På fredag er det premiere på The Women. Til våren kommer Confessions of a Shopaholic og Sex and The City ble en soleklar publikumsvinner. Men hvor ble det av den norske venninnefilmen?

Ikke siden Anja Breiens Hustruer-filmer har vi sett noe som har kunnet minne om den norske venninnefilmen. I 1975 kom Hustruer, i 1985 Hustruer- ti år etter og i 1996 var det premiere på Hustruer 3 – samtlige regissert av Breien selv.

Michael Patrick Kings film Sex and The City beviste at venninnefilmen appellerer til det norske, kvinnelige kinopublikummet. Og førstkommende fredag er det premiere på Diane English film The Women – en ny klassisk film om en venninnegjeng fra New York. Og allerede i mars neste år kommer den neste store venninnefilmen Confessions of a Shopaholic (foto), regissert av P.J. Hogan etter Sophie Kinsellas bestselger med samme navn. 

Mens de amerikanske venninnefilmene går så det griner på norske kinoer, lar altså de norske venninnefilmene vente på seg.

– Den norske venninnefilmen kom aldri, for da Hustruer hadde premiere i 1975, var den et politisk motsvar på John Cassavetes film Husbands fra 1970. Hustruer-filmene inneholdt likevel klassiske kvinnefilmingredienser – de var underholdene og tok opp hverdagslige problemer kvinner hadde – på tross av at motivet var klart politisk, sier Vigdis Lian, tidligere direktør i Norsk Filminstitutt og leder i UNESCO-kommisjonen.

Hun mener den norske venninnefilmen uteblir, fordi norsk film fortsatt domineres av menn.

– Menn lager buddyfilmer! Såkalte "chick flicks", som er motsatsen og ekvivalenten til buddyfilmene, blir marginalisert. Det lages få chick flicks også internasjonalt, men når de først lages, får de mye oppmerksomhet. Det så vi med Sex and the City og Mamma Mia! – som også må kunne regnes som en venninnefilm.

– Unge menn som kommer ut fra regilinjen på Lillehammer lager buddyfilmer, mens kvinnene ofte ikke får lage spillefilm i det hele tatt! illustrerer hun.

Regissør og produsent Hanne Myren har selv laget kinodokumentaren Jenter, og er nå i gang med en ny dokumentar som handler om maktbalansen i kjærlighetsforhold. Hun mener det er mange måter å lage venninnefilm på, uten at de nødvendigvis sees på som "venninnefilmer".

– At norske produsenter ikke lager denne typen venninnefilm, som gjerne faller i en lettbent underholdningssjanger, kan ha flere grunner. Kanskje gjør amerikanerne det så bra, at norske filmskapere er uinteressert i å lage sjangerfilm av denne typen.

– I Norge har vi ikke en tradisjon i å lage sjangerfilm, mens amerikansk film er mye mer sjangerorientert. Norske filmskapere er nok mer opptatt av tematikken, mener Myren.

Som mener de amerikanske venninnefilmene speiler en virkelighet vi ikke nødvendigvis kjenner igjen her hjemme.

                                                                        Foto: Sex and the City
– Jeg tror det er viktig at man får se filmer fra sin egen virkelighet og som gjenspeiler ens egen kultur. Så kan man jo spørre seg om "Sex and the City-virkeligheten" er et amerikansk fenomen eller om unge norske kvinner faktisk identifiserer seg med den.

Lian mener på sin side at alt ligger til rette for en norsk venninnefilm.

– Alle unge, norske kvinner har en mor som har vært medlem i en eller annen klubb hele livet uten at det sys så mye som et eneste sting. Kvinnenettverkene er utrolig sterke, og historiene ligger der.

– Hvorfor ingen tar skrittet videre i dag, skjønner jeg ikke. Alt ligger til rette for å lage en god, norsk venninnefilm. Det er bare å style opp Ane Dahl Torp og Ingrid Bolsø Berdal og få en manusforfatter til å skrive et manus som holder samme nivået som buddyfilmene. Så vil publikum strømme til kinoene av seg selv.

Anja Breien, som har laget Hustruer-filmene, forteller til Rushprint at hun ikke har noen konkrete planer om å lage noen Hustruer 4. Det er de unge, kvinnelige regissørene som burde lage den nye, norske venninnefilmen, mener hun.

– Jeg synes det er ypperlig at man etterlyser den norske venninnefilmen, og jeg tror det er viktig att kvinner portretterer kvinner. Det er viktig å lage venninnefilmer som et motstykke til kameratfilmene som lages menn imellom.

Breien forteller at Hustruer hadde sitt utspring i teaterstykket "Jenteloven", et stykke oppsøkende teater som Breien regisserte på Nationaltheatret. Stykket var basert på intervjuer med kvinner og menn om kvinnens situasjon i Norge.

– Jeg hadde også sett Husbands for andre gang. Da begynte jeg å forestille meg hvordan det ville se ut om tre kvinner hadde fått på flere dagers rangel og latt familien være mennenes ansvar. Jeg tenkte at de ville ha fått utrolig dårlig samvittighet. I tillegg hadde jeg regissert "Jenteloven", som var avgjørende for at jeg lagde Hustruer (foto).

– Vi visste jo ikke at det skulle bli kvinneår i 1975. Men filmen traff veldig i forhold til kvinnesaksbølgen, debatten raste i avisspaltene. Det morsomme når man ser Hustruer-filmene nå, er at de også fungerer som et tidsdokument. De portretterer kvinnene i sin samtid. I den første filmen hadde oljen akkurat gjort sitt inntog. Den andre filmen kom også lenge før mobiltelefonen – de ringer fra telefonkiosk!

– Etter Hustruer tenkte jeg at det skulle komme et mannlig tilsvar, men det kom aldri, avslutter Breien.

Premiereaktuelle The Women er basert på George Cukors film fra1939 og et tre år eldre teaterstykke. Når English nå lager en ny versjon av filmen med samme tittel, skildrer hun de enorme endringene som har skjedd i kvinners liv siden 30-tallet.

Foto: The Women