Hva var det som egentlig utløste en slik blomstringsperiode for amerikansk TV-drama rundt tusenårsskiftet? Og befinner vi oss fremdeles i en gullalder, spør Erlend Lavik i sin første del av en større gjennomgang av det moderne seriedramaets utvikling.
De siste års debatt om mangfold i film- og TV-bransjen handler om hvem som skal få muligheten til utfolde seg kreativt. I forlengelsen ligger et enda mer omfattende spørsmål, om betingelsene for å «lykkes kreativt». Erlend Lavik ser her nærmere på noen av disse betingelsene.
«Kampen for tilværelsen” innebar noe helt nytt i norsk tv-drama – med tre likestilte hovedforfattere som seriens skapere. Erlend Lavik, som deltok på mange av de kreative møtene serieskaperne hadde, formidler her sine inntrykk av særlig forfatternes rolle. Det inngår i hans bok ”Forfatterskap i tv-drama”.
Få dramaserier har nådd de høyder «The Sopranos» gjorde i årene fra 1999-2007. En ny bok av USAs fremste tv-kritikere i anledning 20-årsjubileet yter serien rettferdighet, men har en nokså uvanlig framstillingsform: Forfatterne tar nemlig for seg alle episodene én etter én – er dét framtidens TV-kritikk?
En ny bok om The Wire – på tiårsdagen for siste episoden – er symptomatisk for måten tv-drama blir diskutert på i offentligheten i dag, mener Erlend Lavik: Det er kjapt, enkelt og personfiksert. Ser vi en slags ”Netflixiferingseffekt” der fansen i voksende grad kun får det den vil ha?
I et utdrag fra sin bok, ”Tv-serier: The Wire og den tredje gullalderen”, ser Erlend Lavik nærmere på hva som gjør serien så revolusjonerende og annerledes.
Vi er vant til å betrakte og beundre filmverker på behørig avstand. Men en voksende remix-kultur endrer nå på dette. Erlend Lavik ser på internett-fenomenet «supercuts» og hvilke varianter som finnes. Og ikke minst: hvordan harmonerer norsk lovgivning med fenomenet?
Det å være vitne til Palmes nådeløse fordømmelse av USAs bombing av Hanoi i 1972 er en forbløffende slagkraftig opplevelse. Det samme er skildringene av uverdighetene som melder seg når kropp og sinn til slutt forråder et menneske i Hanekes «Amour». Erlend Lavik oppsummerer BIFF 2012.
Erlend Laviks videoessay om virkemidler i tv-serien The Wire har fått omtale på Slate og Washington Post, og 21 000 avspillinger. Her kan du se filmen og lese om hvor befriende Lavik opplever det å bruke videoformatet i sin formidling.
Hva er det med Werner Herzogs fortellerstemme og har Errol Morris trådt feil i sin utforsking av tabloid estetikk? Erlend Lavik har valgt seg ut noen høydepunkter fra den nylig avsluttede filmfestivalen i Bergen.
Det er nærmest vedtatt at tv i dag er bedre enn film, og har vært det gjennom hele 2000-tallet. Men stemmer det, spør Erlend Lavik, som mener begrepet serieskaper er en etterlevning av et romantisk forfatterideal som har større markedsføringsverdi enn forklaringskraft.
Ikke alle ser behovet for profesjonelle filmkritikere, men film og filmkritikk har et symbiotisk forhold, og bransjen selv drar nytte av at det finnes seriøs kritikk basert på fagkunnskap, skriver Erlend Lavik.
Hva har reklameavbrudd å si for publikumsopplevelsen og for tv-serienes utforming, spør Rushprints nye faste skribent Erlend Lavik.
