Rekordmange svenske langfilmer resulterte verken i kvalitet eller penger i kassa i 2005. Christer Nilson, leder for Produsentforeningen i Sverige, karakteriserer 2005 som et tilbakeslag for den svenske filmbransjen.

”Kvantitet er lik kvalitet” er et ofte hørt mantra i filmbransjen. I Sverige spørs det om dette har særlig troverdighet lenger. I fjor hadde svensk film svimlende 46 premierer på spillefilm og dokumentar, men når bransjemedlemmer vurderte året som gikk under seminarer på Gøteborg filmfestival, er konklusjonen at resultatet verken ga penger i kassa eller spesielt høy kvalitet. Christer Nilson, leder for Produsentforeningen i Sverige, karakteriserer 2005 som et tilbakeslag for den svenske filmbransjen:

– Det kan man absolutt si. Av 46 filmer har ikke mer enn 10 filmer gått med overskudd. Koblet til en nedgang på 15 prosent i kinobesøket sist år, og med vårt system der 10 prosent av billettsalget går til filminstituttet, sier det seg selv at det blir lite penger i kassa.

Da den norske bransjen i fjor så med bekymring på at så mange som 7 norske premierer i løpet av en høst kunne slå hverandre ihjel, kan man saktens lure på hvordan saken stilte seg i nabolandet, på tross av et større marked. I Sverige i fjor var det en ny svensk premiere hver eneste uke i sesongen, og i seks tilfeller var det to til tre premierer samme helg.

– Produsentforeningen mener at 30-35 filmer i løpet av et år er en god kritisk masse, forklarer Nilson. – Men for at det skal skje, må du ha en lengre kinosesong. Når du får to svenske premierer i løpet av en uke, sier det seg selv at det blir kannibalisme. Sverige ligger faktisk helt i europatoppen når det gjelder besøk på nasjonale filmer. Men når hver svenske i snitt går 2 ganger i året på kino, spres det imidlertid på så mange filmer at nasjonal film ikke får noen konkurrerende kraft.

En film som selger 400 000 billetter betraktes som en stor publikumsfilm i Sverige. I fjor var det bare Masjävlar som kom over dette tallet. Til sammenligning hadde tidligere pulikumsvinnere som Fucking Åmål, Kopps og Så som i himmelen mellom 800 000 og en million tilskuere. Dermed manglet svensk film i år også den ene storfilmen som kunne dra lasset, trass i det store antallet filmer, forteller Nilson.

Mange på filmfestivalen i Gøteborg har vitset om det store tilbudet av relativt like politifilmer som er produsert på løpende bånd i Sverige de siste årene. Rent økonomisk er det imidlertid nettopp de som har overlevd den vanskelige perioden:

– De filmene som har gått klart seg er de som har et kjent navn og konsept, som Josef Fares’ Zozo (se foto) og politifilmene. Så Beck og Mankelladaptasjonene har klart seg bra. De som har lidd mest er de små relasjonsfilmer.

De filmene har det til gjengjeld vært mange av. Spredningen i genre og form har ikke vært stor. Nilson har ikke noe entydig svar på hvordan man endte opp med et slikt enormt antall filmer:

– Det er ikke noen enkelt grunn. Dels har antallet filmutdannelser eksplodert de siste 10 årene. Både folkehøgskoler, kunstskoler og universiteter satser enormt på medie- og filmlinjer nå, så flere individer utdannes innen faget enn noensinne. Kombinert med den nye og mer tilgjengelige teknikken, har vi fått en bølge av unge filmarbeidere, som konkurrerer om oppmerksomhet. I tillegg har det bidratt sterkt til det store antallet filmer at Filminstituttet har spredt støtten tynt utover på mange filmer med realtivt små budsjetter. Kommersielt fungerer ikke dette.

Hvis filmene slo hverandre i hjel rent økonomisk, kunne saken hatt et forsonende trekk dersom 2004 også hadde bydd på eksempler av stor filmkunst. På et seminar i Gøteborg var spørsmålet ”Førtiseks svenske filmpremierer, men har vi sett noen filmkunst?”. Der var begeistringen for fjorårets svenske filmproduksjon laber. ”Guitarrmongot”-regissør Ruben Östlund mente ingen av filmene han hadde sett levde opp til betegnelsen ”filmkunst”:

– Jeg synes filmene i år har skildret filmunivers, snarere enn noen form virkelighet jeg kan kjenne igjen eller oppdage for første gang. Det beste jeg har sett av svensk filmfortelling i fjor var fjernsynsproduksjonen ”Lasermannen”. Det er på tv nyskapingen foregår nå, opplever jeg.

Filmfestivalen i Gøteborg varer fra 27.januar til 6.februar

For mer info: www.filmfestival.org

Foto: Den svenske filmen «Zozo»