– Hadde vi primært vært oppfattet som nyskapende, og ikke truffet vårt publikum, hadde vi møtt massiv kritikk fra lisensbetalerne, skriver Margrete Kåset og Jan Strande Ødegårdstuen i NRK Drama.
NRK Drama – et monster uten hode?
Det er med interesse vi i NRK Drama følger debatten i Rushprint. Når vi leser innleggene får vi følelsen av at NRK Drama betraktes som et slags udefinerbart uhyre som spyr ut TV-serier av varierende kvalitet, uten å egentlig mene noe med det. Det kan være på tide med en oppklaring.
Hvem er NRK Drama- egentlig?
NRK Drama TV er Norges største fagmiljø med TV- drama som kjernekompetanse, utviklet gjennom mange års kontinuerlig produksjon. Består pr i dag av dramasjef, fire utøvende produsenter, to manusutviklere, samt til enhver tid 6-7 forfattere tilknyttet, hvorav flere jobber i våre lokaler. I tillegg kommer stabsfunksjoner knyttet til økonomi, produksjonsledelse, informasjon, web og nordvisjon. Kreative og tekniske tjenester knyttet til et prosjekt kjøpes enten internt i NRK eller eksternt. Forfattere og regissører kommer fra film- og teaterbransjen.
NRK Drama i endring
Vi ønsker debatten om hva vi skal lage velkommen. Selv er vi i denne debatten hele tiden, i diskusjon om repertoar og hvilke type prosjekter vi skal satse på. Naturlig nok blir vi definert ut ifra hva vi har gjort, men det er også viktig å se på hva som kommer fremover. Det er nå et generasjonsskifte i NRK Drama, og vi har en kjerne med moderne referanser, tydelig konsensus og mye vilje, et godt miljø for å utvikle både ideer og folk. Vi er fulle av respekt for det har vært laget. Men generasjonsskiftet har vært positivt og vil prege produksjonene som kommer. Vår ambisjon er å ligge i det europeiske toppsjiktet.
Hjerte i TV-drama
Felles for oss som jobber her, er at vi beskjeftiger oss med TV- drama ”døgnet rundt”. Vi leser, ser, diskuterer, analyserer og dissekerer TV-drama. Vi knar manus, restrukturerer, radbrekker seriedramaturgien, endevender hver scene, krangler om førsteepisoden holder mål, om universet er tilstrekkelig spisset, om Six Feet Unders strukturmodell lar seg overføre til vår nye serie, om hva som egentlig gjør at Mad Men oppleves nyskapende, om hva som ville gjort Forbrytelsen 2 like god som 1, og hvordan Breaking Bad kommenterer det amerikanske samfunnet. Kort sagt, vi lever og ånder i TV- drama, med TV- drama og ikke minst; vi produserer TV- drama. Hele tiden. Året rundt. Vi tar hver time kunstneriske valg knyttet til våre kreative prosesser, og vi er alle dedikerte til vår produksjon. Vi har vårt hjerte i TV-drama, som Rumle Hammerich uttrykker det. Slik jobber vi med faget vårt, gleder oss over suksesser og gremmes når ting ikke blir så bra som forventet.
Bredde vs. høyde
Med kun to produksjoner pr. år har NRK Drama følt et ansvar for å lage brede serier som berører og engasjerer mange. Det interessante er at private produsenter i hovedsak har satset på det samme. Vi vil gjerne lage ”annerledes” lavbudsjettproduksjoner, med større dristighet og lavere forventninger til seertall. Men hadde vi primært vært oppfattet som nyskapende, og ikke truffet vårt publikum, hadde vi møtt massiv kritikk fra lisensbetalerne og vår bestiller. Det er ikke NRK Drama som gjør repertoarvurderingene alene. Det er NRK Kringkaster som bestiller og programsetter produksjoner, også fra NRK drama. Dette er kanskje litt forvirrende, men det er viktig å forstå kringkastermodellen og dialogen mellom Kringkaster og oss.
Like bra som det beste?
Hva er så kvalitet? Og hva er egentlig nyskapende? Mange av de amerikanske TV- seriene, som oppleves nyskapende, har en tradisjonell fortellerstruktur og godt klassisk manus-håndtverk i bunnen. Men ideene er originale, og lagene ”oppå” såpass mange at man mister det konvensjonelle av syne. Budsjettene er andre enn vi har til rådighet, men vi mener likevel at det skal være mulig å lage noe som er ”like bra” på vår måte og på norske premisser. Og vi kan forsikre om at vi har andre vurderingskriterier enn seertall alene.
Hva er viktig?
Frederik Hestvold hevder i sitt innlegg at serier som Harry & Charles og Himmelblå ikke er viktige. Viktig kan være et vrient begrep å definere. Himmelblå’s 24 episoder ble sett av 1,131 mill seere i snitt, med en topp på over 1,3 mill og over 700 presseoppslag. Vi følger nøye med på hvem som ser og hva de mener. Himmelblå samlet familien, og ble diskutert og referert til av tiåringer så vel som åttiåringer, men aller mest blant de mellom 30 og 40. Helt vanlige mennesker, med helt vanlige liv, spredt ut over hele landet. Vi trenger alle å speile oss i fiksjonen, og elsker når det føles som fiksjonen handler om oss selv. Når vi kan identifisere oss med karakterene og samtidig fascineres av deres valg og handlinger. Inspireres. Løftes ut av hverdagen. Dette gjorde Himmelblå for en million nordmenn, som heiet på Marit og Kim, ble forelsket i Karoline og hadde lyst på Roland, lo og gråt hver søndagskveld og gikk til sengs varme om hjertet. Med Roy. Hvem skal egentlig definere om Himmelblå er viktig, om ikke hver enkelt seer?
Ønsket om å bli bedre er alltid til stede. Som allmennkringkaster skal vi ha bredde og dybde og variasjon. Vi skal speile virkeligheten og samtidig utfordre seerne. Vi skal kommentere og analysere samfunnet og tendenser i tiden vi lever i. Men vi er stolte av Himmelblå som en sjangerbevisst serie, og stusser litt over behovet for å snakke den ”ned” hos enkelte i bransjen. Betyr det at de ikke forstår hvor vanskelig det er å lage noe som treffer såpass mange? Vi mener Himmelblå også var viktig for bransjen, fordi den viser hvilket publikumspotensiale som ligger i norsk TV- drama og at drama kan være like attraktivt som sportsbegivenheter og populære underholdningsprogram.
Om visjonsbæring
Vi har de senere årene satset på å jobbe med dedikerte TV- serieforfattere, mens regissørene i større grad vandrer mellom TV og spillefilm. Det er avgjørende å plassere visjonens eierskap tydelig. Svarte Penger Hvite Løgner er et eksempel på en vellykket one-vision serie. Først og fremst forsøker vi å rendyrke den produsentstyrte modellen, der visjonen ligger i krysningspunktet mellom produsent og hovedforfatter. Dette har vært en suksess i Danmark, og har skapt flere av de beste HBO-seriene. Det stiller store krav til produsentenes innholds- og manuskompetanse, og vi anser manusutvikling som vår største utfordring, og vår viktigste!
Utveksling av kompetanse
Debatten som pågår i Rushprint sparker oss bak og minner om at vi alltid må se kritisk på oss sjøl og hvordan vi gjør ting. Det er en sunn prosess. Vi ønsker blant annet å være mer synlige i bransjen, delta mer i debattene, bli flinkere til å invitere til kurs og seminarer der vi kan dele erfaringer og utfordringer med andre aktører i bransjen. Vi har et godt samarbeid med filmskolen og deres TV- kurs, men vi kan bli bedre på å utveksle kompetanse internt. I dag produseres TV- drama også i NRK Underholdning og NRK Super. Vi ser gjerne all dramaproduksjon i NRK samlet i én enhet, og tror det kan heve kvaliteten.
En liten bransje i et lite land
Vi er et bittelite land med et tilsvarende lite språk, og det massive amerikanske innkjøpet er vår felles utfordring. Det er rimelig å kjøpe og sende, og gjør samtidig norske TV- seere vant til svært høy kvalitet på dramaserier. Det gjelder manus, regi, skuespillere, foto, lys, musikk og hele pakka. Publikum forventer selvfølgelig det samme fra oss. Den danske suksessen viser at samarbeidet mellom et sterkt DR Drama og bransjen for øvrig har løftet kvaliteten. Et eksempel på samspill her hjemme er serien Buzz Aldrin, som var i utvikling i NRK Drama før den endte opp hos Motlys. Serien En god nummer to var også i utvikling i NRK Drama i en tidlig fase, før den endte hos Feelgood og TV2.
Vi forstår næringsbehovet, men syns allikevel det er lite klokt av de private produsentene å argumentere for nedleggelse av NRK Drama. Vi tror ”konkurransen” mellom den eksterne og den interne produksjonen er sunn for alle. Og – det vil ikke bli mer penger til norsk TV- drama totalt sett, selv om NRK Drama legges ut. Det finnes faktisk en realistisk mulighet for at den samlede potten blir mindre. Kontinuerlig produksjon i NRK Drama er en kraft i seg sjøl som sørger for at NRK hvert eneste år setter av penger til dramaproduksjon. Med en mindre total pott vil oppdragene bli færre; for forfattere, regissører, skuespillere, fotografer, klippere og alle de andre funksjonene som lever i denne bransjen.
Viktig med et sterkt og levende fagmiljø
Hvis man sammenligner Himmelblå og Hvaler, finner man at seriene har tilsvarende intensjoner, men NRK Dramas Himmelblå har opp imot tre ganger så mange seere og blir vurdert som mer vellykket. Det kan være flere grunner til dette, men vi tror en av dem er at Himmelblå er utviklet og produsert i et fagmiljø med bred kompetanse på alle kunstneriske valg i forbindelse med seriedrama, som gir konstruktiv motstand, alltid motstand, slik at produktet gjennom de kreative prosessene kan vokse seg sterkere og sterkere. Dette forutsetter at motstanden er basert på kjærlighet til prosjektet.
Scandinavian Think Tank utforsker hva som som skal til for å heve nivået i nordisk film. Det har ryktes oss at en av oppfatningene så langt er at sterke fagmiljøer fører til kvalitet. Vi deler denne oppfatningen. Dersom NRK Drama avvikles frykter vi at kvaliteten på det totale TV- dramatilbudet vil forringes. Kompetansen spres og sjansen er stor for at den positive trenden forvitrer. Ikke fordi en spillefilmprodusent ikke kan treffe med en dramaserie. Men du blir ikke god hvis du gjør noe bare én gang. Hvis du gjør det to, ja kanskje tre, så begynner det å hjelpe. Ved fem, seks, sju, åtte, ikke minst. Dette gjelder både forfattere, regissører og produsenter.
Vi jobber for at NRK Drama skal være et godt sted å komme med ideer og produksjoner. Vi er også opptatt av at våre kommende prosjekter skal holde høy kvalitet uavhengig av budsjett og sjanger, vår visjon er å løfte frem de beste historiene. Vi ønsker alle gode kunstneriske krefter velkomne, og håper at dere kommer.
Margrete Kåset
Jan Strande Ødegårdstuen
(Jobber begge med manusutvikling i NRK drama, og har variert regi-, manus og produsentbakgrunn både fra NRK og den eksterne film- og TV- bransjen.)
Les de andre innspillene i debatten:
2 kommentarer til NRK Drama – et monster uten hode?
Legg igjen en kommentar
NRK Drama – et monster uten hode?
– Hadde vi primært vært oppfattet som nyskapende, og ikke truffet vårt publikum, hadde vi møtt massiv kritikk fra lisensbetalerne, skriver Margrete Kåset og Jan Strande Ødegårdstuen i NRK Drama.
Det er med interesse vi i NRK Drama følger debatten i Rushprint. Når vi leser innleggene får vi følelsen av at NRK Drama betraktes som et slags udefinerbart uhyre som spyr ut TV-serier av varierende kvalitet, uten å egentlig mene noe med det. Det kan være på tide med en oppklaring.
Hvem er NRK Drama- egentlig?
NRK Drama TV er Norges største fagmiljø med TV- drama som kjernekompetanse, utviklet gjennom mange års kontinuerlig produksjon. Består pr i dag av dramasjef, fire utøvende produsenter, to manusutviklere, samt til enhver tid 6-7 forfattere tilknyttet, hvorav flere jobber i våre lokaler. I tillegg kommer stabsfunksjoner knyttet til økonomi, produksjonsledelse, informasjon, web og nordvisjon. Kreative og tekniske tjenester knyttet til et prosjekt kjøpes enten internt i NRK eller eksternt. Forfattere og regissører kommer fra film- og teaterbransjen.
NRK Drama i endring
Vi ønsker debatten om hva vi skal lage velkommen. Selv er vi i denne debatten hele tiden, i diskusjon om repertoar og hvilke type prosjekter vi skal satse på. Naturlig nok blir vi definert ut ifra hva vi har gjort, men det er også viktig å se på hva som kommer fremover. Det er nå et generasjonsskifte i NRK Drama, og vi har en kjerne med moderne referanser, tydelig konsensus og mye vilje, et godt miljø for å utvikle både ideer og folk. Vi er fulle av respekt for det har vært laget. Men generasjonsskiftet har vært positivt og vil prege produksjonene som kommer. Vår ambisjon er å ligge i det europeiske toppsjiktet.
Hjerte i TV-drama
Felles for oss som jobber her, er at vi beskjeftiger oss med TV- drama ”døgnet rundt”. Vi leser, ser, diskuterer, analyserer og dissekerer TV-drama. Vi knar manus, restrukturerer, radbrekker seriedramaturgien, endevender hver scene, krangler om førsteepisoden holder mål, om universet er tilstrekkelig spisset, om Six Feet Unders strukturmodell lar seg overføre til vår nye serie, om hva som egentlig gjør at Mad Men oppleves nyskapende, om hva som ville gjort Forbrytelsen 2 like god som 1, og hvordan Breaking Bad kommenterer det amerikanske samfunnet. Kort sagt, vi lever og ånder i TV- drama, med TV- drama og ikke minst; vi produserer TV- drama. Hele tiden. Året rundt. Vi tar hver time kunstneriske valg knyttet til våre kreative prosesser, og vi er alle dedikerte til vår produksjon. Vi har vårt hjerte i TV-drama, som Rumle Hammerich uttrykker det. Slik jobber vi med faget vårt, gleder oss over suksesser og gremmes når ting ikke blir så bra som forventet.
Bredde vs. høyde
Med kun to produksjoner pr. år har NRK Drama følt et ansvar for å lage brede serier som berører og engasjerer mange. Det interessante er at private produsenter i hovedsak har satset på det samme. Vi vil gjerne lage ”annerledes” lavbudsjettproduksjoner, med større dristighet og lavere forventninger til seertall. Men hadde vi primært vært oppfattet som nyskapende, og ikke truffet vårt publikum, hadde vi møtt massiv kritikk fra lisensbetalerne og vår bestiller. Det er ikke NRK Drama som gjør repertoarvurderingene alene. Det er NRK Kringkaster som bestiller og programsetter produksjoner, også fra NRK drama. Dette er kanskje litt forvirrende, men det er viktig å forstå kringkastermodellen og dialogen mellom Kringkaster og oss.
Like bra som det beste?
Hva er så kvalitet? Og hva er egentlig nyskapende? Mange av de amerikanske TV- seriene, som oppleves nyskapende, har en tradisjonell fortellerstruktur og godt klassisk manus-håndtverk i bunnen. Men ideene er originale, og lagene ”oppå” såpass mange at man mister det konvensjonelle av syne. Budsjettene er andre enn vi har til rådighet, men vi mener likevel at det skal være mulig å lage noe som er ”like bra” på vår måte og på norske premisser. Og vi kan forsikre om at vi har andre vurderingskriterier enn seertall alene.
Hva er viktig?
Frederik Hestvold hevder i sitt innlegg at serier som Harry & Charles og Himmelblå ikke er viktige. Viktig kan være et vrient begrep å definere. Himmelblå’s 24 episoder ble sett av 1,131 mill seere i snitt, med en topp på over 1,3 mill og over 700 presseoppslag. Vi følger nøye med på hvem som ser og hva de mener. Himmelblå samlet familien, og ble diskutert og referert til av tiåringer så vel som åttiåringer, men aller mest blant de mellom 30 og 40. Helt vanlige mennesker, med helt vanlige liv, spredt ut over hele landet. Vi trenger alle å speile oss i fiksjonen, og elsker når det føles som fiksjonen handler om oss selv. Når vi kan identifisere oss med karakterene og samtidig fascineres av deres valg og handlinger. Inspireres. Løftes ut av hverdagen. Dette gjorde Himmelblå for en million nordmenn, som heiet på Marit og Kim, ble forelsket i Karoline og hadde lyst på Roland, lo og gråt hver søndagskveld og gikk til sengs varme om hjertet. Med Roy. Hvem skal egentlig definere om Himmelblå er viktig, om ikke hver enkelt seer?
Ønsket om å bli bedre er alltid til stede. Som allmennkringkaster skal vi ha bredde og dybde og variasjon. Vi skal speile virkeligheten og samtidig utfordre seerne. Vi skal kommentere og analysere samfunnet og tendenser i tiden vi lever i. Men vi er stolte av Himmelblå som en sjangerbevisst serie, og stusser litt over behovet for å snakke den ”ned” hos enkelte i bransjen. Betyr det at de ikke forstår hvor vanskelig det er å lage noe som treffer såpass mange? Vi mener Himmelblå også var viktig for bransjen, fordi den viser hvilket publikumspotensiale som ligger i norsk TV- drama og at drama kan være like attraktivt som sportsbegivenheter og populære underholdningsprogram.
Om visjonsbæring
Vi har de senere årene satset på å jobbe med dedikerte TV- serieforfattere, mens regissørene i større grad vandrer mellom TV og spillefilm. Det er avgjørende å plassere visjonens eierskap tydelig. Svarte Penger Hvite Løgner er et eksempel på en vellykket one-vision serie. Først og fremst forsøker vi å rendyrke den produsentstyrte modellen, der visjonen ligger i krysningspunktet mellom produsent og hovedforfatter. Dette har vært en suksess i Danmark, og har skapt flere av de beste HBO-seriene. Det stiller store krav til produsentenes innholds- og manuskompetanse, og vi anser manusutvikling som vår største utfordring, og vår viktigste!
Utveksling av kompetanse
Debatten som pågår i Rushprint sparker oss bak og minner om at vi alltid må se kritisk på oss sjøl og hvordan vi gjør ting. Det er en sunn prosess. Vi ønsker blant annet å være mer synlige i bransjen, delta mer i debattene, bli flinkere til å invitere til kurs og seminarer der vi kan dele erfaringer og utfordringer med andre aktører i bransjen. Vi har et godt samarbeid med filmskolen og deres TV- kurs, men vi kan bli bedre på å utveksle kompetanse internt. I dag produseres TV- drama også i NRK Underholdning og NRK Super. Vi ser gjerne all dramaproduksjon i NRK samlet i én enhet, og tror det kan heve kvaliteten.
En liten bransje i et lite land
Vi er et bittelite land med et tilsvarende lite språk, og det massive amerikanske innkjøpet er vår felles utfordring. Det er rimelig å kjøpe og sende, og gjør samtidig norske TV- seere vant til svært høy kvalitet på dramaserier. Det gjelder manus, regi, skuespillere, foto, lys, musikk og hele pakka. Publikum forventer selvfølgelig det samme fra oss. Den danske suksessen viser at samarbeidet mellom et sterkt DR Drama og bransjen for øvrig har løftet kvaliteten. Et eksempel på samspill her hjemme er serien Buzz Aldrin, som var i utvikling i NRK Drama før den endte opp hos Motlys. Serien En god nummer to var også i utvikling i NRK Drama i en tidlig fase, før den endte hos Feelgood og TV2.
Vi forstår næringsbehovet, men syns allikevel det er lite klokt av de private produsentene å argumentere for nedleggelse av NRK Drama. Vi tror ”konkurransen” mellom den eksterne og den interne produksjonen er sunn for alle. Og – det vil ikke bli mer penger til norsk TV- drama totalt sett, selv om NRK Drama legges ut. Det finnes faktisk en realistisk mulighet for at den samlede potten blir mindre. Kontinuerlig produksjon i NRK Drama er en kraft i seg sjøl som sørger for at NRK hvert eneste år setter av penger til dramaproduksjon. Med en mindre total pott vil oppdragene bli færre; for forfattere, regissører, skuespillere, fotografer, klippere og alle de andre funksjonene som lever i denne bransjen.
Viktig med et sterkt og levende fagmiljø
Hvis man sammenligner Himmelblå og Hvaler, finner man at seriene har tilsvarende intensjoner, men NRK Dramas Himmelblå har opp imot tre ganger så mange seere og blir vurdert som mer vellykket. Det kan være flere grunner til dette, men vi tror en av dem er at Himmelblå er utviklet og produsert i et fagmiljø med bred kompetanse på alle kunstneriske valg i forbindelse med seriedrama, som gir konstruktiv motstand, alltid motstand, slik at produktet gjennom de kreative prosessene kan vokse seg sterkere og sterkere. Dette forutsetter at motstanden er basert på kjærlighet til prosjektet.
Scandinavian Think Tank utforsker hva som som skal til for å heve nivået i nordisk film. Det har ryktes oss at en av oppfatningene så langt er at sterke fagmiljøer fører til kvalitet. Vi deler denne oppfatningen. Dersom NRK Drama avvikles frykter vi at kvaliteten på det totale TV- dramatilbudet vil forringes. Kompetansen spres og sjansen er stor for at den positive trenden forvitrer. Ikke fordi en spillefilmprodusent ikke kan treffe med en dramaserie. Men du blir ikke god hvis du gjør noe bare én gang. Hvis du gjør det to, ja kanskje tre, så begynner det å hjelpe. Ved fem, seks, sju, åtte, ikke minst. Dette gjelder både forfattere, regissører og produsenter.
Vi jobber for at NRK Drama skal være et godt sted å komme med ideer og produksjoner. Vi er også opptatt av at våre kommende prosjekter skal holde høy kvalitet uavhengig av budsjett og sjanger, vår visjon er å løfte frem de beste historiene. Vi ønsker alle gode kunstneriske krefter velkomne, og håper at dere kommer.
Margrete Kåset
Jan Strande Ødegårdstuen
(Jobber begge med manusutvikling i NRK drama, og har variert regi-, manus og produsentbakgrunn både fra NRK og den eksterne film- og TV- bransjen.)
Les de andre innspillene i debatten:
Les også
- God åpning for «Armand» på kino.
- Skuffelse over statsbudsjettet.
- Nordisk toppfinansiering til Triers nye film.
- – Man skal ikke stille seg likegyldig til filmene.
- Mirage åpningsseminar: Hva vil vi med Oslo som filmby?
- «Skal hilse fra naturen» sanker priser internasjonalt.
- Kino- og strømmetips: Mirage-festivalen, Drømmer, Nick Cave, UXA, Joker – Folie à deux, Den siste reisen, Ikke lov å le på hytta, Forræder, Charterfeber og Wise Guy.
- Fritt Ord med nye tildelinger.
- Konvent for filmformidling 2024.
- – Vi skulle makse i alle ledd. (+)
2 Responses to NRK Drama – et monster uten hode?
-
«Himelblå» er oversatt fra engelsk og er således delvis utviklet over there mens Hvaler er et norsk orginal manus. Stompa var jo også et oversatt manus. Så hva vil NRK Drama – oversette manus eller utvikle orginalmanius? Da kan vi sammenlikne. toreseverin
-
Jeg setter pris på tilbakemeldingen, og som jeg er vant til fra NRK, så er kvaliteten og budskapet godt. Det er viktig at NRK Drama kommer tilsyne og deltar i debatten. Likevel oppleves dere som distanserte fra oss «vanlige» og ikke en av oss som har våre ideer på bakrommmet og snakker sammen uformelt.
Vi hører kun én ting utenfor det hvite huset på Marienlyst; «Denne ideen er umulig å få solgt til NRK». Dere oppfattes som elitistiske og «flinke», men fra min tid i NRK så vet jeg at dere er så mye mer. Men, dere må invitere til samarbeid og ha døren på gløtt for resten av miljøet og ta en rolle som faginstutisjon. Jeg vil på kaffe, vafler og diskusjon flere ganger i året hos dere!
Vi ønsker alle å få til noe virkelig bra – og det greier vi, men vi må samarbeide og lære av hverandere. Jeg vil gjerne vite hva dere tenkte under «Himmelblå» og jeg vil lære og jeg vil utfordre dere. Drama i Norge er ikke i mål med «Himmelblå», selv om jeg nå er deleier i en restaurant på Helgelandskysten, vi må videre og vi må bli mer originale. Vi må finne «vår» stil og «vårt» budskap å vise verden. Og, vi må gjøre det sammen. Ta utfordringen – inviter på kaffe, så tar vi en prat! NRK Drama bør bestå?
«Himelblå» er oversatt fra engelsk og er således delvis utviklet over there mens Hvaler er et norsk orginal manus. Stompa var jo også et oversatt manus. Så hva vil NRK Drama – oversette manus eller utvikle orginalmanius? Da kan vi sammenlikne. toreseverin
Jeg setter pris på tilbakemeldingen, og som jeg er vant til fra NRK, så er kvaliteten og budskapet godt. Det er viktig at NRK Drama kommer tilsyne og deltar i debatten. Likevel oppleves dere som distanserte fra oss «vanlige» og ikke en av oss som har våre ideer på bakrommmet og snakker sammen uformelt.
Vi hører kun én ting utenfor det hvite huset på Marienlyst; «Denne ideen er umulig å få solgt til NRK». Dere oppfattes som elitistiske og «flinke», men fra min tid i NRK så vet jeg at dere er så mye mer. Men, dere må invitere til samarbeid og ha døren på gløtt for resten av miljøet og ta en rolle som faginstutisjon. Jeg vil på kaffe, vafler og diskusjon flere ganger i året hos dere!
Vi ønsker alle å få til noe virkelig bra – og det greier vi, men vi må samarbeide og lære av hverandere. Jeg vil gjerne vite hva dere tenkte under «Himmelblå» og jeg vil lære og jeg vil utfordre dere. Drama i Norge er ikke i mål med «Himmelblå», selv om jeg nå er deleier i en restaurant på Helgelandskysten, vi må videre og vi må bli mer originale. Vi må finne «vår» stil og «vårt» budskap å vise verden. Og, vi må gjøre det sammen. Ta utfordringen – inviter på kaffe, så tar vi en prat! NRK Drama bør bestå?