Norske filmfond krever politisk handling.

Norske filmfond krever politisk handling.

Det er to avgjørende grep som må til for å få fart på aktiviteten i norsk film igjen, mener de norske filmfondene: En styrking av de regionale filmfondene og en regelstyrt nasjonal insentivordning.

Foto fra Mission Impossible-franchisens siste opptak i Norge i 2022.

Norsk film står i en paradoksal sitasjon. Aldri har vi hatt større internasjonal anerkjennelse, flere priser eller sterkere kreative miljøer. Samtidig står erfarne filmarbeidere uten jobb, produsenter sliter med å realisere prosjekter, og produksjoner er avhengige av internasjonale incentivordninger. Mange bransjeaktører, nyligst Pia Tjelta, slår nå alarm om utviklingen. Uten politisk handling og styrkede filmfond står vi i fare for å miste arbeidsplasser, viktig kulturarv og et betydelig potensial for både norsk kultur og næringsliv. 

Det er to hovedårsaker til for liten aktivitet i norsk filmbransje:

  1. Mangel på finansiering i Norge til norske prosjekter. Dette fører til utflagging av norske prosjekter i jakt på internasjonale incentivordninger.
  2. Den mangelfulle og uforutsigbare insentivordningen gjør at internasjonale prosjekter velger bort Norge som innspillingssted og gjennomføring av etterarbeid, VFX osv.

De regionale filmfondene, Arktisk Film Norge Invest, Mediefondet Zefyr, Filminvest og Oslo Filmfond bidrar med finansiering av norske prosjekter. Hovedmålet for de regionale fondene er å sørge for at norske prosjekter gjennomføres i Norge. Fondene jobber sammen for å oppnå dette målet. I 2025 forvalter de regionale fondene totalt 48 millioner kroner i tilskuddsmidler fra kulturdepartementet. Fondene matcher dette beløpet med investeringsmidler. Vårt forslag er at tilskuddsmidlene økes, slik at hvert av fondene forvalter 20 millioner kroner i tilskuddsmidler. Fondene matcher med minst like mye i investeringsmidler. Dette vil gi bransjen tilgang på minimum 160 millioner kroner årlig i tilskudd og investeringer fra de regionale filmfondene, noe som vil føre til en langt større forutsigbarhet for den norske filmbransjen. 

For å sikre en bærekraftig norsk filmbransje med forutsigbarhet og kontinuitet bør dette på plass:

De norske regionale filmfondene må styrkes med økte tilskuddsmidler.

De regionale fondene vil kunne sørge for at norske prosjekter produseres i Norge med lokal finansiering. Dette motvirker utflagging til utlandet, bidrar til å bygge fagmiljøer og sikre arbeidsplasser i regionene, samtidig som det støtter produksjoner med lokale historier og perspektiver og bidrar til geografisk spredning av filmproduksjon. Investeringer og tilskudd fra regionale filmfond sørger for betydelig økonomisk aktivitet i både filmbransjen og lokalt næringsliv.

Automatisk regelstyrt nasjonal insentivordning må på plass.

Den norske insentivordningen for filmproduksjon er lite konkurransedyktig sammenlignet med andre land. Dette gjør at store internasjonale produksjoner velger bort Norge, og norske produksjoner flytter ut. Norge har en filmbransje med høy kompetanse, studiofasiliteter, etterarbeidshus, spektakulær natur og et stort potensial for internasjonale produksjoner. En regelstyrt, automatisk incentivordning vil gi forutsigbarhet for internasjonale produksjoner og gjøre Norge attraktiv som filmland. Internasjonale filmproduksjoner er god norgesreklame og har store ringvirkninger for næringslivet. Det er ikke bare god kulturpolitikk – det er god økonomi. Samtidig vil en velfungerende insentivordning motvirke nedgangen i bransjen og hindre kompetanseflukt, ved å bidra til en forutsigbar og bærekraftig norsk filmbransje. 


Cathrine Persson, Arktisk Film Norge Invest / Magnus Thomassen, Mediefondet Zefyr / Arild Halvorsen, Filminvest / Fridrik H. Mar, Oslo Filmfond.


 

Norske filmfond krever politisk handling.

Norske filmfond krever politisk handling.

Det er to avgjørende grep som må til for å få fart på aktiviteten i norsk film igjen, mener de norske filmfondene: En styrking av de regionale filmfondene og en regelstyrt nasjonal insentivordning.

Foto fra Mission Impossible-franchisens siste opptak i Norge i 2022.

Norsk film står i en paradoksal sitasjon. Aldri har vi hatt større internasjonal anerkjennelse, flere priser eller sterkere kreative miljøer. Samtidig står erfarne filmarbeidere uten jobb, produsenter sliter med å realisere prosjekter, og produksjoner er avhengige av internasjonale incentivordninger. Mange bransjeaktører, nyligst Pia Tjelta, slår nå alarm om utviklingen. Uten politisk handling og styrkede filmfond står vi i fare for å miste arbeidsplasser, viktig kulturarv og et betydelig potensial for både norsk kultur og næringsliv. 

Det er to hovedårsaker til for liten aktivitet i norsk filmbransje:

  1. Mangel på finansiering i Norge til norske prosjekter. Dette fører til utflagging av norske prosjekter i jakt på internasjonale incentivordninger.
  2. Den mangelfulle og uforutsigbare insentivordningen gjør at internasjonale prosjekter velger bort Norge som innspillingssted og gjennomføring av etterarbeid, VFX osv.

De regionale filmfondene, Arktisk Film Norge Invest, Mediefondet Zefyr, Filminvest og Oslo Filmfond bidrar med finansiering av norske prosjekter. Hovedmålet for de regionale fondene er å sørge for at norske prosjekter gjennomføres i Norge. Fondene jobber sammen for å oppnå dette målet. I 2025 forvalter de regionale fondene totalt 48 millioner kroner i tilskuddsmidler fra kulturdepartementet. Fondene matcher dette beløpet med investeringsmidler. Vårt forslag er at tilskuddsmidlene økes, slik at hvert av fondene forvalter 20 millioner kroner i tilskuddsmidler. Fondene matcher med minst like mye i investeringsmidler. Dette vil gi bransjen tilgang på minimum 160 millioner kroner årlig i tilskudd og investeringer fra de regionale filmfondene, noe som vil føre til en langt større forutsigbarhet for den norske filmbransjen. 

For å sikre en bærekraftig norsk filmbransje med forutsigbarhet og kontinuitet bør dette på plass:

De norske regionale filmfondene må styrkes med økte tilskuddsmidler.

De regionale fondene vil kunne sørge for at norske prosjekter produseres i Norge med lokal finansiering. Dette motvirker utflagging til utlandet, bidrar til å bygge fagmiljøer og sikre arbeidsplasser i regionene, samtidig som det støtter produksjoner med lokale historier og perspektiver og bidrar til geografisk spredning av filmproduksjon. Investeringer og tilskudd fra regionale filmfond sørger for betydelig økonomisk aktivitet i både filmbransjen og lokalt næringsliv.

Automatisk regelstyrt nasjonal insentivordning må på plass.

Den norske insentivordningen for filmproduksjon er lite konkurransedyktig sammenlignet med andre land. Dette gjør at store internasjonale produksjoner velger bort Norge, og norske produksjoner flytter ut. Norge har en filmbransje med høy kompetanse, studiofasiliteter, etterarbeidshus, spektakulær natur og et stort potensial for internasjonale produksjoner. En regelstyrt, automatisk incentivordning vil gi forutsigbarhet for internasjonale produksjoner og gjøre Norge attraktiv som filmland. Internasjonale filmproduksjoner er god norgesreklame og har store ringvirkninger for næringslivet. Det er ikke bare god kulturpolitikk – det er god økonomi. Samtidig vil en velfungerende insentivordning motvirke nedgangen i bransjen og hindre kompetanseflukt, ved å bidra til en forutsigbar og bærekraftig norsk filmbransje. 


Cathrine Persson, Arktisk Film Norge Invest / Magnus Thomassen, Mediefondet Zefyr / Arild Halvorsen, Filminvest / Fridrik H. Mar, Oslo Filmfond.


 

MENY