12. februar neste år fratrer Vigdis Lian som direktør ved Norsk Filminstitutt. – Helt siden 2001 har jeg hatt en målsetning om én institusjon på filmområdet. Nå som dette blir en realitet, er jeg ikke lenger direktør, sier Lian.
12. februar neste år fratrer Vigdis Lian som direktør ved Norsk Filminstitutt. – Helt siden 2001 har jeg hatt en målsetning om én institusjon på filmområdet. Nå som dette blir en realitet, er jeg ikke lenger direktør, sier Lian.
12. februar neste år fratrer Vigdis Lian som direktør ved Norsk Filminstitutt. – Helt siden 2001 har jeg hatt en målsetning om én institusjon på filmområdet. Nå som dette blir en realitet, er jeg ikke lenger direktør, sier Lian.
Vigdis Lian begynte sin karriere i filmbransjen som inntakskonsulent i Statens Filmsentral i 1979. 18 år senere fikk hun jobb som avdelingsdirektør i Museumsavdelingen i Norsk Filminstitutt, og i 2001 avanserte hun til direktør for hele instituttet.
– Jeg begynte i Filmsentralen i 1979, og hadde håpet jeg snart kunne feire 30 år i filmbransjen. Nå er framtiden åpen, men man skal ikke se bort fra at "The Kid Stays in the Picture", sier Lian, og ler av den åpenbare filmreferansen.
I sommer ble det vedtatt at Filminstituttet, Norsk Filmutvikling og Norsk Filmfond skal slås sammen til et nytt virkemiddelapparat på filmområdet. Lian søkte jobben som filmdirektør, men som tidligere nevnt i Rushprint var det Nina Refseth som endte opp med å få jobben.
-Interimstyrets beslutning må man bare ta til etterretning. Jeg kjenner ikke Nina Refseth, men det er ingen grunn til å tvile på at hun kommer til å gjøre en god jobb, sier Lian.
Som likevel ser paradokset i at hun må gå i det sammenslåingen hun har jobbet for trer i kraft.
-Helt siden 2001 har jeg hatt en målsetning om én institusjon på filmområdet. Nå som dette blir en realitet, er jeg ikke lenger direktør, sier Lian.
Men den avtroppende direktøren er på ingen måte bitter. Lian legger ikke skjul på at det er vemodig å slutte i Filminstituttet, men synes hun har utrettet mye – som å innfri en av Filminstituttets primæroppgaver, nemlig å bevare og formidle norsk film.
– Da jeg begynte var en av de største utfordringene å synliggjøre instituttets utad. Formidlingsoppgavene og publikumsprofilen har alltid stått sentralt. Som et ledd i dette var det viktig å skape en felles forståelse, både internt i institusjonen og utad om hva som var de største utfordringene, sier Lian.
Som er stolt over å ha satt kjønnsdebatten i fokus i en ellers mannsdominert bransje.
– Bransjen er en mannsdominert og det er mange om benet. Derfor er jeg er stolt av at genusdebatten har gitt resultater og konkret utslag i Filmmeldingen. Jeg er også stolt av Filmbutikkens ry, som en av byens beste butikker i sin genre. Cinemateket holder like høy standard som dets internasjonale søstercinemateker, og Filmmuseet har vakt internasjonal oppmerksomhet, forklarer hun.
Lian er ikke entydig positiv til Giskes føringer for norsk filmpolitikk, men tror opprettelsen av et nytt virkemiddelapparat vil gi positive ringvirkninger for bransjen som helhet.
– Filmmeldingen viser vilje til handling. Men jeg har ikke lagt skjul på at jeg ikke er begeistret for flytting av arkivfunksjonen fra Filminstituttet til Nasjonalbiblioteket. Einarssonutvalget mente Norsk Filminstitutt var best skikket til å bevare den norske filmarven, men dette tok ikke Kulturdepartementet til følge. Det må man bare ta til etterretning, sier Lian.
Som tror nytenkning er et viktig grep i forbindelse med opprettelsen av det nye Filminstituttet.
– Målet må være mindre byråkrati – samtidig som man forvalter støtteordningene og ivaretar arbeidsoppgavene på filmområdet. Det handler om å utfordre eksisterende avdelingsgrenser og å aktivt bruke de samlede kunnskapene til beste for de oppgavenes om skal løses.
Lian ser positivt på utviklingen i norsk film, men mener man må revurdere suksesskriteriene.
– En films suksess må ikke måles i antall solgte kinobilletter. I dag har kinovinduet veldig kort levetid. Før var 100 000 kinobesøkende målestokken på hvorvidt en film hadde lykkes eller ikke. Nå må vi tenke bredere og ta andre distribusjonskanaler med i regnestykket. Samtidig åpner digitaliseringen av kinoene for økt distribusjon på kinosiden.
– Jeg har tro på at utviklingen går i bølger, eller kanskje i spiraler? Akkurat nå er vi på oppløpssiden og resultatet er mye god, norsk film. Om vi ikke når helt til himmels, må man ikke miste hodet og skrive en ny filmmelding med en gang, avslutter hun.
Det blir ikke noe tomrom når Lian pakker seg ut av kontoret. Fram til Nina Refseth overtar som direktør for det nye virkemiddelapparatet på filmområdet den 1.april 2008, er det ledergruppa og assisterende direktør Erling Jonassen som vil sikre at begrepet "business as usual" etterkommes.
12. februar neste år fratrer Vigdis Lian som direktør ved Norsk Filminstitutt. – Helt siden 2001 har jeg hatt en målsetning om én institusjon på filmområdet. Nå som dette blir en realitet, er jeg ikke lenger direktør, sier Lian.
12. februar neste år fratrer Vigdis Lian som direktør ved Norsk Filminstitutt. – Helt siden 2001 har jeg hatt en målsetning om én institusjon på filmområdet. Nå som dette blir en realitet, er jeg ikke lenger direktør, sier Lian.
Vigdis Lian begynte sin karriere i filmbransjen som inntakskonsulent i Statens Filmsentral i 1979. 18 år senere fikk hun jobb som avdelingsdirektør i Museumsavdelingen i Norsk Filminstitutt, og i 2001 avanserte hun til direktør for hele instituttet.
– Jeg begynte i Filmsentralen i 1979, og hadde håpet jeg snart kunne feire 30 år i filmbransjen. Nå er framtiden åpen, men man skal ikke se bort fra at "The Kid Stays in the Picture", sier Lian, og ler av den åpenbare filmreferansen.
I sommer ble det vedtatt at Filminstituttet, Norsk Filmutvikling og Norsk Filmfond skal slås sammen til et nytt virkemiddelapparat på filmområdet. Lian søkte jobben som filmdirektør, men som tidligere nevnt i Rushprint var det Nina Refseth som endte opp med å få jobben.
-Interimstyrets beslutning må man bare ta til etterretning. Jeg kjenner ikke Nina Refseth, men det er ingen grunn til å tvile på at hun kommer til å gjøre en god jobb, sier Lian.
Som likevel ser paradokset i at hun må gå i det sammenslåingen hun har jobbet for trer i kraft.
-Helt siden 2001 har jeg hatt en målsetning om én institusjon på filmområdet. Nå som dette blir en realitet, er jeg ikke lenger direktør, sier Lian.
Men den avtroppende direktøren er på ingen måte bitter. Lian legger ikke skjul på at det er vemodig å slutte i Filminstituttet, men synes hun har utrettet mye – som å innfri en av Filminstituttets primæroppgaver, nemlig å bevare og formidle norsk film.
– Da jeg begynte var en av de største utfordringene å synliggjøre instituttets utad. Formidlingsoppgavene og publikumsprofilen har alltid stått sentralt. Som et ledd i dette var det viktig å skape en felles forståelse, både internt i institusjonen og utad om hva som var de største utfordringene, sier Lian.
Som er stolt over å ha satt kjønnsdebatten i fokus i en ellers mannsdominert bransje.
– Bransjen er en mannsdominert og det er mange om benet. Derfor er jeg er stolt av at genusdebatten har gitt resultater og konkret utslag i Filmmeldingen. Jeg er også stolt av Filmbutikkens ry, som en av byens beste butikker i sin genre. Cinemateket holder like høy standard som dets internasjonale søstercinemateker, og Filmmuseet har vakt internasjonal oppmerksomhet, forklarer hun.
Lian er ikke entydig positiv til Giskes føringer for norsk filmpolitikk, men tror opprettelsen av et nytt virkemiddelapparat vil gi positive ringvirkninger for bransjen som helhet.
– Filmmeldingen viser vilje til handling. Men jeg har ikke lagt skjul på at jeg ikke er begeistret for flytting av arkivfunksjonen fra Filminstituttet til Nasjonalbiblioteket. Einarssonutvalget mente Norsk Filminstitutt var best skikket til å bevare den norske filmarven, men dette tok ikke Kulturdepartementet til følge. Det må man bare ta til etterretning, sier Lian.
Som tror nytenkning er et viktig grep i forbindelse med opprettelsen av det nye Filminstituttet.
– Målet må være mindre byråkrati – samtidig som man forvalter støtteordningene og ivaretar arbeidsoppgavene på filmområdet. Det handler om å utfordre eksisterende avdelingsgrenser og å aktivt bruke de samlede kunnskapene til beste for de oppgavenes om skal løses.
Lian ser positivt på utviklingen i norsk film, men mener man må revurdere suksesskriteriene.
– En films suksess må ikke måles i antall solgte kinobilletter. I dag har kinovinduet veldig kort levetid. Før var 100 000 kinobesøkende målestokken på hvorvidt en film hadde lykkes eller ikke. Nå må vi tenke bredere og ta andre distribusjonskanaler med i regnestykket. Samtidig åpner digitaliseringen av kinoene for økt distribusjon på kinosiden.
– Jeg har tro på at utviklingen går i bølger, eller kanskje i spiraler? Akkurat nå er vi på oppløpssiden og resultatet er mye god, norsk film. Om vi ikke når helt til himmels, må man ikke miste hodet og skrive en ny filmmelding med en gang, avslutter hun.
Det blir ikke noe tomrom når Lian pakker seg ut av kontoret. Fram til Nina Refseth overtar som direktør for det nye virkemiddelapparatet på filmområdet den 1.april 2008, er det ledergruppa og assisterende direktør Erling Jonassen som vil sikre at begrepet "business as usual" etterkommes.