For et par år siden kranglet Unni Straume og Erlend Loe så fillene føk om hennes siste film. Var dette begynnelsen på ”a beautiful friendship”?

Noen vil kanskje huske den høyt tempererte filmdebatten som raste på Rush Prints webside høsten 2002. Debatten handlet innledningsvis om de nye føringene fra filmfondet med hensyn til budsjetter, men tok som alle norske kulturdebatter av i forskjellige retninger. Et sidespor som tabloidavisene ble veldig glade i, var debatten som ble utløst av Erlend Loes påstand om at Unni Straumes Musikk for bryllup for begravelser var ”kjedelig”, og at regissøren kunne jobbet mer med manuset. Muligens var denne krangelen mellom Erlend og Unni begynnelsen på ”a beautiful friendship”. For nå har Loe bevilget penger til Straumes siste filmprosjekt, Love. På prosjektet samarbeider Straume med en av Europas mest erfarne manusforfattere, Krzysztof Piesewicz (forfatter av blant annet Kieslowskis Dekalogen og Trikoloren). Produsentene Tom Remlov og Joni Sighvatsson satser på verdenspremiere under Berlin-festivalen 2006. Norsk filmfond og Loe støtter filmen med 5 millioner av et totalbudsjett på 34 350 000 kroner.
Handlingen er lagt til et nåtids New York og ”beskriver den tornefulle vei ethvert menneske må følge på sin ferd fra lidenskap til nestekjærlighet”, opplyser Erlend Loe og Norsk filmfond i en pressemelding.
– Love er en film om den vakre, grusomme og evige kjærligheten – om romanse og mord, besettelse og moral, hevn og begjær.
Men Loe begrenser ikke sin kjærlighetserklæring til bare det:
– Unni Straumes sans for bilder og psykologiske tilstander, samt hennes håndlag med skuespillere, kombinert med en av Europas mest erfarne og sikre manusforfatteres verk er en tiltalende kombinasjon. Dette prosjektet kan i beste fall få et sus av storhet over seg. Tematikk, manus og regi borger i hvert fall for det, sier Erlend Loe
Hvem har sagt at ikke filmdebatter kan føre til noe konstruktivt?