– Vi vil forhindre at produsentene gir fra seg rettighetene på sine produksjoner for viderespredning nasjonalt og internasjonalt, sier sekretær i AGICOA Norge, Tom Eilertsen, og beskriver AGICOA som filmbransjens svar på TONO.

For å spre ordet om AGICOA Norges arbeid for produsenter og filmbransjen forøvrig, sponser AGICOA det såkalte Filmjulebordet på Jar 13.desember i år. På julebordet vil det være plass til 450 av filmbransjens representanter.

– Dette gjør vi som et ledd i det arbeidet AGICOA driver for at de norske produsentene som ikke er medlem, skal registrere seg og sine produksjoner. Det er veldig enkelt å gjøre dette på nettet, man bare legger informasjon om selskapet med kontaktinformasjon. Det koster heller ingenting å være medlem, sier sekretær i AGICOA, Tom Eilertsen.

– I tillegg ønsker vi å gjenoppta tradisjonen fra 90-tallet, da det ble avholdt julebord for filmbransjen på Jar frem til da Norsk Film ble nedlagt. Julebordet var en fin avslutning på et hardt arbeidsår for hele filmbransjen, der man kunne snakke om årets produksjoner og ha en hyggelig kveld sammen, legger han til.

Eilertsen har selv vært sekretær i AGICOA Norge siden oppstarten i 1987. Internasjonalt ble AGICOA grunnlagt for 25 år siden for å overvåke, distribuere og tilbakeføre penger fra kabeloperatørene til rettighetshavere og uavhengige produsenter, og har siden den gang vært en ikke-profittdrevet organisasjon med hovedsete i Genéve.

– Produsentene så at det er vanskelig å håndtere rettighetene i forhold til denne direkte og uendrede videresendingen via kabel på egenhånd. Man trengte rett og slett en organisasjon som kunne gjøre dette for seg.

– AGICOA Norge ble stiftet kjølevannet av opprettelsen av AGICOA i Frankrike, der de allerede hadde kommet i gang med å overvåke kabeldistribusjonen, slik at produsentene får et kabelvederlag når deres produksjoner som er registrert hos AGICOA blir vist på tv. Skandinavia kom for full fart etter i dette arbeidet, forklarer Eilertsen.

Når en produksjon vises på fjernsyn, får AGICOA beskjed via digitale senderapporter. Disse kryssjekkes en gang i året med databaser, slik at produsenten får de pengene de har krav på i forhold til hvor mange ganger den enkelte produksjon har blitt vist på tv. Slik fungerer AGICOA for produsentene omtrent på samme måte som TONO gjør det for rettighetshavere i musikkbransjen. 

Eilertsen kan ikke eksakt si hvor mange norske produsenter og rettighetshavere som er medlem av AGICOA per i dag, men det er godt over 100. AGICOA Norge ønsker seg uansett flere.

– AGICOA har flere medlemmer enn for eksempel Produsentforeningen, da de regissørene og filmarbeiderne som produserer selv og som er medlemmer av Norske Filmregissører og Norsk Filmforbund også er medlem i AGICOA – i tillegg til de selskapene som er ikke er organisert noe sted. AGICOA jobber for at alle produsentene – fra de små kort- og dokumentarfilmprodusentene til de toneangivende i bransjen – skal registrere seg og sine produksjoner.

AGICOA forholder seg til den internasjonale, audiovisuelle copyright-lovgivningen grunnlagt gjennom Bernkonvensjonen. Siden år 2000 har AGICOA krevet inn mer enn en halv billion euro i rettighetspenger for mer en 700 000 audiovisuelle produksjoner.

– Vi vil forhindre at produsentene gir fra seg rettighetene på sine produksjoner. Dette gjelder for viderespredning av filmer og programmer nasjonalt og internasjonalt. Foreløpig gjelder dette distribusjon via kabel-tv, men det diskuteres hvorvidt dette også om kort tid skal gjelde satellitt-tv, interaktive tjenester og mobil-tv i tiden som kommer, avslutter Eilertsen.

Les mer om AGICOA her.