På vei til Annecy-festivalen i 1989 møtte jeg Bob Balser på flyplassen i Geneve. Jeg hadde året før blitt valgt inn i styret for ASIFA (Association Internationale de Film d’Animation) der Bob Balser var vise-president. Balser har lang erfaring med animasjonsbransjen både fra USA og Europa. Han var bl.a. hovedanimatør på Yellow Submarine (1968) og han var i mange år president i EUs animasjonsprogram CARTOON. For meg var det en god følelse da han ropte på meg på flyplassen og spurte om vi skulle ta en taxi sammen inn til Annecy. Neste spørsmål var imidlertid langt vanskeligere å svare på: ’How’s the industry back home?’

Industri? Animasjonsindustri i Norge? Benevnelsen industri var noe jeg slettes ikke forbandt med norsk animasjon på slutten av 1980-tallet. Animasjonsbransjen, om man kunne bruke et slikt samlende begrep, besto i Norge i 1989 av noen få individualister som lagde animerte kortfilmer for statlige ’tombola-penger’. Animatørene arbeidet alene og filmene hadde store problemer med å nå ut til publikum. Det var ingen norske animerte TV-serier på fjernsynet, filmene ble vist på Kortfilmfestivalen og kanskje på noen andre festivaler i tillegg. Var man heldig ble filmen vist én gang på NRK. Og det var lenge siden Ivo Caprino hadde laget Flåklypa Grand Prix (1975).

Det fantes rett og slett ingen animasjonsindustri i Norge, og det hadde det vel knapt gjort tidligere heller. På slutten av 20-tallet var det 4-5 studioer i Oslo som laget animerte reklamefilmer. Det var det nærmeste vi hadde vært en animasjonsindustri i Norge. Ivo Caprino lagde dukkefilmer kontinuerlig fra 1948 til 1975, men staben besto av noen få gode hjelpere og førte ikke til knoppskyting. Bjørn Aronsen etablerte et lite studio i Oslo i 1960 da han kom hjem etter å ha arbeidet hos Walt Disney. Men etter å ha laget ca 200 animerte kinoreklamer la han ned studioet i 1966. Kona Anna Tystad Aronsen fikk jobb i NRK der hovedoppgaven var å lage animerte vignetter til ulike TV-program. NRK har aldri hatt en egen animasjonsavdeling. Heldigvis har det skjedd mye innen norsk animasjonsfilm siden den gang.

Forandringen begynner i 1990 da animatørene Guttorm Larsen, Jan Konings og Øyvind Jorfald går sammen og starter Tegnefilmcompagniet. Morten Skallerud som får stor suksess med Året gjennom Børfjord (1991), får med seg Piotr Sapegin, Pål Gengenbach, Natasha Nikitina, Ivar Rødningen og Lars Tømmerbakke og starter Studio Magica. Fra enkletpersoner som stort sett gjorde det meste selv på sine filmer, hadde vi nå både et tegnefilmstudio og et dukkefilmstudio i kontinuerlig produksjon. Med TV2 som kom i 1992, åpnet et nytt marked seg for animerte TV-reklamer. Høgskulen i Volda starter en egen animasjonsutdanning i 1993, filmfestivalen ’Animerte Dager’ etableres i Oslo og lever i beste velgående i dag i Fredrikstad. Ny teknologi gjør det mulig for mange flere å prøve ut animasjonsmediet. Utallige små animasjonsfilmer blir laget på Amiga-maskiner rundt om på gutterom over hele landet. Dataanimasjonen gjør det enklere å bruke animasjon i tv-vignetter og tv-grafikk. TV2 blir pionerer innenfor animert værmelding. Musikk-kanalen MTV hadde helt fra starten i 1981 brukt animasjon i sin grafiske identitetsbygging, stadig flere musikkvideoer bruker animasjon og animasjon blir en del av den utvida rocke-kulturen. Spill-bransjen er i voldsom vekst. Midt på 1990-tallet får vi nye livskraftige animasjonsstudioer som Qvisten Animation og Mikrofilm.

EU starter sitt ambisiøse MEDIA-program tidlig på 1990-tallet. En bevisst satsing på europeiske co-produksjoner av animerte TV-serier gjør at det europeiske animasjonsbransjen blomster utover 1990-tallet. Her i Norge manglet vi erfaring med produksjon av animerte TV-serier, men stimulert av EU-programmet CARTOON får vi de første norske animerte TV-serier på slutten av 1990-tallet. På kinofronten hadde suksessen med påkostede animerte langfilmer som Disney-filmene Skjønnheten og udyret og Løvenes konge ført til en ny satsing på animasjon på kino. Dataanimerte langfilmer som Toy Story og Shrek øker populariteten ytterligere. Dreamworks blir en reell konkurrent til Disney. Familiefilmene blir de nye vinnerne av kinopublikummet. I tillegg til inntekter fra kinobillettene har disse filmene et stort inntjeningspotensiale i form av lisensprodukter av alle tenkelige slag. Dette er nok grunner til at etablerte filmprodusenter her hjemme som John M. Jacobsen og Aage Aaberge begynner å satse på animasjonsfilm. Solan, Ludvig og Gurin med reverompa (1998) skulle være Bjørn Aronsens comback i kinosalen, men han døde før produksjonen kom skikkelig i gang. Dattera Nille Tystad overtok regien sammen med John M. Jacobsen. Gurin med reverompa er den første helaftens tegnefilmen produsert i Norge og den var svært viktig i profesjonaliseringa av det norske animasjonsmiljøet. Filmen ble en suksess og førte til at Joacobsen ble bedt om å produsere Karlsson på taket. Siden har Filmkameratene vært i kontinuerlig produksjon med Elias-filmene. Aage Aaberge har samarbeidet med Qvisten Animation på langfilmene Kaptein Sabeltann(2006) og Pelle Politibil (2009). Slike store prosjekter har gjort at animasjonsfilmen i Norge har utviklet seg til en svært profesjonell bransje.

Datateknologien har selvsagt også vært en viktig grunn til denne utviklinga. All animasjonsfilmproduksjon i dag benytter seg i stor grad av datateknologi, også filmer laget som klassiske tegne- og dukkefilmer. Data-animasjon ble først tatt i bruk her i Norge i reklamefilmer og oppdragsfilmer. Det tok en stund før vi fikk de første data-animerte tv-seriene og langfilmene. Studioet Animagic Net og TV-serien To trøtte typer (2000) er pionerprosjektet i så måte. Christopher Nielsens TV-serie med to slitne narkomane i hovedrollene vakte stor oppsikt da den ble vist på NRK og førte til at filmskaperne fikk støtte til en helaftensfilm. Slipp Jimmy Fri hadde endelig premiere i 2006 etter en lang og komplisert produksjonsprosess. Det er den dyreste kinofilmen som er laget i Norge. Storm Studio kom inn i sluttprosessen og reddet filmen og fikk laget den ferdig. Det var en seier for norsk animasjon da filmen vant Grand Prix som beste helaftens animasjonsfilm i Annecy i 2007.

2007 er det store internasjonale gjennombrukket for norsk animasjon. I tillegg til suksessen med Slipp Jimmy Fri vinner Toril Kove og Mikrofilm Oscar for den animerte kortfilmen Den danske dikteren (2006). Og Filmkameratene blir nominert til Emmy for beste barne-TV-serie med Elias. Året etter går animasjons-Oscaren til Peter og ulven av Suzie Templeton – en film co-produsert av Storm Studio og der etterabeidet er gjort i Oslo. Alle er bevis på at norsk animasjon holder et høyt internasjonalt nivå.

I dag er bransjen preget av kontinuerlig produksjon og store aktive studioer som Qvisten og Filmkameratene. Kurt blir grusom, Knerten og Elias-filmene gjør det godt på kino. Storm og Gimpville leverer data-animasjoner på svært høyt nivå, noe kinopublikum har kunnet se i filmsuksesser som Max Manus og Trolljegeren. Internettet har åpner for nye distribusjonsformer. Qvistens vant komiprisen i fjor med den nyskapende web-TV-serien Fanthomas. Og spillbransjen fortsetter å vokse. Nå foreligger også Knerten som dataspill.

På 20 år har animasjonsfilmen i Norge utviklet seg til å bli en profesjonell bransje på høyt internasjonalt nivå. Og dette har skjedd uten at det har gått utover den kunstneriske kortfilmproduksjonen i særlig grad. På kortfilmfestivalen i Grimstad og i Fredrikstad hevder de norske animerte kortfilmene seg helt i toppen. Julenilssen av Mats Grorud og Robin Jensen vant publikumsprisen i Fredrikstad i november. Piotr Sapegin har blitt hyllet på internasjonale filmfestivaler i mange år nå. Anita Killis Sinna Mann (2009) vinner stadig nye priser på filmfestivaler over hele verden. Hun arbeider nå med et langfilmprosjekt sammen med Zentropa. Det er ingen tvil om at den norske animasjonsfilmbransjen har blitt voksen. På Bob Balsers spørsmål fra 1989 ville jeg i dag trygt kunne si at den norske animasjonsindustrien lever i beste velgående. Den har vel egentlig aldri hatt det bedre!

Gunnar Strøm skal skrive fast for Rushprint.no

Gunnar Strøm (født 1955) er førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. Har skrevet bøker og artikler om animasjonsfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. Tidligere vise-president og generalsekretær i ASIFA (Association Internationale de Film d’Animation). Grunnlegger av ‘Animerte dager’ (Fredrikstad Animation Festival).

Foto: Gaute Hareide