Det var en stor skuffelse da Sinna Mann ikke nådde opp i nominasjonsprosessen. Jeg hadde vanskelig for å tro at det kunne være sant, skriver Gunnar Strøm om Sinna Manns vei mot Oscar.

Det var en stor skuffelse da Sinna Mann ikke nådde opp i nominasjonsprosessen. Jeg hadde vanskelig for å tro at det kunne være sant, skriver Gunnar Strøm om Sinna Manns vei mot Oscar.
En tidlig mandagsmorgen i februar 2007 ble jeg vekket av en telefon. Det var NRK som ville ha en kommentar til at en norsk animasjonsfilm hadde vunnet Oscar. I dagene etterpå ble jeg stoppet på gata og gratulert med Oscar-prisen. Ikke fordi jeg hadde hatt noe med filmen å gjøre, men fordi folk forbandt meg med norsk animasjonsfilm og ville si at det var fantastisk at en norsk film hadde vunnet Oscar! Det at en norsk animasjonsfilm kunne gå til topps i Hollywood, var på en måte en beskjed til det norske folk om at norsk animasjon – ja den er i verdensklasse. Nyheten denne tirsdagsmorgenen ble fulgt opp av utallige oppslag i presse, radio og tv.
Torill Kove, som har laget Den danske dikteren, filmen som fikk Oscar for beste animerte kortfilm for 2006, ble også nominert til Oscar for sin første animerte kortfilm Min bestemor strøk kongens skjorter (1999). Norge hadde også en finger med i spillet da Suzie Templeton vant prisen for 2007 for Peter og ulven. Den var co-produsert og post-produsert av Storm Studio i Oslo. Nå er det Oscar-tid igjen, og jeg må innrømme at jeg trodde at også i år ville en norsk film være med i kampen om Oscar-statuett i klassen animert kortfilm. Da jeg så Anita Killi sin imponerende Sinna Mann på premieren i Oslo (det var da Kongen gråt), var jeg overbevist om at vi nå hadde en ny Oscar-kandidat. Men den gang ei. Det var en stor skuffelse da den ikke nådde opp i nominasjonsprosessen, den ble ikke en gang ’shortlistet’. Jeg hadde vanskelig for å tro at det kunne være sant.
For å være kvalifisert til animasjons-Oscar må man vinne hovedprisen på minst en viktig internasjonal kortfilmfestival. Sinna Mann hadde seks slike kvalifiserende priser. Filmen har vunnet et utall internasjonale priser. Faktisk var Sinna Mann den mestvinnende kortfilmen i hele verden i 2010. Men Oscar er tydeligvis noe annet enn Clermont-Ferrand.
Den første Oscar-prisen for kort animasjon gikk til Disneys Silly Symphony Flowers and Trees i 1932. Alle prisene på 1930-tallet gikk til Silly Symphonies. På 1940 og 1950–tallet vant MGM flest priser med sine Tom & Jerry-filmer med god konkurranse fra Disney og Warner Brothers. 1950-tallet er preget av UPA og ny moderne tegnefilmdesign. John Hubley vinner som første uavhengige filmskaper med Moonbird (1959). Ersatz fra Zagreb Film er første ikke-amerikanske film som vinner (1961). Fra nå av er listen over både vinnere og nominasjoner mye mer variert. Selv om det fortsatt er animasjonsmedlemmene i akademiet i Hollywood som bestemmer hvem som skal vinne, så utvikler Oscarprisen for beste korte animasjonsfilm seg fra å være en intern pris for beste tegnefilm fra et stort amerikansk studio, til å bli en pris til årets beste internasjonale animerte kortfilm. Denne endringa i både nominasjoner og prisvinnere henger tett sammen med internasjonaliseringa av animasjonsbransjen ved opprettelsen av Association Internationale de Film d’Animation (ASIFA) og festivalen i Annecy som begge ble stiftet i 1960. Nå blir filmene ikke bare mer internasjonale, de blir også mer varierte og eksperimentelle i valg av teknikk. På 1990-tallet var det knapt amerikanske filmer som ble nominert og bare Pixars Geri’s Game gikk helt til topps (1997). De siste 10 åra har det internasjonale preget holdt seg, men det er flere amerikanske nominasjoner og eksperimenteringa er nok litt mindre framtredende.
Oscar for beste lange animasjonsfilm har blitt delt ut siden 2001. Her er den amerikanske dominansen nesten total. Disney/Pixar har vunnet 5 priser og Dreamworks 3. Unntakene er Aardmans Wallace & Gromit-film (co-prod av Dreamworks) og Miyasakis Spirited Away (distribuert av Disney). I år står konkurransen igjen mellom Disney/Pixars Toy Story 3, Dreamworks’ How to Train Your Dragon og den franske utfordreren The Illusionist. Mitt tips er at Disney/Pixar vinner sin fjerde pris på rad.
Pixar er også nominert i kortfilmkategorien for Day & Night, forfilmen til Toy Story 3. Her konkurrerer den med The Gruffalo, en påkosta Christmas Special fra BBC og tre kunstneriske kortfilmer fra USA, Australia og Frankrike. Jeg tror enten Pixar eller BBC vinner.
Alle de fire mestvinnende kortfilmene i verden i fjor i følge www.shortfilm.de var animerte. Etter Sinna Mann finner vi Logorama laga av studioet H5 i Paris. Den vant Oscar i fjor. På delt tredjeplass kom Jonas Odells animerte dokumentar Tussilago og Priit og Olga Pärns Divers in the Rain. Sterk nordisk-baltisk innsats med andre ord. Men i motsetning til Logorama som gikk helt til topps i fjor, er ingen av de andre tre nominert i år. De ble heller ikke ’shortlista’. Selv om konkurransen om kortfilm-Oscaren er blitt langt mer internasjonal enn den var, så er ikke nødvendigvis de typiske festivalvinnerne automatisk Oscar-favoritter.
33 kortfilmer var kvalifisert til Oscar som beste korte animasjonsfilm i år i kraft å ha vunnet hovedpris på en av de viktigste kortfilmfestivalene i verden. Animatørene i filmakademiet i Hollywood var samla til visning av disse filmene i Hollywood og stemte på hvilke 10 filmer som skulle bli ’shortlisted’. I neste omgang ble antallet filmer redusert til de 5 offisielle nominasjonene før den endelige avstemminga blant akademiets medlemmer avgjør hvem som til slutt vinner Oscar. Akademiet består i stor grad av animatører fra den kommersielle animasjonsfilmbransjen i Hollywood. Det kan være vanskelig for en 20 minutter lang europeisk kunstnerisk cut-out-film, intens men fortalt i et rolig tempo, om et meget ubehagelig tema, å nå fram i denne sammenhengen. Dessuten var det mange filmer laget av kollegaer og kjente som akademimedlemmene kanskje allerede hadde et forhold til. Selv om Anita Killi har vunnet massevis av internasjonale priser, Tornehekken var den mestvinnende norske filmen i 2002, var det de færreste i kinosalen i Hollywood som hadde et forhold til filmskaperen Anita Killi og Trollfilm på Dovre.
Men gjaldt ikke det samme for Torill Kove og hennes to filmer? Nei, ser man på lista over Oscarvinnere på Wikipedia for eksempel så er begge Torills filmer omtalt som filmer laget av National Film Board of Canada. Og NFBC har vært grossist i Oscar-priser i flere tiår. NFBC var co-produsent for både Min bestemor og Den danske dikteren. Men Studio Magica var hovedprodusent på den første og Mikrofilm på den andre. I Oscar-sammenheng ble de regnet som NFBC-produksjoner. Liv Ullmann leste kommentarstemmen på Den danske dikteren, noe som også sikkert falt i smak hos akademi-medlemmene. Det er også sannsynlig at Torill Koves naive klassiske tegnefilmstil har appellert mer direkte til akademiet enn Anita Killis avanserte cut-out-animasjon. På den engelske versjonen av Sinna Mann har Liv Ullmann stemmen til moren. Anita valgte likevel å sende inn den norske versjonen med engelske undertekster etter rådslagning med mange kompetente kollegaer.
For å nå fram i Oscar-nominasjonen er det viktig å drive markedsføring av filmene. Anita søkte og fikk markedsføringsstøtte fra Filminstituttet. Denne skulle utbetales i tre trinn: 50.000 i første omgang, 100.000 dersom filmen ble ’shortlistet’ og nye 100.000 dersom den ble nominert. I første omgang ble det laget kopier på 35mm og DVD og produsenten/distributøren Ron Diamond i Hollywood ble engasjert for å spre DVD-ene og markedsføre filmen overfor akademimedlemmene. Ron Diamond veit hva han holder på med. Han har stor sans for kunstnerisk animasjon, han produserer og distribuerer slike filmer, han har bygget opp nettstedet Animation World Network, og han har hjulpet mange europeiske animatører fram til Oscar-pris, bl.a. Torill Kove.
Kunne markedsføringa av Sinna Mann vært bedre overfor akademiet? Det kunne den sikkert. Men ville det gjort at filmen hadde blitt nominert? Det er langt mer usikkert. Sinna Mann er nok både for seriøs, for kunstnerisk, for lang, for ubehagelig og for europeisk til å bli valgt ut blant de 33 filmene akademiet fikk se. Om filmen derimot hadde blitt nominert, måtte akademimedlemmene se på den med nye øyne og vurdere den opp mot fire andre filmer. Da ville det blitt en mer reell og breiere diskusjon om hvilke av de nominerte filmene som var best. Og da tror jeg Sinna Mann hadde vunnet.
I den endelige kåringa blant de nominerte filmene minner Oscar-prosessen mer om juryarbeidet på filmfestivaler ellers i verden. Når filmen vinner som beste animasjonsfilm og publikumsprisen på verdens største og viktigste kortfilmfestival i Clermont-Ferrand, og når den vinner både Grand Prix og publikumsprisen i Hiroshima, har den kvaliteter som klart matcher de fem nominerte til årets animasjons-Oscar. Hadde filmen blitt ’shortlista’, ville trinn 2 og 3 i Filminstituttets støtte vært viktig i prosessen fram til nominasjon og statuett. Anita og hennes nærmeste medarbeidere ville vært der sammen med de andre stjernene. Vi ville sett henne på TV og norske media ville igjen vært over seg over hvor fantastisk norsk animasjon gjør det i utlandet.
Anita Killi ble invitert av NRK til å være med i Dagsrevyen for å fortelle om hvor skuffet hun var over ikke å være nominert til Oscar. Hun takket nei. At hun er den første (og sikkert også siste på veldig lenge) norske filmskaperen som kan smykke seg med å være den mestvinnende filmskaperen i verden sist år, har knapt vakt interesse i norske media. HVA ER DET EGENTLIG MED DENNE OSCAR?
Gunnar Strøm skriver fast for Rushprint.no
Gunnar Strøm (født 1955) er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. Har skrevet bøker og artikler om animasjonsfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. Tidligere vise-president og generalsekretær i ASIFA (Association Internationale de Film d’Animation). Grunnlegger av ‘Animerte dager’ (Fredrikstad Animation Festival).
Foto: Gaute Hareide
Les Gunnar Strøms tidligere innlegg:
Den norske animasjonsfilmens evolusjon
Det var en stor skuffelse da Sinna Mann ikke nådde opp i nominasjonsprosessen. Jeg hadde vanskelig for å tro at det kunne være sant, skriver Gunnar Strøm om Sinna Manns vei mot Oscar.
En tidlig mandagsmorgen i februar 2007 ble jeg vekket av en telefon. Det var NRK som ville ha en kommentar til at en norsk animasjonsfilm hadde vunnet Oscar. I dagene etterpå ble jeg stoppet på gata og gratulert med Oscar-prisen. Ikke fordi jeg hadde hatt noe med filmen å gjøre, men fordi folk forbandt meg med norsk animasjonsfilm og ville si at det var fantastisk at en norsk film hadde vunnet Oscar! Det at en norsk animasjonsfilm kunne gå til topps i Hollywood, var på en måte en beskjed til det norske folk om at norsk animasjon – ja den er i verdensklasse. Nyheten denne tirsdagsmorgenen ble fulgt opp av utallige oppslag i presse, radio og tv.
Torill Kove, som har laget Den danske dikteren, filmen som fikk Oscar for beste animerte kortfilm for 2006, ble også nominert til Oscar for sin første animerte kortfilm Min bestemor strøk kongens skjorter (1999). Norge hadde også en finger med i spillet da Suzie Templeton vant prisen for 2007 for Peter og ulven. Den var co-produsert og post-produsert av Storm Studio i Oslo. Nå er det Oscar-tid igjen, og jeg må innrømme at jeg trodde at også i år ville en norsk film være med i kampen om Oscar-statuett i klassen animert kortfilm. Da jeg så Anita Killi sin imponerende Sinna Mann på premieren i Oslo (det var da Kongen gråt), var jeg overbevist om at vi nå hadde en ny Oscar-kandidat. Men den gang ei. Det var en stor skuffelse da den ikke nådde opp i nominasjonsprosessen, den ble ikke en gang ’shortlistet’. Jeg hadde vanskelig for å tro at det kunne være sant.
For å være kvalifisert til animasjons-Oscar må man vinne hovedprisen på minst en viktig internasjonal kortfilmfestival. Sinna Mann hadde seks slike kvalifiserende priser. Filmen har vunnet et utall internasjonale priser. Faktisk var Sinna Mann den mestvinnende kortfilmen i hele verden i 2010. Men Oscar er tydeligvis noe annet enn Clermont-Ferrand.
Den første Oscar-prisen for kort animasjon gikk til Disneys Silly Symphony Flowers and Trees i 1932. Alle prisene på 1930-tallet gikk til Silly Symphonies. På 1940 og 1950–tallet vant MGM flest priser med sine Tom & Jerry-filmer med god konkurranse fra Disney og Warner Brothers. 1950-tallet er preget av UPA og ny moderne tegnefilmdesign. John Hubley vinner som første uavhengige filmskaper med Moonbird (1959). Ersatz fra Zagreb Film er første ikke-amerikanske film som vinner (1961). Fra nå av er listen over både vinnere og nominasjoner mye mer variert. Selv om det fortsatt er animasjonsmedlemmene i akademiet i Hollywood som bestemmer hvem som skal vinne, så utvikler Oscarprisen for beste korte animasjonsfilm seg fra å være en intern pris for beste tegnefilm fra et stort amerikansk studio, til å bli en pris til årets beste internasjonale animerte kortfilm. Denne endringa i både nominasjoner og prisvinnere henger tett sammen med internasjonaliseringa av animasjonsbransjen ved opprettelsen av Association Internationale de Film d’Animation (ASIFA) og festivalen i Annecy som begge ble stiftet i 1960. Nå blir filmene ikke bare mer internasjonale, de blir også mer varierte og eksperimentelle i valg av teknikk. På 1990-tallet var det knapt amerikanske filmer som ble nominert og bare Pixars Geri’s Game gikk helt til topps (1997). De siste 10 åra har det internasjonale preget holdt seg, men det er flere amerikanske nominasjoner og eksperimenteringa er nok litt mindre framtredende.
Oscar for beste lange animasjonsfilm har blitt delt ut siden 2001. Her er den amerikanske dominansen nesten total. Disney/Pixar har vunnet 5 priser og Dreamworks 3. Unntakene er Aardmans Wallace & Gromit-film (co-prod av Dreamworks) og Miyasakis Spirited Away (distribuert av Disney). I år står konkurransen igjen mellom Disney/Pixars Toy Story 3, Dreamworks’ How to Train Your Dragon og den franske utfordreren The Illusionist. Mitt tips er at Disney/Pixar vinner sin fjerde pris på rad.
Pixar er også nominert i kortfilmkategorien for Day & Night, forfilmen til Toy Story 3. Her konkurrerer den med The Gruffalo, en påkosta Christmas Special fra BBC og tre kunstneriske kortfilmer fra USA, Australia og Frankrike. Jeg tror enten Pixar eller BBC vinner.
Alle de fire mestvinnende kortfilmene i verden i fjor i følge www.shortfilm.de var animerte. Etter Sinna Mann finner vi Logorama laga av studioet H5 i Paris. Den vant Oscar i fjor. På delt tredjeplass kom Jonas Odells animerte dokumentar Tussilago og Priit og Olga Pärns Divers in the Rain. Sterk nordisk-baltisk innsats med andre ord. Men i motsetning til Logorama som gikk helt til topps i fjor, er ingen av de andre tre nominert i år. De ble heller ikke ’shortlista’. Selv om konkurransen om kortfilm-Oscaren er blitt langt mer internasjonal enn den var, så er ikke nødvendigvis de typiske festivalvinnerne automatisk Oscar-favoritter.
33 kortfilmer var kvalifisert til Oscar som beste korte animasjonsfilm i år i kraft å ha vunnet hovedpris på en av de viktigste kortfilmfestivalene i verden. Animatørene i filmakademiet i Hollywood var samla til visning av disse filmene i Hollywood og stemte på hvilke 10 filmer som skulle bli ’shortlisted’. I neste omgang ble antallet filmer redusert til de 5 offisielle nominasjonene før den endelige avstemminga blant akademiets medlemmer avgjør hvem som til slutt vinner Oscar. Akademiet består i stor grad av animatører fra den kommersielle animasjonsfilmbransjen i Hollywood. Det kan være vanskelig for en 20 minutter lang europeisk kunstnerisk cut-out-film, intens men fortalt i et rolig tempo, om et meget ubehagelig tema, å nå fram i denne sammenhengen. Dessuten var det mange filmer laget av kollegaer og kjente som akademimedlemmene kanskje allerede hadde et forhold til. Selv om Anita Killi har vunnet massevis av internasjonale priser, Tornehekken var den mestvinnende norske filmen i 2002, var det de færreste i kinosalen i Hollywood som hadde et forhold til filmskaperen Anita Killi og Trollfilm på Dovre.
Men gjaldt ikke det samme for Torill Kove og hennes to filmer? Nei, ser man på lista over Oscarvinnere på Wikipedia for eksempel så er begge Torills filmer omtalt som filmer laget av National Film Board of Canada. Og NFBC har vært grossist i Oscar-priser i flere tiår. NFBC var co-produsent for både Min bestemor og Den danske dikteren. Men Studio Magica var hovedprodusent på den første og Mikrofilm på den andre. I Oscar-sammenheng ble de regnet som NFBC-produksjoner. Liv Ullmann leste kommentarstemmen på Den danske dikteren, noe som også sikkert falt i smak hos akademi-medlemmene. Det er også sannsynlig at Torill Koves naive klassiske tegnefilmstil har appellert mer direkte til akademiet enn Anita Killis avanserte cut-out-animasjon. På den engelske versjonen av Sinna Mann har Liv Ullmann stemmen til moren. Anita valgte likevel å sende inn den norske versjonen med engelske undertekster etter rådslagning med mange kompetente kollegaer.
For å nå fram i Oscar-nominasjonen er det viktig å drive markedsføring av filmene. Anita søkte og fikk markedsføringsstøtte fra Filminstituttet. Denne skulle utbetales i tre trinn: 50.000 i første omgang, 100.000 dersom filmen ble ’shortlistet’ og nye 100.000 dersom den ble nominert. I første omgang ble det laget kopier på 35mm og DVD og produsenten/distributøren Ron Diamond i Hollywood ble engasjert for å spre DVD-ene og markedsføre filmen overfor akademimedlemmene. Ron Diamond veit hva han holder på med. Han har stor sans for kunstnerisk animasjon, han produserer og distribuerer slike filmer, han har bygget opp nettstedet Animation World Network, og han har hjulpet mange europeiske animatører fram til Oscar-pris, bl.a. Torill Kove.
Kunne markedsføringa av Sinna Mann vært bedre overfor akademiet? Det kunne den sikkert. Men ville det gjort at filmen hadde blitt nominert? Det er langt mer usikkert. Sinna Mann er nok både for seriøs, for kunstnerisk, for lang, for ubehagelig og for europeisk til å bli valgt ut blant de 33 filmene akademiet fikk se. Om filmen derimot hadde blitt nominert, måtte akademimedlemmene se på den med nye øyne og vurdere den opp mot fire andre filmer. Da ville det blitt en mer reell og breiere diskusjon om hvilke av de nominerte filmene som var best. Og da tror jeg Sinna Mann hadde vunnet.
I den endelige kåringa blant de nominerte filmene minner Oscar-prosessen mer om juryarbeidet på filmfestivaler ellers i verden. Når filmen vinner som beste animasjonsfilm og publikumsprisen på verdens største og viktigste kortfilmfestival i Clermont-Ferrand, og når den vinner både Grand Prix og publikumsprisen i Hiroshima, har den kvaliteter som klart matcher de fem nominerte til årets animasjons-Oscar. Hadde filmen blitt ’shortlista’, ville trinn 2 og 3 i Filminstituttets støtte vært viktig i prosessen fram til nominasjon og statuett. Anita og hennes nærmeste medarbeidere ville vært der sammen med de andre stjernene. Vi ville sett henne på TV og norske media ville igjen vært over seg over hvor fantastisk norsk animasjon gjør det i utlandet.
Anita Killi ble invitert av NRK til å være med i Dagsrevyen for å fortelle om hvor skuffet hun var over ikke å være nominert til Oscar. Hun takket nei. At hun er den første (og sikkert også siste på veldig lenge) norske filmskaperen som kan smykke seg med å være den mestvinnende filmskaperen i verden sist år, har knapt vakt interesse i norske media. HVA ER DET EGENTLIG MED DENNE OSCAR?
Gunnar Strøm skriver fast for Rushprint.no
Gunnar Strøm (født 1955) er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. Har skrevet bøker og artikler om animasjonsfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. Tidligere vise-president og generalsekretær i ASIFA (Association Internationale de Film d’Animation). Grunnlegger av ‘Animerte dager’ (Fredrikstad Animation Festival).
Foto: Gaute Hareide
Les Gunnar Strøms tidligere innlegg:
Den norske animasjonsfilmens evolusjon
I don’t really care about the Oscars (seeing as they are so screwed up both with documentary and animation and the nominations) but I have to say that Sinna Mannen is a winner for other reasons. It has a Universal Human Interest, it is supremely crafted, and it stays with you afterward… so bravo Anita
and thanks for your critical insight Gunnar…
and thanks for your critical insight Gunnar…
Burde du heller ikke bruke kreftene på å kritisere nrk og tv2 for at de sender animasjonsfilmene alt for lite. Det burde vært minst tre animasjoner i prime time mellom 20-21 på nrk 1 og tv2. Og er ikke det viktigere enn denne Oscar-statuetten? Så fyr fortsatt løs, Gunnar. toreseverin
I don’t really care about the Oscars (seeing as they are so screwed up both with documentary and animation and the nominations) but I have to say that Sinna Mannen is a winner for other reasons. It has a Universal Human Interest, it is supremely crafted, and it stays with you afterward… so bravo Anita
and thanks for your critical insight Gunnar…
and thanks for your critical insight Gunnar…
Burde du heller ikke bruke kreftene på å kritisere nrk og tv2 for at de sender animasjonsfilmene alt for lite. Det burde vært minst tre animasjoner i prime time mellom 20-21 på nrk 1 og tv2. Og er ikke det viktigere enn denne Oscar-statuetten? Så fyr fortsatt løs, Gunnar. toreseverin