Svenskene markerer seg i Berlin med 10 filmer i festivalprogrammet. – Mer støtte til færre filmer er en hovedårsak, sier Pia Lundberg i SFI. – Offensiv markedsføring mot festivalen, mener Marit Kapla i Göteborg-festivalen.

Svenskene markerer seg i Berlin med 10 filmer i festivalprogrammet. – Mer støtte til færre filmer er en hovedårsak, sier Pia Lundberg i SFI. – Offensiv markedsføring mot festivalen, mener Marit Kapla i Göteborg-festivalen.
Svenskene markerer seg i Berlin med 10 filmer i festivalprogrammet. – Mer støtte til færre filmer er en hovedårsak, sier Pia Lundberg i SFI.
– Offensiv markedsføring mot festivalen, mener Marit Kapla i Göteborg- festivalen.
Den etablerte filmregissøren Lukas Moodysson leder an det svenske filmkalaset under Berlinalen, med sin siste film Mammut i det offisielle programmet. Videre følger hele seks barne- og ungdomsfilmer i Generation-programmet. Og med to dokumentarer og én kortfilm til å toppe det hele, imponerer Sverige med sitt tosifrede filmbidrag under den toneangivende, tyske filmfestivalen.
Som en foreløpig kulminasjon på denne medgangen, ble debutantfilmen Burrowing i dag fremhevet av Screen som et høyepunkt i sideprogrammet Forum.
Broderfolket setter altså ny rekord. Til sammenlikning er Norges eneste to bidrag Rune Denstad Langlos film Nord i seksjonen Panorama, og Anne Sewitskys kortfilm Oh My God! i konkurranseprogrammet Generation K Plus.
– Vi har en voksende filmflora i Sverige som viser et bredt spekter av filmer. Dette gjenspeiler seg også i vår representasjon her i Berlin. I likhet med Norge og de nordiske landene forøvrig, er Sverige gode på barnefilm, og dette vises tydelig i Generation-programmet, sier utenlandssjefen i Svenska Filminstitutet (SFI) Pia Lundberg til Rushprint.
Hun mener det er god, svensk filmpolitikk som har mye av æren for det svenske suksessbidraget.
– Før den filmpolitiske omleggingen som skjedde for to år siden, produserte vi om lag 40 svenske langfilmer i året. Dette førte til en slags kannibalisme. Filmene slo hverandre i hjel. Derfor ble det bestemt at man skulle gi mer filmstøtte til færre filmer. Dette har resultert i færre, men bedre filmer.
Sier Lundberg, og roser de svenske filmkonsulentenes evne til å velge ut de gode prosjektene.
– De svenske filmkonsulentene har selv bakgrunn fra filmbransjen, som regissører, produsenter og manusforfattere, og kjenner til prosessen rundt det å lage film. Derfor er de bedre rustet til å identifisere akkurat de prosjektene som har potensiale til å lykkes.
Marit Kapla, kunstnerisk leder for Göteborg Internasjonale Filmfestival, mener på sin side det er det svenske filminstituttets sterke markedsføring overfor Berlinalen som har gode resultater.
– Jeg tror det handler om 2 ting: For det første tror jeg vi i Sverige den siste tiden har produsert film som tiltaler utenlandske filmfestivaler. For det andre, tror jeg det handler om en sterk markedsføring og fronting av filmene mot de store, toneangivende utenlandske festivalene. Jeg tror SFI har jobbet hardt for å fronte de svenske filmene under Berlinalen, sier Kapla.
Som også tror filmpolitikken har gitt grobunn for et mangfold av svenske filmprosjekter.
– Det ser ut til at støttesystemet i dag gir rom for at de sterke og gode ideene får blomstre ut fra sine egne forutsetninger – gjennom hele prosessen fra manus til ferdig film. Det virker ikke som om filmprosjektene støpes i samme form, men tvert imot får frihet til å utvikles i tråd med egne tanker, sier Kapla.
Og understreker med dette at det er en stor bredde og et mangfold i de svenske filmene som representeres i Berlin.
– I programmet i Berlin ser vi alt fra en høybudsjettsfilm laget av en etablert filmskaper – som Mammut – til Fredrik Edfeldts debutfilm Flickan, som er laget på et beskjedent budsjett. At barne- og ungdomsfilmen gjør det sterkt, er naturlig. Den svenske barnefilmen har holdt en høy standard lenge.
Pia Lundberg understreker at det er mange ingredienser som skal til for å skape et fruktbart miljø i bransjen. Men at den svenske filmbransjen er mer åpen nå enn tidligere, er hun ikke i tvil om.
– Mitt inntykk er at den svenske filmbransjen har åpnet seg opp på en ny måte de siste årene. Det er enklere å lage langfilm i Sverige nå, rett og slett. Det ser vi ved at folk med bakgrunn i reklameverden og fra kunsthøgskolene også produserer film.
Her er de svenske bidragene under årets Berlinale:
Det offisielle langfilmkonkurranseprogrammet:
•Mammut (Lukas Moodysson)
Offisielle kortfilmkonkurranseprogrammet:
•Havet (Jöns Jönsson)
Forum:
•Man tänker sitt (Fredrik Wenzel og Henrik Hellström)
•H:r Landshövding (Måns Månsson)
Generation:
•Flickan (Fredrik Edfeldt)
•I taket lyser stjärnorna (Lisa Siwe)
•Mamma Mu och Kråkan (Igor Vejstagin)
•Prick och Fläck snöar in (Lotta och Uzi Geffenblad)
•Slavar (David Aronomiwtch, Hanna Heilborn)
•Örnjägarens son (René Bo Hansen)
Foto: Lucas Modysson under innspillingen av Mammut
Svenskene markerer seg i Berlin med 10 filmer i festivalprogrammet. – Mer støtte til færre filmer er en hovedårsak, sier Pia Lundberg i SFI. – Offensiv markedsføring mot festivalen, mener Marit Kapla i Göteborg-festivalen.
Svenskene markerer seg i Berlin med 10 filmer i festivalprogrammet. – Mer støtte til færre filmer er en hovedårsak, sier Pia Lundberg i SFI.
– Offensiv markedsføring mot festivalen, mener Marit Kapla i Göteborg- festivalen.
Den etablerte filmregissøren Lukas Moodysson leder an det svenske filmkalaset under Berlinalen, med sin siste film Mammut i det offisielle programmet. Videre følger hele seks barne- og ungdomsfilmer i Generation-programmet. Og med to dokumentarer og én kortfilm til å toppe det hele, imponerer Sverige med sitt tosifrede filmbidrag under den toneangivende, tyske filmfestivalen.
Som en foreløpig kulminasjon på denne medgangen, ble debutantfilmen Burrowing i dag fremhevet av Screen som et høyepunkt i sideprogrammet Forum.
Broderfolket setter altså ny rekord. Til sammenlikning er Norges eneste to bidrag Rune Denstad Langlos film Nord i seksjonen Panorama, og Anne Sewitskys kortfilm Oh My God! i konkurranseprogrammet Generation K Plus.
– Vi har en voksende filmflora i Sverige som viser et bredt spekter av filmer. Dette gjenspeiler seg også i vår representasjon her i Berlin. I likhet med Norge og de nordiske landene forøvrig, er Sverige gode på barnefilm, og dette vises tydelig i Generation-programmet, sier utenlandssjefen i Svenska Filminstitutet (SFI) Pia Lundberg til Rushprint.
Hun mener det er god, svensk filmpolitikk som har mye av æren for det svenske suksessbidraget.
– Før den filmpolitiske omleggingen som skjedde for to år siden, produserte vi om lag 40 svenske langfilmer i året. Dette førte til en slags kannibalisme. Filmene slo hverandre i hjel. Derfor ble det bestemt at man skulle gi mer filmstøtte til færre filmer. Dette har resultert i færre, men bedre filmer.
Sier Lundberg, og roser de svenske filmkonsulentenes evne til å velge ut de gode prosjektene.
– De svenske filmkonsulentene har selv bakgrunn fra filmbransjen, som regissører, produsenter og manusforfattere, og kjenner til prosessen rundt det å lage film. Derfor er de bedre rustet til å identifisere akkurat de prosjektene som har potensiale til å lykkes.
Marit Kapla, kunstnerisk leder for Göteborg Internasjonale Filmfestival, mener på sin side det er det svenske filminstituttets sterke markedsføring overfor Berlinalen som har gode resultater.
– Jeg tror det handler om 2 ting: For det første tror jeg vi i Sverige den siste tiden har produsert film som tiltaler utenlandske filmfestivaler. For det andre, tror jeg det handler om en sterk markedsføring og fronting av filmene mot de store, toneangivende utenlandske festivalene. Jeg tror SFI har jobbet hardt for å fronte de svenske filmene under Berlinalen, sier Kapla.
Som også tror filmpolitikken har gitt grobunn for et mangfold av svenske filmprosjekter.
– Det ser ut til at støttesystemet i dag gir rom for at de sterke og gode ideene får blomstre ut fra sine egne forutsetninger – gjennom hele prosessen fra manus til ferdig film. Det virker ikke som om filmprosjektene støpes i samme form, men tvert imot får frihet til å utvikles i tråd med egne tanker, sier Kapla.
Og understreker med dette at det er en stor bredde og et mangfold i de svenske filmene som representeres i Berlin.
– I programmet i Berlin ser vi alt fra en høybudsjettsfilm laget av en etablert filmskaper – som Mammut – til Fredrik Edfeldts debutfilm Flickan, som er laget på et beskjedent budsjett. At barne- og ungdomsfilmen gjør det sterkt, er naturlig. Den svenske barnefilmen har holdt en høy standard lenge.
Pia Lundberg understreker at det er mange ingredienser som skal til for å skape et fruktbart miljø i bransjen. Men at den svenske filmbransjen er mer åpen nå enn tidligere, er hun ikke i tvil om.
– Mitt inntykk er at den svenske filmbransjen har åpnet seg opp på en ny måte de siste årene. Det er enklere å lage langfilm i Sverige nå, rett og slett. Det ser vi ved at folk med bakgrunn i reklameverden og fra kunsthøgskolene også produserer film.
Her er de svenske bidragene under årets Berlinale:
Det offisielle langfilmkonkurranseprogrammet:
•Mammut (Lukas Moodysson)
Offisielle kortfilmkonkurranseprogrammet:
•Havet (Jöns Jönsson)
Forum:
•Man tänker sitt (Fredrik Wenzel og Henrik Hellström)
•H:r Landshövding (Måns Månsson)
Generation:
•Flickan (Fredrik Edfeldt)
•I taket lyser stjärnorna (Lisa Siwe)
•Mamma Mu och Kråkan (Igor Vejstagin)
•Prick och Fläck snöar in (Lotta och Uzi Geffenblad)
•Slavar (David Aronomiwtch, Hanna Heilborn)
•Örnjägarens son (René Bo Hansen)
Foto: Lucas Modysson under innspillingen av Mammut