Foto fra den norske dramaserien «Rinnan» (Prime Video).

Først, noen korte. Filmbyrået Jacks nye, kunstnerstyrte strømmeplattform viser alternativ norsk film, med flere eksklusive titler vanskelig tilgjengelig annetsteds, inkludert moderne klassikere som Mariken Halles Verden venter og Itonje Søimer Guttormsens Retrett. Som lett, men vektig motvekt til tunge strømmegiganter dingler denne strømmeren stolt på skråtoppen av dumphuska. 

«There’s a dead body!» Pestbrems A Prayer for the Dying (les intervju med filmskaperen her) er endelig å se på kino, der et åndholdt kamera geleider oss inn i det usynlige mørket. Dara Van Dusens debut fortjener et stort kinopublikum, som for tiden er bortskjemt med en rekke svært sterke norske titler. Se dem alle!

Latter og løgn – LOL, Alle elsker Rasmus og Ali G: Who Iz I?

Grensene for hva som kan gjøres på TV skildres i kinoaktuelle Primetime (Lance Oppenheim), om sosial(barne)pornografisk gotchajournalistikk på sitt mest ekstreme. Jeg vil komme tilbake til en omtale i forbindelse med årets mest imøtesette kinopremiere om noen uker, på den allerede sagnomsuste dokumentarfilmen Oppenheim har laget med Nathan Fielder, You Can See Everything. 

Og hvem hadde trodd at danskene var de mest opptatte av samtykke? Ukas nordiske snakkis har vært kontroversielle Alle elsker Rasmus, publisert og avpublisert av danske TV2. Slike filmer eller serier har gjerne skjult agenda og/eller kamera, som i klassikeren The Truman Show, som serieskaperne her for øvrig ikke ser ut til å ha sett helt ferdig. De involverte bærer grader av masker, under påskudd av en påstått filmproduksjon av en dansk Scary Movie kalt Zloty, en «slasker» hvor mye av humoren dreier seg omkring rumpehull, for demonslikk eller popstjernelukt. 

Å gå bak ryggen på noen, for slikk på rygg, eller i røv, kan kombineres med eller bli til et dolkestøt, og resepsjonen i Danmark synes å se både svik og psykisk terror i serien, der komiker Rasmus Wallbridge av og med kompis Martin Johannes Larsen settes i moralsksosiale situasjoner puffet til hvite løgner og baksnakking, frilynt og fordomsfullt. Han blir ført bak (rampe)lyset, og det motsatte av for godt til å være sant er ikke for ondt til å være løgn. 

Lyd i avsløringsøyeblikket høres også flyttet fra et sted til et annet, et dansk grin lagt over et norsk grin, måske? Serien iscenesetter for å få reaksjoner, men til sist nok ikke den man hadde ønsket seg. Med noen lurt inn i den magiske sirkelen, kan lekens magi opphøre. Sannaktig er ikke sant, og utvilsomt ikke alltid artig.

For ren moro – og en produksjon det er mulig å få sett – er Wallbridge for tiden også makker med nettopp Larsen i den severdige danske Halloween-LOL (Prime Video), hvor de to stanger med sine satyrhorn, plystrer fram krampelatter, menneskeskolopendrer seg bortover på alle åtte, med karnevalesk munnen der rumpa er, til sprutlatter – og Wallbridge mot slutten dorsker som norske «Ester», før konfettien sprettes og legger seg, for to komikompiser nå hardt prøvet annetsteds. 

Den som må tåle streken, må være med på leken, og det er nettopp poenget med LOL, der latterleken krever samtykke. Det fins også sterke, ferske sesonger av LOL Halloween Norge (se intervju med Harald Eia her), Sverige og Storbritannia, alle severdige, selv om de noe lengre normalsesongene naturlig nok rommer flere høydepunkt. I den svenske er det lik i den norske – med Mari og Aslak Maurstad – et særlig herlig foreldre/barn-makkerpar i vilt firsprang, Claes og Perla Malmberg. Se og le. 

Straks kommer lurendreier Cunk on Cinema (Netflix), som jeg har store forventninger til, og i mens er Ali G: Who Iz I? (Prime Video) ute med nye pranks. Hvis vitser faller til jorden, er de hørt da? Lite i filmen fremkaller stor latter, og noe ligner nesten provokatør Matt Walsh. Finalegagen har flere morsomme øyeblikk med (kultur)krigere som «onanerer» en dildo for å skyte fra bakenden, men det postabsurde USA er det siste tiåret så (u)veldokumentert at sennitti- og tidligtotusentallets lurekultur klinger svakere og falskere. 

Et grelt eksempel skildres også i OJ Unseen: Exploitation of Evil (HBO Max), som må være peak – eventuelt bunnen av – amerikansk populærkultur. Et skjult agenda/kamera-show forsøkte skvise ut mer juice, søt, syrlig og klissete, av en mann med enormt «need to be known», «need to be liked», som OJ selv sier i et arkivklipp. «Prank victims» blir intervjuet, inkludert meget utilpasse kvinner, som OJ prøver seg på, ekkel, slibrig og nedrig, en nøden og fallen rampelyssulteforet stjerne som drikker seg løsleppet, i evig jag etter bekreftelse og beundring i behovspyramidespillet. 

Lek og landssvik – Spillet og Rinnan

The Celebrity Traitors UK (BBC) har servert høstens beste realityprogram, med uvillige lojale og forrædere, i en helt fantastisk cast som leverte ting aldri tidligere opplevd i formatet. Etter noen så som så sesonger er norske Spillet (TV2 Play) også blitt ganske bra igjen. I denne ukas episode – Dag 5, «Månelanding» – blir to hus tête-à-tête da unge og gamle trosser generasjonsgapet til åpen kamp om posisjoner, hvor nye allianser formes, og strategisjarmerte Sophie Elise ser Christer Falck – mannen som var en øy – som Norges mest kalkulerte reality-person, gjennom en portal fra 1999 til 2026, tiår med renskåret skitne bakvaskelser – og mon tro om det etter hvert åpner seg et tredje sted? Gøy.

Hans navn var Lola. En ekte kjendisforræder og et ynkelig krypkjellermenneske skildres i regissør Kenneth Karlstads knallharde serie Rinnan (Prime Video), etter manus av medserieskaper Øyvind Holtmon og Eirik M. Holsve, som gjennom fire tettpakkete episoder – «Agent Lola»,  «Lex Rinnan», «Monster» og «The Traitor» – risser og revner Henry Rinnan, en mindreverdighetsenkel viktigperwannabe, som informant, angiver, spion, torturist og henretter. Med angiverglede blir han tidlig bedt om å likvidere seg selv, men han fokuserer heller på andre, flyktninger og motstandsfolk. 

Rinnan blir introdusert som en liten mann, stående i mønstringskø med håret på skulderhøyde med de andre staute karene, og det usæle ansiktet kappet rett under nesen av nedre bilderamme. Denne mannen når rett og slett ikke opp. Han stemples da også «stridsudyktig».

«Du er en begavet ung mann, og du eier hatets ild. Hat, skjønner du, hat er noe av det viktigste.» Vignetten sammenstiller arkivmateriale fra krigen med klipp og replikker fra fiksjonsfilmen Unge viljer (Walter Fyrst, 1943), den eneste virkelige nazipropagandafilmen produsert under krigen i Norge. Og det er helt på sin plass, for sjelden i mellomtiden er krigen blitt skildret så det grøsser nedover ryggen på en. Det må for eksempel være i dokumentarserien I solkorsets tegn – vist på NRK i 1981, og stort sett nedstøvet siden. Senere i Rinnan får vi også se og høre da nasjonalsangen blir sunget av unge og eldre vilijer til vedvarende nazihilsen, påstått å være en gammel norsk hilsen. 

I sine egne bilder er Karlstad skittenformalistisk, med en svært sammensatt stilpalett, av eksempelvis svarthvitt og farger, ekstremnærbilder og sakte film, med Frida Wendels kamera i stadig bevegelse, med hvitt lys stikkende inn i dekoren. Alt henger likevel mirakuløst sammen. 

Briljante Axel Bøyum aksler rollen med ryggraden som ikke skal til, lut og puslete, i en frenetisk montasje der fest kryssklippes med henrettelse, nazihilsen med «Solveigs sang», eller til sist en skjelvende hånd med en annen. Svært sterke Rinnan styrer ikke unna perversjonene, panzersjokoladen og ekstrem brutalitet, og det er uutholdelig da ei lita jente ikke får sove på grunn av dødsropene fra torturen i kjelleren. «Verre var det ikke», sier Rinnan. Og selv for en sterk motstander av dødsstraff er det en enorm fortellemessig lettelse til sist å høre de utløsende ordene «Legg an! Ild!» Årets norske dramaserie. 

En lettere hånd: Vikinger vs. nazister

En lettere hånd på nazismen skjer med dette alternative n-ordet i Even Husby Grødahl og Jesper Breen Frilseth kulturkrasjende kommende komiserie Vikinger vs. nazister (NRK), som jeg har rukket å se et par lovende episoder av, med blant andre karikaturkarakterer som Leif Petter, omtalt som supersosialistisk vikinghøvding (Bjarte Tjøstheim), Magnar, autentisitetsjagende viking (Olav Waastad), Geir, supernazist (Odd-Magnus Williamson), Blade, beinskjør nazist (Ole Henry Snildalsli), Thor, liberal nazist (Gaute Berg Næss), Gladdys, idealist-på-sin-livmorhals-viking (Linn Skåber), Brynjar, viking i rullestol (Magnus Mikey Karlsen), Sara, BPA til Brynjar (Tara Lina Shahin), Ask, livsfarlig snillcell (Sjur Vatne Brean) og Herr Skald, emosjonell-historieforteller-viking (Sebastian Brynestad). Her er humor i landskap med både Vikingane og Beforeigners, men med egne vrier.