Globale distribusjonskanaler, effektive markedsføringsapparat og ny produksjonsteknologi gjør at ny animasjonsfilm nå skyller over oss. Hvilke konsekvenser vil det få for norsk animasjonsfilm?

I et globalt marked som mest av alt minner om en stuing hvor ting sauses sammen og kokes møre over tid, er det ikke alltid like lett å skille mellom trender og tendenser. Men de fleste har nok lagt merke til at animasjon fyller kinoprogram og hyllemeter mer enn før, og at produksjonslandskapet nå er mer mangfoldig.

Gunnar Strøm, som er det nærmeste man kommer et animasjonsleksikon med lunger i Norge, bekrefter dette, men har opplevd lignende tilstander før:

– Da Disney kom seg opp av bølgedalen ved å satse på nye storproduksjoner på begynnelsen av 90-tallet, kom også pengene. Med Katzenbergs avgang og etableringen av DreamWorks, i kombinasjon med et nytt løft for animasjon fra WarnerBros. og Fox, kom en bølge av nye filmer for en ti års tid siden.

Ifølge Gunnar Strøm er lokale animasjonsproduksjoner av en viss størrelse, heller ikke noe nytt. Den store forskjellen er den internasjonale distribusjonen og at landskapet i dag er mer variert. Japansk animasjon har tatt en unik posisjon hjulpet av koplinger til spillbransje og manga, men også kvalitetsfilm som Hayao Miazakis Chihiro kommer i distribusjon utover festivalkretser. Europeiske suksesser som Les Triplettes de Belleville og nordiske produksjoner gir håp om en grad av mangfold i hovedstrømmen.

Det er ikke mulig å peke ut en enkeltfaktor som forklarer hvorfor animasjonsfilmer nå kommer på løpende bånd. Det kreves imidlertid ikke teoribygging for å se tre områder som utpeker seg; distribusjonssystem, markedsføringsapparat, og teknologisk utvikling.

McClownFish

Bare aktører som Time-Warner, DreamWorks, Disney, i allianse med Toys R’ Us, McDonalds, Hasbro og Nestlé (og noen andre) har tilgang til et globalt marked. Lanseringsdatoer tilpasses lokale høytider, fridager, eller annet som kan påvirke folkets bevegelse mot kinosalen.

Aage Aaberge, produsent i Nordisk Film og formann for Produsentforeningen, fikk merke dette i forbindelse med lanseringen av Kaptein Sabeltann:

– Våre forhåpninger med Sabeltann var høye. Vi var overbevist om at merkevaren Sabeltann var så sterk i Norge, at vi nesten kunne gå opp mot hva som helst. Så lanseres den beste tegnefilmen som er laget på tiår samtidig og med et apparat og budsjett som vi når til anklene.

Filmen var Disney/Pixars Nemo, og selv om Aaberge mener salg av DVD/video og TV-rettigheter for Sabeltann vil bidra til at budsjettet på 42 millioner går i balanse, ble det mer motvind enn forventet for piraten fra Sørlandet:

– Store amerikanske produksjoner blåser alt av banen. Nå gjør Shrek 2 gjør rent bord, men til og med elendige tegnefilmer selger billetter som hakka møkk.

Dette skyldes ikke minst en strategisk bruk av ulike markedsføringskanaler og medier som mindre produsenter ikke har tilgang til. Lurer du på hvilke animasjonsfilmer som er rett rundt hjørnet til enhver tid, kan du bare ta med ungene på McDonalds og bestille en HappyMeal. I forbindelse med Sabeltann ble det inngått avtale med Pepsi, men ifølge Aaberge mangler redskapene for å utvikle slikt samarbeid i Norden. Ikke minst fordi norske produksjonsselskaper ikke kan konkurrere med de store i forhold til kontinuitet. Merkevarebygging forutsetter kontinuitet og i denne sammenhengen betyr det at du kan levere mer enn et skippertak av en film hvert tiende år.

Internasjonalt har animert merkevarekjennskap i en mannsalder vært forbeholdt Disney. Nøye planlagte spillesykluser for Disneys animasjonsfilmer på kino ble mal for video-/DVD-lansering av klassikerne, og programmer som ”Disneyland” i fjernsynets barndom. Dette viste at en god animasjonsfilm er litt mindre utsatt for slitasje hos tilskueren enn ordinær film. Det har blitt hevdet, og kanskje med all mulig rett, at Michael Eisner & Co. ved å intensivere salg og distribusjon på slutten av 80-tallet, bidro til å fjerne en av mekanismene som var med på å skape Disney-magien. Det må vel også sies at strategien i første omgang gjorde at konsernet unngikk å bli kjøpt opp etter år med sviktende selvtillit og kun visnende laurbær igjen å hvile på.

Vil du lese hele artikkelen?

Tegn abonnement her:

Abonnement