklokke, som om vi hører nedtellingen til bomben som skal komme. Først kommer pica, det kraftige lyset, og så don, eksplosjonen.
Pica-don ble et vendepunkt for Sayoko og Renzo Kinoshita.
-Vi reiste til Hiroshima for å researche og lære mer om a-bomber. Men innbyggerne der var ikke positive til at vi skulle lage en film om bombingen. Da bestemte vi oss for at det var det vi ville, vi ville vise dem. Renzo og jeg investerte våre egne penger, vi bestemte oss for å lage filmen uansett. Vi laget Pica-don og sendte den til Hiroshima. Det gikk over en måned og vi hørte ikke et ord fra noen… Stillhet. Vi lå lavt og ventet spent på hva de ville si. En måned senere kom flere journalister fra tv-stasjoner, aviser og blader plutselig hjem til oss og spurte om filmen. Vi forstod ingenting. De hadde sett filmen, de hadde holdt en stor pressekonferanse i Hiroshima fordi de likte filmen! Uten at vi visste noe som helst.
-Renzo og jeg var to lykkelige filmskapere, og vi fikk laget mye forskjellig animasjon, kommersielle reklamer og tv-serier og kunstneriske filmer. Men vi ville gjerne bidra til utviklingen av independent animasjon i Japan. Vi fikk muligheten for å delta på en rekke internasjonale festivaler og ble kjent med animasjonsfolk fra hele verden da vi fikk en grand prix for Pica-don, og tenkte at at nå kan vi satse på independent animasjon. Men vi innså fort at det ikke var noe samlet miljø for independent animasjon i Japan. Hvordan kunne vi samle de produsentene, regissørene og animatørene som laget indepentent animasjon? En festival ville være en god ide. Vi bestemte oss for å starte en festival!
-Folk i Hiroshima satte veldig stor pris på Pica-don, og det gjorde oss veldig glade. Mange skoler bruker den i undervisningen, også i flere andre land. I Hiroshima var det flere som sa: dere har laget en film for oss, og vi vil gjerne gjøre noe for dere. Da sa vi at det finns mange gode animasjonsfilmer ute i verden, og vi vil gjerne vise dem i Hiroshima. Vi fikk startet festivalen. Veldig mange var skeptiske til våre festivalplaner i de 12 årene som gikk før vi fikk festivalen på plass, de trodde ikke at det var mulig å lage en internasjonal animasjonsfestival i Japan.
Sinna mann av Anita Killi ble gjenstand for et voldsomt prisdryss, og var den filmen i verden som mottok flest internasjonale priser i 2010. Filmen fikk nærmere 45 priser i både inn- og utland. Mange av dem er høythengende internasjonale kortfilm- eller animasjonsfilmpriser.
Killi mottok flere priser ved verdens største korfilmfestival i Clermont-Ferrand, og tre priser ved verdens største animasjonsfestival i Annecy (begge i Frankrike). Dessuten fikk filmen hovedprisen ved den internasjonale animasjonsfilmfestivalen i Hiroshima i Japan. Den prisen hang høyt hos filmskaperen med studie på Dovre.
-Jeg hadde drømt om å komme til Hiroshima i 22 år. Da var det stort å vinne hovedprisen når jeg først kom dit. Det er den beste festivalen jeg har besøkt! Japan er et så fantastisk spennende land, sier Anita Killi.
Sinna mann er en animasjon av Gro Dahles og Svein Nyhus’ bok Sinna mann, og handler om lille redde Boy som bærer på den grusomme hemmeligheten at far slår mor. Anita Killi har beskrevet muliplan-teknikken i et intervju med Lisa Malvina Wisløff.
I anledning av Hiroshima-festivalens 25 års jubileum i 2010, ble Pjotr Sapegins Huset på Kampen – som vant Hiroshima-prisen i 1998 – vist i et spesialprogram med alle vinnerfilmene.
Som festivaldirektør med regissørbakgrunn legger Sayoko stor vekt på at animasjonsfolket skal få en god opplevelse.
-Riktig mange sender meg filmer uoppfordret, og jeg ser alle filmene selv. Som arrangør har jeg også filmskaperens blikk, og derfor har vi valgt å ikke ha kategorier. Festivalen har heller ikke noe panorama, det er jo det samme som «not in competition.» Alle våre filmer er med i konkurransen. Kategorier, det gir bare problemer for juryen. Men vi har ‘debut’ og ‘student’. Jeg oppfordrer alltid jurymedlemmene til å velge sine personlige favoritter, de filmene som de liker aller best, uansett kategori, og ber dem om å formulere en god begrunnelse for sine valg.
Det gikk 12 år før de kunne arrangere den første filmfestivalen i 1985.
-Vi hadde et lite budsjett og bruker fremdeles av egne penger. Men festivalen har utviklet seg. Hiroshima har et kvalitets-publikum, de kommer fra hele landet og fra flere andre asiatiske land og Europa og Australia for å se animasjon. Vårt hovedfokus har alltid vært på filmskaperne, at de skal trives og møte publikum og animasjonsfolk, og at de skal få mulighet for å se mange interessante filmer. De vil ikke bli skuffet over det norske programmet, det kan jeg si selv om jeg ikke har sett alle filmene enda. De norske filmene har ofte en god teknisk kvalitet og historiene er veldig varierte.
Animasjonsfilmfestivaler er viktige møteplasser.
-I mine øyne er våre ‘festivalvisninger’ det samme som ‘markedsvisninger’, og derfor har vi ikke villet dele opp festivalen. Mange leter etter nytt talent og mange animatører får jobb på nye prosjekter under festivalen. Nettverksbygging. Vårt publikum forstår at filmfolket også trenger litt oppmuntring og ros for filmene som blir vist, slik at de føler seg sterkere når de skal fortsette på sin neste film. Publikum er entusiastisk og gode til applaudere, og de vet ofte hvem som er hvem. Jeg pleier å si til publikum: hvis du ser en film du liker, så si det til filmfolkene! Slik at de kan få lov til å føle seg litt som en stjerne. Kommunikasjon er viktig.
-Mange unge japanske publikummere ønsker å studere animasjon og kommer og spør og får råd. Om kveldene har vi fester hvor publikum også kan delta. Vi lager en oversikt så de kan ta direkte kontakt til dem de vil snakke med. Det er en relativt liten festival, og vi har et eget screeningroom med 20-30 plasser for deltagerne hvis de vil arrangere egne visninger under festivalen. Det er gratis å bruke, man skal bare booke tid.
En utstilling om Norge vil bli arrangert under festivalen som har 34.000 besøkende.
-Jeg liker å presentere kulturen og historien til landet i ‘spesialprogrammet’, men det ville kostet for mye å frakte artwork helt til Japan og tilbake. Jeg vil kontakte ambassaden og høre om de har kunstgjenstander som de kan låne ut til en stor utstilling under festivalen. Ambassaden holder en mottakelse i forbindelse med utstillingen. Det er en god anledning for norske interesser til å samarbeide med norske bedrifter som eksporterer til Japan, det hadde Finland stor suksess med for et par år siden.
-Etter festivalen sender vi alle dvd’er tilbake til avsenderne. Det er det mange festivaler som ikke gjør i dag, men det har vi valgt å gjøre. Sammen med et diplom og en katalog – the feeling of the festival – jeg er regissør selv og det er noe vi prioriterer, vi sender takkebrev som jeg signerer for hånd (2000, journ. anm.). Hvis det er en film jeg liker spesielt godt, da passer jeg på å skrive en liten hilsen på diplomet, sier hun og ler.
NFI jobber med å opprette et antall reisestipend som kan søkes av animasjonsfolk som ønsker å besøke Hiroshima. Festivalen vil betale overnatting i 6 netter.
Hiroshima International Animation Festival
finner sted annet hvert år og arrangeres i samarbeide med Hiroshima by, i nærheten av Hiroshima Peace Memorial Park i byens sentrum. Sayoko og Renzo Kinoshita tok initiativet til festivalen, og Sayoko har vært festivaldirektør siden starten i 1985. I 2010 viste viste festivalen 1937 filmer fra 57 land og hadde over 34.000 besøkende. Anita Killi vant festivalens Grand Prize i 2010 med Sinna Mann.
Renzo (1936 – 1997) & Sayoko Kinoshita (1945-)
Renzo Kinoshita etablerte sitt eget animasjonsstudio Studio Lotus i 1967, etter at han i en årrekke hadde jobbet på mainstream produksjoner, og i 1969 kom Sayoko, som han hadde mødt to år tidligere på Mushi Pro, til Studio Lotus. De to ble gift kort tid etter.
Renzo Kinoshita fikk et gjennombrudd i Japan med karakteren Geba Geba Ojisan i tv-serien Kyosen x Maetake Geba-Geba 90-pun, som var en kombinasjon av live-action og animasjon. På 70-tallet produserte Kinoshita et stort antall reklamefilmer og kunne finansiere uavhengige, korte animasjonsfilmer. Den første filmen paret laget sammen var Made in Japan, hvor Sayoko stod for planlegging, script, animasjon og produksjon, og Renzo for key animation og regi. Filmen som er kritisk til etterkrigstidens Japan, vant Grand Prize under New York International Film Festival. Paret gikk deretter aktivt inn for å samle Japans uavhengige animasjonsmiljø.
Pica-don (1978), en kortfilm om bombingen av Hiroshima, er den mest kjente av filmene Renzo og Sayoko laget sammen.
Filmografi – Renzo & Sayoko Kinoshita
1969-71 kortfilmer for Kyosen x Maetake Geba-Geba 90-pun
(Nippon Terebi comedy show)
1971 What on Earth is He?
1972 Made in Japan (Nippon Seizou)
1973 Invitation to Death
1973 Curricula Machine
1974-1978 Karikyuramashīn (Nippon Terebi series)
1977 Japonese
1978 Pica-don (Pika-don)
1986 Geba Geba Showtime
1989 The Morning
1990 Frame of Mind (in Animated Self-Portraits)
1993 The Last Air Raid Kumagaya
1994 A Little Journey (Hiroshi ku wa sora ga suki)
1994 Kondo 55 Go «How did that Happen?»
2004 Ryukyu Okaku: Made in Okinawa (fullført av Sayako Kinoshita etter Renzos død)
Legg igjen en kommentar