Webvideo til begjær

Dersom Lasse Gjertsen hadde lagt ut sine videoer på Revver istedenfor YouTube, ville han ha tjent bortimot en million kroner. Rushprint har testet videonettsiden som betaler for innhold, og vi spør oss om dette er framtiden for kortfilmskapere.

Dersom Lasse Gjertsen hadde lagt ut sine videoer på Revver istedenfor YouTube, ville han ha tjent bortimot en million kroner. Rushprint har testet videonettsiden som betaler for innhold, og vi spør oss om dette er framtiden for kortfilmskapere.

Når man som filmskaper fra Norge leser en bok som Scott Kirsner ”The Future of web video” (les mer i artikkelen ”Fra internett-videoens frontlinjer”), kan man ikke unngå å tenke på hvordan ordet ”inntjening” er en fraværende post når det kommer til budsjettering av norsk kortfilm. ”Man kan ikke tjene penger på kortfilm” er et gammeldags mantra, og når Norges ledende kinokjede Oslo Kino hederlig nok setter opp kortfilmprogrammer på kino, er det ikke en gang aktuelt å betale innholdsprodusentene for dette (man er tross alt ”heldige som får vist kortfilmen i det hele tatt”).

Heller ikke på de fleste videonettsidene får man betalt. Siden han ble et globalt fenomen på YouTube, har ikke LASSE GJERTSEN (foto) tjent noe på de over 15 millioner avspillingene av hans videoer. Det skyldes at YouTube ennå ikke har åpnet sin annonserte plan om at en hver bruker skal kunne kan tjene noe på annonser rundt klippene sine hos dem. Scott Kirsner har i et kapittel en nøye analyse av hvilke videonettsider som tilbyr sine innholdsprodusenter en mulighet til å tjene penger på sine videoer (en oversikt som jevnlig oppdateres
på hans blogg). En av dem heter REVVER, hvis modell er å avslutte hvert videoklipp med en annonse. Kirsner skriver at inntektene fra denne deles 50/50 mellom Revver og produsenten. I et intervju med Steven Starr, en av Revvers gründere, får Kirsner følgende uttalelse:

”Vi ønsker å forsikre oss om at innholdsprodusentene blir belønnet. Vi støtter en tankegang om kringkasting som er reklamefinansiert. Ettersom vi kringkaster klippene åpent over hele internett – og sørger for at innholdet kan bevege seg fritt (altså at det kan embeddes, journ.anm) – fanger vi inn inntekter for produsenten alle steder klippet går.”.

Tidligere denne våren testet undertegnede denne tjenesten av ren nysgjerrighet (Revver har i tillegg bedre konverteringskvalitet enn YouTube). Jeg lastet opp en av mine kortfilmer, MIKKEL, som til nå har blitt sett 190 ganger der, uten noe markedsføring. (Jeg lurer på hvor mange som har sett den på Filmarkivet, NFIs mac-uvennlige internettvideotjeneste). Inntjeningen min hos Revver har vært på beskjedne 2,10 dollar (12 kr). Men dersom vi antar at Gjertsens videoer ville oppnådd lignende inntjening per 180 visninger, ville han ha tjent 952.000 kroner på videovisningene han har oppnådd det siste året. Jeg tør påstå at ingen norske kortfilmskapere tjener en slik sum per år. (Gjertsens videoer er per 14. august blitt sett 15.864.119 ganger på YouTube).

Webvideo til begjær

Dersom Lasse Gjertsen hadde lagt ut sine videoer på Revver istedenfor YouTube, ville han ha tjent bortimot en million kroner. Rushprint har testet videonettsiden som betaler for innhold, og vi spør oss om dette er framtiden for kortfilmskapere.

Dersom Lasse Gjertsen hadde lagt ut sine videoer på Revver istedenfor YouTube, ville han ha tjent bortimot en million kroner. Rushprint har testet videonettsiden som betaler for innhold, og vi spør oss om dette er framtiden for kortfilmskapere.

Når man som filmskaper fra Norge leser en bok som Scott Kirsner ”The Future of web video” (les mer i artikkelen ”Fra internett-videoens frontlinjer”), kan man ikke unngå å tenke på hvordan ordet ”inntjening” er en fraværende post når det kommer til budsjettering av norsk kortfilm. ”Man kan ikke tjene penger på kortfilm” er et gammeldags mantra, og når Norges ledende kinokjede Oslo Kino hederlig nok setter opp kortfilmprogrammer på kino, er det ikke en gang aktuelt å betale innholdsprodusentene for dette (man er tross alt ”heldige som får vist kortfilmen i det hele tatt”).

Heller ikke på de fleste videonettsidene får man betalt. Siden han ble et globalt fenomen på YouTube, har ikke LASSE GJERTSEN (foto) tjent noe på de over 15 millioner avspillingene av hans videoer. Det skyldes at YouTube ennå ikke har åpnet sin annonserte plan om at en hver bruker skal kunne kan tjene noe på annonser rundt klippene sine hos dem. Scott Kirsner har i et kapittel en nøye analyse av hvilke videonettsider som tilbyr sine innholdsprodusenter en mulighet til å tjene penger på sine videoer (en oversikt som jevnlig oppdateres
på hans blogg). En av dem heter REVVER, hvis modell er å avslutte hvert videoklipp med en annonse. Kirsner skriver at inntektene fra denne deles 50/50 mellom Revver og produsenten. I et intervju med Steven Starr, en av Revvers gründere, får Kirsner følgende uttalelse:

”Vi ønsker å forsikre oss om at innholdsprodusentene blir belønnet. Vi støtter en tankegang om kringkasting som er reklamefinansiert. Ettersom vi kringkaster klippene åpent over hele internett – og sørger for at innholdet kan bevege seg fritt (altså at det kan embeddes, journ.anm) – fanger vi inn inntekter for produsenten alle steder klippet går.”.

Tidligere denne våren testet undertegnede denne tjenesten av ren nysgjerrighet (Revver har i tillegg bedre konverteringskvalitet enn YouTube). Jeg lastet opp en av mine kortfilmer, MIKKEL, som til nå har blitt sett 190 ganger der, uten noe markedsføring. (Jeg lurer på hvor mange som har sett den på Filmarkivet, NFIs mac-uvennlige internettvideotjeneste). Inntjeningen min hos Revver har vært på beskjedne 2,10 dollar (12 kr). Men dersom vi antar at Gjertsens videoer ville oppnådd lignende inntjening per 180 visninger, ville han ha tjent 952.000 kroner på videovisningene han har oppnådd det siste året. Jeg tør påstå at ingen norske kortfilmskapere tjener en slik sum per år. (Gjertsens videoer er per 14. august blitt sett 15.864.119 ganger på YouTube).

MENY