Hasardiøs kjærlighet

B_Sundquist_lite.jpgBjørn Sundquist er aktuell med de to norske filmene Jernanger og Død snø. – Jernanger er en tragisk komedie om en grinebiter som blir konfrontert med livet, døden og kjærligheten. I Død snø spiller jeg parodien på meg selv, forteller Sundquist.   

B_Sundquist_stort.jpg

Bjørn Sundquist er aktuell med de to norske filmene Jernanger og Død snø. – Jernanger er en tragisk komedie om en grinebiter som blir konfrontert med livet, døden og kjærligheten. I Død snø spiller jeg parodien på meg selv, forteller Sundquist. 

Bjørn Sundquist, ringreven som har vært aktiv i norsk filmbransje i hele tre tiår, er i storform. Det beviser han i Pål Jackmans kommende film Jernanger – hvor han leverer en av sine beste skuespillerprestasjoner på film. Sundquist er bedre som grinebiteren og bartenderen Eivind på båten Jernanger enn han var som frisøren Frank i Min misunnelige frisør, bedre enn politietterforskeren Konrad Sejer i Sejer – svarte sekunder og om mulig enda bedre enn einstøingen Jakob Holm i Kjærlighetens kjøtere. Kanskje henger det sammen med Sundquists egen dragning mot rollen.

– Etter at vi hadde hatt audition, ringte jeg til Pål og sa følgende: "Om du ikke gir meg den rollen, så begår du en stor tabbe i ditt liv." Det er første og eneste gang jeg har gjort noe sånt. Og Pål svarte bare: "Slapp av, det er ingen fare," forteller Sundquist. 

Rushprint møter Sundquist på stamstedet Druen på Aker Brygge. Her pleier han å ta seg et glass og kikke ut på Oslofjorden før han tar båten hjem til Nesodden. Kanskje var det fordi Sundquist kjenner igjen mye av grinebiteren Eivind i seg selv, at han så gjerne ville ha rollen. Kanskje var det fordi Eivind i likhet med ham selv også er en Finnmarking som har strandet sørpå.

Eivind vet at han kommer til å dø, men bestemmer seg likevel for å seile den rustne skuta oppover langs Norskekysten tilbake til Finnmark.

– Eivind er en hasardiøs person som lever helt ute på kanten. Han er i konstant konfrontasjon med livet og menneskene rundt seg. Han vet ikke hvordan han skal håndtere konfrontasjonen med sitt livs store kjærlighet. I 30 år har han vært helt alene. Han har hatt sitt bartenderliv, sine få gode venner og hele tiden trodd at han hadde kontroll. Likevel har han hele tiden hatt joiken i seg. Når konfrontasjonen kommer, skjer det som et ras, forklarer Sundquist, og legger til at han har forsøkt å gjøre hele Eivind-skikkelsen bigger than life.

Jernanger.jpg

– Eivind vet at han kommer til å dø snart. Han burde ha dødd tidligere, men klarer å holde døden på avstand på grunn av sin stahet. Det er som han sier: "Kom ikke her, Døden. Hold deg unna meg. Ikke før jeg selv vil." Og det går en stund, forklarer Sundquist.

Som hele tiden har vært ute etter å legge det sårbare i arbeidet med karakteren. Og nettopp det har han lykkes med. Dette er ikke Sundquist i sitt velkjente skumle, autoritære og stivmaskede. Det er noe med hvordan Eivind-karakteren beveger seg. Sundquist gir liv til en mann som ser døden i hvitøyet og som har mye ugjort.

– Jeg legger mye av meg selv i alle roller jeg spiller. Det er noe enhver god skuespiller bør gjøre. Man må finne noe i sitt eget liv og gjøre det privat. Man sier personlig, men jeg mener privat. Man må trekke frem sider ved seg selv det kan være vanskelig å ta i. Andre sider kan det være deilig å trekke frem. Det kan være ren terapi å gjøre begge deler. En ventilasjon, sier Sundquist.

– Jernanger har en kraft, den er skrevet med hjertet og en unik oppriktighet. Jeg lurer på hvor norsk film bærer hen, når et slikt prosjekt ikke får støtte fra virkemiddelapparatet. Man må jo se disse tingene! Ellers kan man ikke sitte i noen form for juryering, sier Sundquist behersket, men med en tyngde som vitner om skepsis til avgjørelsene fattet av konsulentene i Dronningens gate.

Sundquist fortsetter: – Jeg husker første gang Pål presenterte prosjektet for meg. Han sa: "Det kommer en mann opp fra mørket i båten sin. Han går opp på dekk og skyter sola." Da tenkte jeg: Dette er større enn livet! Å skyte sola i første scene – det gjør man jo bare ikke. Det er fantastisk!           

sundquist_dodsno.jpgOmtrent samtidig med at Jernanger åpner Tromsø Internasjonale Filmfestival neste år, er det premiere på Tommy Wirkolas nazi-zombiefilm Død snø. Sundquist spiller en mindre rolle i filmen, som turgåeren som advarer de unge menneskene som er på hyttetur mot de onde nazistene fra 2. verdenskrig som herjet området. 
  

– I Død snø spiller jeg parodien på meg selv. Helt bevisst. Jeg går inn og spiller skuespilleren Bjørn Sundquist, og jeg er Bjørn Sundquist i rollen som fortelleren. Jeg spiller rett og slett forestillingen om meg selv, sier han og bekrefter samtidig bildet vi gjerne har av Skumlingen Sundquist.

– Jeg trodde Tommy Wirkola var en sånn rabiat type. Jeg mener, alt det der blodet og gørret som spruter. Men Tommy er nesten adelig, noblesse og forsiktig. Han er litt forfinet, sier Sundquist, og legger ikke skjul på at han ble lettere overrasket.

– Når man ber en regissør om tilbakemelding på noe, får du ganske raskt en pekepinn på om vedkommende er en god regissør eller ikke. Tommy ga meg konkret, god tilbakemelding. Han går rett inn og er kompromissløs. Han vet hva det er han vil fortelle, avslutter Sundquist.

Død snø har premiere 9. januar 2009. Jernanger er åpningsfilm under Tromsø Internasjonale Filmfestival, og har kinopremiere 16. januar 2009.

Vil du lese resten av dette intervjuet? Tegn abonnement på Rushprint her!

Hasardiøs kjærlighet

B_Sundquist_lite.jpgBjørn Sundquist er aktuell med de to norske filmene Jernanger og Død snø. – Jernanger er en tragisk komedie om en grinebiter som blir konfrontert med livet, døden og kjærligheten. I Død snø spiller jeg parodien på meg selv, forteller Sundquist.   

B_Sundquist_stort.jpg

Bjørn Sundquist er aktuell med de to norske filmene Jernanger og Død snø. – Jernanger er en tragisk komedie om en grinebiter som blir konfrontert med livet, døden og kjærligheten. I Død snø spiller jeg parodien på meg selv, forteller Sundquist. 

Bjørn Sundquist, ringreven som har vært aktiv i norsk filmbransje i hele tre tiår, er i storform. Det beviser han i Pål Jackmans kommende film Jernanger – hvor han leverer en av sine beste skuespillerprestasjoner på film. Sundquist er bedre som grinebiteren og bartenderen Eivind på båten Jernanger enn han var som frisøren Frank i Min misunnelige frisør, bedre enn politietterforskeren Konrad Sejer i Sejer – svarte sekunder og om mulig enda bedre enn einstøingen Jakob Holm i Kjærlighetens kjøtere. Kanskje henger det sammen med Sundquists egen dragning mot rollen.

– Etter at vi hadde hatt audition, ringte jeg til Pål og sa følgende: "Om du ikke gir meg den rollen, så begår du en stor tabbe i ditt liv." Det er første og eneste gang jeg har gjort noe sånt. Og Pål svarte bare: "Slapp av, det er ingen fare," forteller Sundquist. 

Rushprint møter Sundquist på stamstedet Druen på Aker Brygge. Her pleier han å ta seg et glass og kikke ut på Oslofjorden før han tar båten hjem til Nesodden. Kanskje var det fordi Sundquist kjenner igjen mye av grinebiteren Eivind i seg selv, at han så gjerne ville ha rollen. Kanskje var det fordi Eivind i likhet med ham selv også er en Finnmarking som har strandet sørpå.

Eivind vet at han kommer til å dø, men bestemmer seg likevel for å seile den rustne skuta oppover langs Norskekysten tilbake til Finnmark.

– Eivind er en hasardiøs person som lever helt ute på kanten. Han er i konstant konfrontasjon med livet og menneskene rundt seg. Han vet ikke hvordan han skal håndtere konfrontasjonen med sitt livs store kjærlighet. I 30 år har han vært helt alene. Han har hatt sitt bartenderliv, sine få gode venner og hele tiden trodd at han hadde kontroll. Likevel har han hele tiden hatt joiken i seg. Når konfrontasjonen kommer, skjer det som et ras, forklarer Sundquist, og legger til at han har forsøkt å gjøre hele Eivind-skikkelsen bigger than life.

Jernanger.jpg

– Eivind vet at han kommer til å dø snart. Han burde ha dødd tidligere, men klarer å holde døden på avstand på grunn av sin stahet. Det er som han sier: "Kom ikke her, Døden. Hold deg unna meg. Ikke før jeg selv vil." Og det går en stund, forklarer Sundquist.

Som hele tiden har vært ute etter å legge det sårbare i arbeidet med karakteren. Og nettopp det har han lykkes med. Dette er ikke Sundquist i sitt velkjente skumle, autoritære og stivmaskede. Det er noe med hvordan Eivind-karakteren beveger seg. Sundquist gir liv til en mann som ser døden i hvitøyet og som har mye ugjort.

– Jeg legger mye av meg selv i alle roller jeg spiller. Det er noe enhver god skuespiller bør gjøre. Man må finne noe i sitt eget liv og gjøre det privat. Man sier personlig, men jeg mener privat. Man må trekke frem sider ved seg selv det kan være vanskelig å ta i. Andre sider kan det være deilig å trekke frem. Det kan være ren terapi å gjøre begge deler. En ventilasjon, sier Sundquist.

– Jernanger har en kraft, den er skrevet med hjertet og en unik oppriktighet. Jeg lurer på hvor norsk film bærer hen, når et slikt prosjekt ikke får støtte fra virkemiddelapparatet. Man må jo se disse tingene! Ellers kan man ikke sitte i noen form for juryering, sier Sundquist behersket, men med en tyngde som vitner om skepsis til avgjørelsene fattet av konsulentene i Dronningens gate.

Sundquist fortsetter: – Jeg husker første gang Pål presenterte prosjektet for meg. Han sa: "Det kommer en mann opp fra mørket i båten sin. Han går opp på dekk og skyter sola." Da tenkte jeg: Dette er større enn livet! Å skyte sola i første scene – det gjør man jo bare ikke. Det er fantastisk!           

sundquist_dodsno.jpgOmtrent samtidig med at Jernanger åpner Tromsø Internasjonale Filmfestival neste år, er det premiere på Tommy Wirkolas nazi-zombiefilm Død snø. Sundquist spiller en mindre rolle i filmen, som turgåeren som advarer de unge menneskene som er på hyttetur mot de onde nazistene fra 2. verdenskrig som herjet området. 
  

– I Død snø spiller jeg parodien på meg selv. Helt bevisst. Jeg går inn og spiller skuespilleren Bjørn Sundquist, og jeg er Bjørn Sundquist i rollen som fortelleren. Jeg spiller rett og slett forestillingen om meg selv, sier han og bekrefter samtidig bildet vi gjerne har av Skumlingen Sundquist.

– Jeg trodde Tommy Wirkola var en sånn rabiat type. Jeg mener, alt det der blodet og gørret som spruter. Men Tommy er nesten adelig, noblesse og forsiktig. Han er litt forfinet, sier Sundquist, og legger ikke skjul på at han ble lettere overrasket.

– Når man ber en regissør om tilbakemelding på noe, får du ganske raskt en pekepinn på om vedkommende er en god regissør eller ikke. Tommy ga meg konkret, god tilbakemelding. Han går rett inn og er kompromissløs. Han vet hva det er han vil fortelle, avslutter Sundquist.

Død snø har premiere 9. januar 2009. Jernanger er åpningsfilm under Tromsø Internasjonale Filmfestival, og har kinopremiere 16. januar 2009.

Vil du lese resten av dette intervjuet? Tegn abonnement på Rushprint her!

MENY