Den rumenske bølgen

Årets gullpalmevinner befester inntrykket av en svært vital rumensk filmnasjon. Hva skyldes den rumenske suksessen? Lederen av fotolinja på Den norske filmskolen, Septimiu Moraru, er selv rumener, og mener norske filmskapere har noe å lære av sine rumenske kolleger.

Årets gullpalmevinner befester inntrykket av en svært vital rumensk filmnasjon. Hva skyldes den rumenske suksessen? Lederen av fotolinja på Den norske filmskolen, Septimiu Moraru, er selv rumener, og mener norske filmskapere har noe å lære av sine rumenske kolleger.

Europa har åpnet øynene for rumensk film. Dette så vi i Cannes da Gullpalmen ble tildelt den rumenske regissøren Cristian Mungius for filmen 4 måneder, 3 uker og 2 dager (se foto). I tillegg fikk den rumenske filmen California Dreamin, debutfilmen til landsmannen Cristian Nemescu, den gjeveste prisen i sideprogrammet Un Certain Regard. Bare de siste par årene har den rumenske filmen markert seg sterkt på internasjonale festivaler, og filmer som 12.08 Øst for Buchuresti og The Death of Mr. Lazarescu har hatt kinopremiere i Norge.

Septimiu Moraru kom til Norden fra Romania i 1984. Fram til da hadde han jobbet på ti rumenske spillefilmer, på fire av dem som sjefsfotograf. De siste ti årene har han vært leder av fotolinja på Den norske filmskolen. Han har følgende forklaring på det rumenske fenomenet:

– Det som skjer i Romania nå ser jeg på som en erupsjon av kreativitet som har blitt underkuet altfor lenge av ideologiske og økonomiske hindringer.

Mange av de rumenske filmene som har slått igjennom den siste tiden utspiller seg rett før jernteppet falt og da diktatoren Ceausecsu ble styrtet i 1989. Moraru forlot selv landet fordi han ikke fikk jobbe mer med spillefilm etter at han nektet å skrive under på et papir som krevde lojalitet til kommunistpartiets kulturpolitikk. Han mener at historiene fra diktaturtiden kommer nå, fordi det først er de siste årene de politiske og økonomiske forutsetningene har ligget til rette for det.

– Fram til 1989 var det et ideologisk lokk som gjorde det umulig å produsere slike filmer. Man lagde ”ideologiske våpen” på den tiden, ikke filmer. Etter diktaturet var det økonomiske hindringer som satte kjepper i hjulene for kreativiteten. I tillegg var det et marked for amerikansk film, og man mente det var risikabelt å produsere rumensk film for en relativt liten målgruppe. Litt etter litt omorganiserte filmbransjen seg, og man begynte å produsere filmer som fikk gehør hos det rumenske publikum så vel som det internasjonale. Slik begynte den rumenske bølgen.

Når vi spør om hvordan et land som er såpass ribbet for ressurser kan avle frem så mange originale filmskapere, svarer Moraru muntert at vi inviterer til ”en krangel om forholdet mellom storhet, rikdom og vitalitet”. Han mener årsaken til at rumensk film opplever internasjonal suksess fordi filmskaperne brenner etter å fortelle.

– De har noe å fortelle, de forteller historier som betyr noe, først og fremst for dem selv. Denne oppriktigheten og ærligheten når utover de kulturelle eller geografiske grensene og går rett hjem hos publikum. Filmene åpner for forståelse og empati, understreker han, og legger til at ressurser og penger kun er en av flere forutsetninger.

– Kapital er ingen garanti for gode filmer, den bare legger premissene. Det kreves betydelig mer for å få begavede filmskapere og et begavet publikum til å møtes i kinosalen og le og gråte sammen i kinomørket.

Rumenerne har hatt en filmskole siden femtitallet, som i dag heter Universitetet for teater og film. Moraru mener skolens rolle i de siste femten årene har påvirket bransjen i den retningen vi ser nå, gjennom å sikre stabilitet i produksjonen og gjennom sin kvalitetsstandard. Han tror likevel ikke filmskolen i seg selv kan ta æren for den rumenske framgangen.

– Det nye produksjonsklimaet i Romania i dag skyldes først og fremst kyndige filmskapere og et distribusjonssystem og publikum som tørstet etter bra film.

Moraru mener norske filmskapere har mye å lære av Romania. Ikke minst må vi begynne å lage film, ikke bare fordi vi er filmskapere.

– Slik jeg ser det finnes det to ulike tilnærmingsmåter til det å lage film. Den ene er ”jeg lager film fordi jeg har noe å fortelle”, og den andre er ” jeg lager film fordi jeg er filmskaper”. Det er altså forskjell på en kunstnerisk og en yrkesmessig tilnærming. Ingen av tilnærmingsmåtene er feil, men den yrkesmessige tilnærmingen er altfor gammeldags. Siden 60-tallet har publikum skreket etter filmer som betyr noe mer enn bare underholdning. Filmer med følelser og et budskap som setter seg i hukommelsen. Etter de filmene jeg har sett, har jeg en følelse av at rumenerne tar i bruk den kunstneriske tilnærmingen, mens man i Norge heller mer mot den siste metoden.

– Det er derfor norsk film tidvis anklages for å være følelseskald, uengasjert, altfor personlig eller bare blåkopier. Men det finnes heldigvis et botemiddel for dette, og det heter Den norske filmskolen, avslutter han.

Vil du se rumensk film? Da vil vi anbefale Cinematekets serie med nye film fra Romania som starter i Oslo til uka. Les mer her: NY RUMENSK FILM

Den rumenske bølgen

Årets gullpalmevinner befester inntrykket av en svært vital rumensk filmnasjon. Hva skyldes den rumenske suksessen? Lederen av fotolinja på Den norske filmskolen, Septimiu Moraru, er selv rumener, og mener norske filmskapere har noe å lære av sine rumenske kolleger.

Årets gullpalmevinner befester inntrykket av en svært vital rumensk filmnasjon. Hva skyldes den rumenske suksessen? Lederen av fotolinja på Den norske filmskolen, Septimiu Moraru, er selv rumener, og mener norske filmskapere har noe å lære av sine rumenske kolleger.

Europa har åpnet øynene for rumensk film. Dette så vi i Cannes da Gullpalmen ble tildelt den rumenske regissøren Cristian Mungius for filmen 4 måneder, 3 uker og 2 dager (se foto). I tillegg fikk den rumenske filmen California Dreamin, debutfilmen til landsmannen Cristian Nemescu, den gjeveste prisen i sideprogrammet Un Certain Regard. Bare de siste par årene har den rumenske filmen markert seg sterkt på internasjonale festivaler, og filmer som 12.08 Øst for Buchuresti og The Death of Mr. Lazarescu har hatt kinopremiere i Norge.

Septimiu Moraru kom til Norden fra Romania i 1984. Fram til da hadde han jobbet på ti rumenske spillefilmer, på fire av dem som sjefsfotograf. De siste ti årene har han vært leder av fotolinja på Den norske filmskolen. Han har følgende forklaring på det rumenske fenomenet:

– Det som skjer i Romania nå ser jeg på som en erupsjon av kreativitet som har blitt underkuet altfor lenge av ideologiske og økonomiske hindringer.

Mange av de rumenske filmene som har slått igjennom den siste tiden utspiller seg rett før jernteppet falt og da diktatoren Ceausecsu ble styrtet i 1989. Moraru forlot selv landet fordi han ikke fikk jobbe mer med spillefilm etter at han nektet å skrive under på et papir som krevde lojalitet til kommunistpartiets kulturpolitikk. Han mener at historiene fra diktaturtiden kommer nå, fordi det først er de siste årene de politiske og økonomiske forutsetningene har ligget til rette for det.

– Fram til 1989 var det et ideologisk lokk som gjorde det umulig å produsere slike filmer. Man lagde ”ideologiske våpen” på den tiden, ikke filmer. Etter diktaturet var det økonomiske hindringer som satte kjepper i hjulene for kreativiteten. I tillegg var det et marked for amerikansk film, og man mente det var risikabelt å produsere rumensk film for en relativt liten målgruppe. Litt etter litt omorganiserte filmbransjen seg, og man begynte å produsere filmer som fikk gehør hos det rumenske publikum så vel som det internasjonale. Slik begynte den rumenske bølgen.

Når vi spør om hvordan et land som er såpass ribbet for ressurser kan avle frem så mange originale filmskapere, svarer Moraru muntert at vi inviterer til ”en krangel om forholdet mellom storhet, rikdom og vitalitet”. Han mener årsaken til at rumensk film opplever internasjonal suksess fordi filmskaperne brenner etter å fortelle.

– De har noe å fortelle, de forteller historier som betyr noe, først og fremst for dem selv. Denne oppriktigheten og ærligheten når utover de kulturelle eller geografiske grensene og går rett hjem hos publikum. Filmene åpner for forståelse og empati, understreker han, og legger til at ressurser og penger kun er en av flere forutsetninger.

– Kapital er ingen garanti for gode filmer, den bare legger premissene. Det kreves betydelig mer for å få begavede filmskapere og et begavet publikum til å møtes i kinosalen og le og gråte sammen i kinomørket.

Rumenerne har hatt en filmskole siden femtitallet, som i dag heter Universitetet for teater og film. Moraru mener skolens rolle i de siste femten årene har påvirket bransjen i den retningen vi ser nå, gjennom å sikre stabilitet i produksjonen og gjennom sin kvalitetsstandard. Han tror likevel ikke filmskolen i seg selv kan ta æren for den rumenske framgangen.

– Det nye produksjonsklimaet i Romania i dag skyldes først og fremst kyndige filmskapere og et distribusjonssystem og publikum som tørstet etter bra film.

Moraru mener norske filmskapere har mye å lære av Romania. Ikke minst må vi begynne å lage film, ikke bare fordi vi er filmskapere.

– Slik jeg ser det finnes det to ulike tilnærmingsmåter til det å lage film. Den ene er ”jeg lager film fordi jeg har noe å fortelle”, og den andre er ” jeg lager film fordi jeg er filmskaper”. Det er altså forskjell på en kunstnerisk og en yrkesmessig tilnærming. Ingen av tilnærmingsmåtene er feil, men den yrkesmessige tilnærmingen er altfor gammeldags. Siden 60-tallet har publikum skreket etter filmer som betyr noe mer enn bare underholdning. Filmer med følelser og et budskap som setter seg i hukommelsen. Etter de filmene jeg har sett, har jeg en følelse av at rumenerne tar i bruk den kunstneriske tilnærmingen, mens man i Norge heller mer mot den siste metoden.

– Det er derfor norsk film tidvis anklages for å være følelseskald, uengasjert, altfor personlig eller bare blåkopier. Men det finnes heldigvis et botemiddel for dette, og det heter Den norske filmskolen, avslutter han.

Vil du se rumensk film? Da vil vi anbefale Cinematekets serie med nye film fra Romania som starter i Oslo til uka. Les mer her: NY RUMENSK FILM

MENY