Animasjonsfilmen trenger festivalene!

Animasjonsfilmfestivalene er viktig for å ivareta de spenstige og nyskapende animasjonsfilmene, mener Gunnar Strøm, som her ser på tilbudet av animasjonsfilmfestivaler.

Animerte kinofilmer fra amerikanske selskaper som Disney og Pixar sammen med animerte TV-serier for barn dominerer den store produksjonen av animert film. Men det er ikke her vi finner de spenstigste og nyskapende animasjonsfilmene. De ledende animatørene i den kommersielle animasjonsfilmen, John Lasseter er et godt eksempel, har som regel en karriere som festivalfilmskaper bak seg tidligere i karrieren. Animasjonsfilmen er kjennetegnet ved at den stiliserer og destillerer innholdet den skal formidle. Animasjonsfilmen er god til å si mye på kort tid. Den åpner dessuten for dristig design og alternative fortellermåter. Alt dette gjør den svært godt egnet som kortfilm. Problemet med kortfilmen er at den er vanskelig å få ut til et stort publikum. Den egner seg derimot ypperlig i festivalsammenheng. Det finnes i dag et utall animasjonsfilmfestivaler over hele verden. Her møter filmene et entusiastisk og kunnskapsrikt publikum. Og antallet publikummere øker for hver ny festival som blir etablert.

 

Siden de første animasjonsfilmfestivalene ble etablert for 50 år siden har de vært svært viktige møtesteder for animatører, distributører, journalister og fans. Det var animatørene selv som tok initiativet til å flytte animasjonskonkurransen ved filmfestivalen i Cannes til den idylliske alpebyen Annecy i 1960. Sentrale animasjonsfilmskapere som Norman McLaren, John Hubley og Ivan Ivano-Vano gikk sammen om å etablere Association Internationale de Film d’Animation (ASIFA), den internasjonale animasjonsfilmorganisasjonen som i de neste tiårene skulle være helt sentral i oppbygginga av en internasjonal festivalscene for animasjonsfilm. Animatører fra begge sider at jernteppet møtte og inspirerte hverandre. Den kunstneriske animasjonsfilmen fikk et veldig løft. De eksperimenterte med nye fortellermåter, moderne design og den animerte festivalfilmen fant sin form. Fortsatt er den en veldig viktig faktor når det gjelder nyskaping og rekruttering til animasjonsfilmbransjen.

 

Annecy er fortsatt den viktigste møteplassen for den internasjonale animasjonsbransjen. Hvert år i juni samles 5-6000 animasjonsfilmfolk til en uke med filmvisninger, marked, seminarer og fest. Konkurransen om beste animerte kortfilm står fortsatt i fokus på festivalen, men langfilmene, TV-seriene og et stort marked har blitt stadig viktigere. De siste 10 åra har festivalen i stadig større grad blitt dominert av de store Hollywood-selskapene.

 

Annecy var opprinnelig en biennale, festivalen ble arrangert annethvert år. På 70- og 80-tallet alternerte Annecy med Zagreb som raskt ble den viktigste festivalen i Øst-Europa. Den hadde konkurranse fra Varna i Bulgaria og Mamaia i Romania, to viktige festivaler som har ligget nede i mange år, men som man prøver å blåse nytt liv i nå. I Nord-Amerika ble Ottawa raskt den ledende festivalen og Japan fikk sin festival i Hiroshima. De lever i beste velgående. Alle disse var ASIFA-festivaler. I dag må også Stuttgart, Espinho (Portugal), Fantosch (Sveits) og Utrecht (Nederland) regnes med blant de viktigste animasjonsfestivalene.

 

I Norge var Kortfilmfestivalen lenge det viktigste møtestedet for norske animatører. Fra starten på Røros via årene i Trondheim og ikke minst i Grimstad har Kortfilmfestivalen vært opptatt av å vise det beste av internasjonal animasjonsfilm for et profesjonelt norsk publikum. Bob Godfrey, Zbigniew Rybczynski og Raoul Servais var blant de tidlige gjestene på Røros og i Trondheim. I Grimstad toppet det seg i 1993 da festivalen slo på stortromma og programmerte Caroline Leaf, Yurij Norstein og the The Quay Brothers sammen under overskrifta ’Animasjonsgalla’. I tillegg var Ivo Caprino en slags æresgjest på festivalen og ble hedret med et stort retrospektivt program. Vi som var med på nachspiel på Grimstad hotell etter animasjonsgallaen, glemmer det aldri.


Mange flere store internasjonale stjerner i animasjonsbransjen har gjestet Kortfilmfestivalen og inspirert de norske animatørene. Gutta bak Qvisten Animation fikk et skikkelig løft da de møtte Peter Lord fra Aardman Animations i Grimstad. Samtidig har Grimstad-festivalen vært kanskje den viktigste visningsarenaen for de norske animatørene. Morten Skallerud, Kine Aune, Piotr Sapegin, Torill Kove, Anita Killi og Kajsa Næss er blant de mange som har vunnet viktige priser i Grimstad. Fortsatt er Grimstad den viktigste visningsarenaen når norske animatører skal få filmene sine ut i verden. Suksess i Grimstad åpner for brei internasjonal festivaldistribusjon ikke minst takket være festivalkontoret på filminstituttet.

 

Etter som animasjonsmiljøet i Norge har vokst har animatørene etablert sine egne møtesteder. Det begynte med Nordic Light, et uformelt treff som ambulerte mellom de nordiske landene fra midt på 1980-tallet. Etter hvert kom balterne med og ikke minst kontakten med de estiske animatørene har vært viktig for den norske animasjonsbransjen. Den estiske dukkeanimatøren Andres Mänd er leder av animasjonsutdanninga i Volda. Nordic Light var et internt arrangement der filmskaperne kom med filmene sine under armen. De årlige treffene var svært viktige i etableringa av et felles nordisk/baltisk animasjonsmiljø. Dette ble fulgt opp av ASIFA Nordic, en egen ASIFA-gruppe for de nordiske og baltiske animatørene.

 

Et naturlig neste skritt var å etablere en egen nordisk-baltisk animasjonsfestival. Vibeke Christensen tok initiativet til ’Animerte Dager’ tidlig på 90-tallet. Etter noen år som Oslo Animation Festival flyttet festivalen til Fredrikstad. Etter noen turbulente år midt på 2000-tallet er festivalen nå vel etablert som det viktigste møtestedet for den norske animasjonsbransjen og for store deler av den nordiske og baltiske bransjen. På samme måten som i Annecy har de store amerikanske studioene som Disney, Pixar og DreamWorks fått stadig større plass i Fredrikstad. Faglige seminar med store internasjonale navn har blitt et kjennetegn for festivalen. Men fortsatt er det konkurranseprogrammene med de beste nordiske og baltiske kortfilmene som er kjernen i festivalen. Programmet for årets festival er i ferd med å ta form. Det er ikke publisert ennå, men følg med på www.animationfestival.no.

 

Studentene ved animasjonsutdaninga i Volda har etablert sin egen lille festival under vignetten AnimationVolda. Festivalen arrangeres i nært samarbeid med lærerne på Høgskulen i Volda. Ei imponerende gjesteliste av både internasjonale og nasjonale navn har gjestet festivalen og den har blitt en svært viktig del av undervisningstilbudet ved skolen. AnimationVolda samarbeider tett med Fredrikstad Animation Festival og to internasjonale juryer arbeider under festivalen med pre-selection av filmene til konkurranseprogrammene i Fredrikstad. Blant gjestene i år (15. – 17. september) finner vi Jonas Odell fra Filmtecknarna, komponisten Normand Roger (musikk til 6 Oscarvinnere), produsent Marcy Page fra National Film Board of Canada, Michael Patterson & Candace Reckinger (Take on Me for A-Ha bl.a.) og Nik og Nancy Phelps (musiker og journalist).

 

I fjor arrangerte Høgskulen i Volda for første gang en egen konkurranse for beste nordisk-baltiske industrianimasjonsfilm og et eget seminar om industrianimasjon. Gimpville vant konkurransen i fjor med en film for Statoil. Prisen på NOK 10.000 var gitt av Ulsteingruppen og illustrerer det gode samarbeidet Høgskulen i Volda har med den maritime næringa på Sunnmøre. Dette blir fulgt opp i år med ny konkurranse, flere pengepremier og spennende seminar.

 

Også i Bergen blir det årlig arrangert en animasjonsfestival. Bransjen selv har sine regelmessige treff på Filmens Hus i Oslo under fellesbetegnelsen ’Frame by Frame’. Parallelt med at den norske animasjonsbransjen har vokst har også visningsmulighetene, treffpunktene og festivalene blitt flere og bedre. Festivalen er minst like viktige i dag som de var da ASIFA etablerte Annecy-festivalen i 1960. Festivalen er fortsatt de viktigste møteplassene for både den norske og den internasjonale animasjonsbransjen. Her får filmskaperne vist filmene sine, de får diskutere fag, de får påfyll og pusterom fra en hektisk produksjonshverdag. Kjærkomne pustehull for en bransje i rivende utvikling!

 

Gunnar Strøm skriver fast for Rushprint.no


Gunnar Strøm (født 1955) er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. Har skrevet bøker og artikler om animasjonsfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. Tidligere vise-president og generalsekretær i ASIFA (Association Internationale de Film d’Animation). Grunnlegger av ‘Animerte dager’ (Fredrikstad Animation Festival).

Foto: Gaute Hareide

 

Les Gunnar Strøms tidligere innlegg:

Hva er det med denne Oscar?

Den norske animasjonsfilmens evolusjon

 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Animasjonsfilmen trenger festivalene!

Animasjonsfilmfestivalene er viktig for å ivareta de spenstige og nyskapende animasjonsfilmene, mener Gunnar Strøm, som her ser på tilbudet av animasjonsfilmfestivaler.

Animerte kinofilmer fra amerikanske selskaper som Disney og Pixar sammen med animerte TV-serier for barn dominerer den store produksjonen av animert film. Men det er ikke her vi finner de spenstigste og nyskapende animasjonsfilmene. De ledende animatørene i den kommersielle animasjonsfilmen, John Lasseter er et godt eksempel, har som regel en karriere som festivalfilmskaper bak seg tidligere i karrieren. Animasjonsfilmen er kjennetegnet ved at den stiliserer og destillerer innholdet den skal formidle. Animasjonsfilmen er god til å si mye på kort tid. Den åpner dessuten for dristig design og alternative fortellermåter. Alt dette gjør den svært godt egnet som kortfilm. Problemet med kortfilmen er at den er vanskelig å få ut til et stort publikum. Den egner seg derimot ypperlig i festivalsammenheng. Det finnes i dag et utall animasjonsfilmfestivaler over hele verden. Her møter filmene et entusiastisk og kunnskapsrikt publikum. Og antallet publikummere øker for hver ny festival som blir etablert.

 

Siden de første animasjonsfilmfestivalene ble etablert for 50 år siden har de vært svært viktige møtesteder for animatører, distributører, journalister og fans. Det var animatørene selv som tok initiativet til å flytte animasjonskonkurransen ved filmfestivalen i Cannes til den idylliske alpebyen Annecy i 1960. Sentrale animasjonsfilmskapere som Norman McLaren, John Hubley og Ivan Ivano-Vano gikk sammen om å etablere Association Internationale de Film d’Animation (ASIFA), den internasjonale animasjonsfilmorganisasjonen som i de neste tiårene skulle være helt sentral i oppbygginga av en internasjonal festivalscene for animasjonsfilm. Animatører fra begge sider at jernteppet møtte og inspirerte hverandre. Den kunstneriske animasjonsfilmen fikk et veldig løft. De eksperimenterte med nye fortellermåter, moderne design og den animerte festivalfilmen fant sin form. Fortsatt er den en veldig viktig faktor når det gjelder nyskaping og rekruttering til animasjonsfilmbransjen.

 

Annecy er fortsatt den viktigste møteplassen for den internasjonale animasjonsbransjen. Hvert år i juni samles 5-6000 animasjonsfilmfolk til en uke med filmvisninger, marked, seminarer og fest. Konkurransen om beste animerte kortfilm står fortsatt i fokus på festivalen, men langfilmene, TV-seriene og et stort marked har blitt stadig viktigere. De siste 10 åra har festivalen i stadig større grad blitt dominert av de store Hollywood-selskapene.

 

Annecy var opprinnelig en biennale, festivalen ble arrangert annethvert år. På 70- og 80-tallet alternerte Annecy med Zagreb som raskt ble den viktigste festivalen i Øst-Europa. Den hadde konkurranse fra Varna i Bulgaria og Mamaia i Romania, to viktige festivaler som har ligget nede i mange år, men som man prøver å blåse nytt liv i nå. I Nord-Amerika ble Ottawa raskt den ledende festivalen og Japan fikk sin festival i Hiroshima. De lever i beste velgående. Alle disse var ASIFA-festivaler. I dag må også Stuttgart, Espinho (Portugal), Fantosch (Sveits) og Utrecht (Nederland) regnes med blant de viktigste animasjonsfestivalene.

 

I Norge var Kortfilmfestivalen lenge det viktigste møtestedet for norske animatører. Fra starten på Røros via årene i Trondheim og ikke minst i Grimstad har Kortfilmfestivalen vært opptatt av å vise det beste av internasjonal animasjonsfilm for et profesjonelt norsk publikum. Bob Godfrey, Zbigniew Rybczynski og Raoul Servais var blant de tidlige gjestene på Røros og i Trondheim. I Grimstad toppet det seg i 1993 da festivalen slo på stortromma og programmerte Caroline Leaf, Yurij Norstein og the The Quay Brothers sammen under overskrifta ’Animasjonsgalla’. I tillegg var Ivo Caprino en slags æresgjest på festivalen og ble hedret med et stort retrospektivt program. Vi som var med på nachspiel på Grimstad hotell etter animasjonsgallaen, glemmer det aldri.


Mange flere store internasjonale stjerner i animasjonsbransjen har gjestet Kortfilmfestivalen og inspirert de norske animatørene. Gutta bak Qvisten Animation fikk et skikkelig løft da de møtte Peter Lord fra Aardman Animations i Grimstad. Samtidig har Grimstad-festivalen vært kanskje den viktigste visningsarenaen for de norske animatørene. Morten Skallerud, Kine Aune, Piotr Sapegin, Torill Kove, Anita Killi og Kajsa Næss er blant de mange som har vunnet viktige priser i Grimstad. Fortsatt er Grimstad den viktigste visningsarenaen når norske animatører skal få filmene sine ut i verden. Suksess i Grimstad åpner for brei internasjonal festivaldistribusjon ikke minst takket være festivalkontoret på filminstituttet.

 

Etter som animasjonsmiljøet i Norge har vokst har animatørene etablert sine egne møtesteder. Det begynte med Nordic Light, et uformelt treff som ambulerte mellom de nordiske landene fra midt på 1980-tallet. Etter hvert kom balterne med og ikke minst kontakten med de estiske animatørene har vært viktig for den norske animasjonsbransjen. Den estiske dukkeanimatøren Andres Mänd er leder av animasjonsutdanninga i Volda. Nordic Light var et internt arrangement der filmskaperne kom med filmene sine under armen. De årlige treffene var svært viktige i etableringa av et felles nordisk/baltisk animasjonsmiljø. Dette ble fulgt opp av ASIFA Nordic, en egen ASIFA-gruppe for de nordiske og baltiske animatørene.

 

Et naturlig neste skritt var å etablere en egen nordisk-baltisk animasjonsfestival. Vibeke Christensen tok initiativet til ’Animerte Dager’ tidlig på 90-tallet. Etter noen år som Oslo Animation Festival flyttet festivalen til Fredrikstad. Etter noen turbulente år midt på 2000-tallet er festivalen nå vel etablert som det viktigste møtestedet for den norske animasjonsbransjen og for store deler av den nordiske og baltiske bransjen. På samme måten som i Annecy har de store amerikanske studioene som Disney, Pixar og DreamWorks fått stadig større plass i Fredrikstad. Faglige seminar med store internasjonale navn har blitt et kjennetegn for festivalen. Men fortsatt er det konkurranseprogrammene med de beste nordiske og baltiske kortfilmene som er kjernen i festivalen. Programmet for årets festival er i ferd med å ta form. Det er ikke publisert ennå, men følg med på www.animationfestival.no.

 

Studentene ved animasjonsutdaninga i Volda har etablert sin egen lille festival under vignetten AnimationVolda. Festivalen arrangeres i nært samarbeid med lærerne på Høgskulen i Volda. Ei imponerende gjesteliste av både internasjonale og nasjonale navn har gjestet festivalen og den har blitt en svært viktig del av undervisningstilbudet ved skolen. AnimationVolda samarbeider tett med Fredrikstad Animation Festival og to internasjonale juryer arbeider under festivalen med pre-selection av filmene til konkurranseprogrammene i Fredrikstad. Blant gjestene i år (15. – 17. september) finner vi Jonas Odell fra Filmtecknarna, komponisten Normand Roger (musikk til 6 Oscarvinnere), produsent Marcy Page fra National Film Board of Canada, Michael Patterson & Candace Reckinger (Take on Me for A-Ha bl.a.) og Nik og Nancy Phelps (musiker og journalist).

 

I fjor arrangerte Høgskulen i Volda for første gang en egen konkurranse for beste nordisk-baltiske industrianimasjonsfilm og et eget seminar om industrianimasjon. Gimpville vant konkurransen i fjor med en film for Statoil. Prisen på NOK 10.000 var gitt av Ulsteingruppen og illustrerer det gode samarbeidet Høgskulen i Volda har med den maritime næringa på Sunnmøre. Dette blir fulgt opp i år med ny konkurranse, flere pengepremier og spennende seminar.

 

Også i Bergen blir det årlig arrangert en animasjonsfestival. Bransjen selv har sine regelmessige treff på Filmens Hus i Oslo under fellesbetegnelsen ’Frame by Frame’. Parallelt med at den norske animasjonsbransjen har vokst har også visningsmulighetene, treffpunktene og festivalene blitt flere og bedre. Festivalen er minst like viktige i dag som de var da ASIFA etablerte Annecy-festivalen i 1960. Festivalen er fortsatt de viktigste møteplassene for både den norske og den internasjonale animasjonsbransjen. Her får filmskaperne vist filmene sine, de får diskutere fag, de får påfyll og pusterom fra en hektisk produksjonshverdag. Kjærkomne pustehull for en bransje i rivende utvikling!

 

Gunnar Strøm skriver fast for Rushprint.no


Gunnar Strøm (født 1955) er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. Har skrevet bøker og artikler om animasjonsfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. Tidligere vise-president og generalsekretær i ASIFA (Association Internationale de Film d’Animation). Grunnlegger av ‘Animerte dager’ (Fredrikstad Animation Festival).

Foto: Gaute Hareide

 

Les Gunnar Strøms tidligere innlegg:

Hva er det med denne Oscar?

Den norske animasjonsfilmens evolusjon

 

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY