Foto fra Richard Linklaters Nouvelle Vague.

I helgen er det duket for den 53. utgaven av Den norske filmfestivalen i Haugesund, med Amanda-prisutdeling lørdag og offisiell åpning av festivalen på søndag med Blücher, regissert av Daniel Fahre og produsert av Fenomen Studios. Allerede fra starten av helgen er imidlertid filmvisningene i gang på festivalen, som varer til fredag 22. august.

På programmet er naturlig nok flere norske filmer, hvorav flere har norgespremiere i Haugesund. I tillegg til den nevnte åpningsfilmen Blücher, deltar også Gunnar Hall Jensens dokumentar Portrett av en forvirret far i hovedprogrammet. Lørdag åpner familiefilmprogrammet Cinemagi med Grevlingene, regissert av Paul M. Lundø. Blant spesialvisningene på festivalen finner vi Henden – rekviem for en fotograf , som er Rune Denstad Langlos portrettdokumentar om krigsfotografen Harald Henden, og Even G. Benestad og August B. Hanssens portrett av tre menn som lever i et flerpartnerskap og er i ferd med å bli foreldre, Tre fedre, som hadde verdenspremiere på dokumentarfestivalen i Thessaloniki tidligere i år. (Les mer om Tre fedre i vår rapport fra Thessaloniki.)

Av norske dokumentarer kan dessuten nevnes Zaradasht Ahmeds Løvene ved elven Tigris, som vises i seksjonen Film fra Rogaland. Dette programmet er kuratert av Filmkraft Rogaland, og byr blant annet også på utekinovisning av spillefilmen Alt skal bort, regissert av Arild Østin Ommundsen.

Internasjonale festivalfavoritter

Festivalens hovedprogram utgjøres av filmer med norsk distributør, og er følgelig alle førpremierer. Flere av disse er titler som har gjort seg bemerket i det internasjonale festivallandskapet.

Eva Victors spillefilmdebut Sorry, Baby var en hit på Sundance-festivalen, og er en sår, humoristisk og smart fortalt amerikansk indiefilm om en ung universitetsprofessor, spilt av Victor selv, som opplever et overgrep. Nouvelle Vague er amerikanske Richard Linklaters svært fornøyelige gjenfortelling av innspillingen av Jean-Luc Godards nybølgeklassiker Til siste åndedrag (À bout de souffle), og deltok i hovedkonkurransen på årets Cannes-festival. Passende nok får man også anledning til å se Godards film fra 1960 blant spesialvisningene i Haugesund.

Fra hovedkonkurransen i Cannes er også Alpha av Julia Ducournau, som vant Gullpalmen for Titane i 2021. I sin nye film benytter hun seg igjen av body horror-elementer på originalt vis – om enn ikke fullt så treffsikkert som i Titane og debuten Raw, men så absolutt med severdig resultat. De sosialrealistisk anlagte Dardenne-brødrenes Unge mødre (Jeunes mères) skildrer på sin side fire svært unge kvinner tilknyttet et senter for unge mødre, og deres dilemmaer og utfordringer med å ta på seg ansvaret for barna sine. Filmen vant prisen for beste manus i Cannes.

Den østerriksk/tyske filmen Påfuglen (Peacock/Pfau – Bin ich echt?) handler om den unge mannen Mathias (Albrecht Schuch), som kan leies inn til å spille den personen folk skulle ha behov for i gitte situasjoner, eksempelvis en sofistikert kjæreste eller vellykket sønn. Bernhard Wengers satiriske og kjølig elegante spillefilmdebut gir klare assosiasjoner til Ruben Östlund (samt til Yorgos Lanthimos’ Alps, for de som kjenner til den), og har dessuten norske Theresa Frostad Eggesbø blant rolleinnehaverne. Påfuglen hadde premiere i det uavhengige sideprogrammet Kritikeruken på fjorårets filmfestival i Venezia.

Den vanskelige sameksistensen

Verdt å nevne fra hovedprogrammet er også dokumentaren Orwell: 2+2=5, som hadde premiere i Cannes i år, der regissør Raoul Peck tar for seg forfatteren George Orwell og særlig hans roman «1984», og ser på hvilken relevans Orwells betraktninger og profetier har i dag.

To andre dokumentarer som bør trekkes fram vises i seksjonen Perspektiver. Gaucho Gaucho – En reise til Argentinas skjulte verden  er en ny film fra regissørduoen bak Trøffeljegerne fra Piemonte, Michael Dweck og Gregory Kershaw, som denne gangen skildrer den argentinske pampasen med sine cowboys og cowgirls, kalt gauchoer. Som det fremgår av den norske tittelen, er dette en førpremiere. Egenimportert til festivalen er imidlertid Coexistence, My Ass! av Amber Fares. Denne dokumentaren tegner et portrett av Noam Shuster Eliassi, som har vokst opp midt i den israelsk-palestinske fredsprosessen, med utgangspunkt i hennes en-kvinnes-show. Med avvæpnende humor og omfattende førstehåndserfaring tar den jødiske (samt arabisk-talende) komikeren og aktivisten uredd for seg den vanskelige konflikten, i en sterk film som vant juryens spesialpris i World Cinema-konkurransen på Sundance-festivalen. Litt senere fikk den både hovedprisen og menneskerettighetspris på dokumentarfestivalen i Thessaloniki.

Blant førpremierene på festivalen er dessuten årets Gullpalme-vinner fra Cannes, iranske Jafar Panahis skarpt systemkritiske Bare et uhell (It Was Just an Accident/Yek tasadef sadeh). Spillefilmen får en spesialvisning i Haugesund, og skal også vises på Bergen internasjonale filmfestival, Film fra Sør og Tromsø internasjonale filmfestival gjennom Filmpool-samarbeidet.

Den franske filmen The Great Arch (L’inconnu de la Grande Arche) av Stéphane Demoustier, som vises i arkitekturfilmprogrammet Norwegian Archfest, har foreløpig ikke norsk distribusjon, men ble snakket varmt om da den vistes i Un Certain Regard-seksjonen i Cannes. Spillefilmen med Claes Bang i hovedrollen forteller om en arkitekturlærer fra København som til de flestes overraskelse vant den utlyste konkurransen om å få utføre et arkitektonisk prestisjeprosjekt for den franske presidenten François Mitterrand på 80-tallet.

Nordiske premierer og norske innslag

For å bevege oss over til filmer fra våre naboland, som ikke minst presenteres i seksjonen Fokus Norden, kan Haugesund-festivalen skilte med verdenspremie på hele tre nordiske spillefilmer. Disse er svenske John Hellberg og Bernhard Rasmussons Kattriket, som beskrives som en «potensiell kultklassiker preget av Lynchiansk svensk sosialrealisme», Welcome to the Moon av danske Aske Bang, som på sin side «kan minne litt om Hangover-filmene – dersom de var horror-filmer», og The Dance Club av svenske Lisa Langseth, om en psykologistudent og et knippe pasienter på et psykiatrimottak som danner en uortodoks, terapeutisk dansegruppe.

I Fokus Norden vises også finske Lauri-Matti Parppeis spillefilmdebut A Light That Never Goes Out (Jossain on valo joka ei sammu), som er en norsk co-produksjon og hadde premiere i den uavhengige sideseksjonen ACID i Cannes. Dette er en bittersøt og underfundig dramakomedie om musikkens helbredende kraft, der den eksperimentelle musikken i filmen er improvisert fram av skuespillerne. A Light That Never Goes Out har norsk kinodistribusjon.

I tråd med at Baltikum i økende grad innlemmes i festivalens nordiske profil, er også filmer fra de baltiske landene å finne i Fokus Norden-seksjonen. En av disse er litauiske Renovation (Renovacija) av Gabrielé Urbonaité fra sommerens filmfestival i Karlovy Vary, som er en sjarmerende dramakomedie om en ung kvinne i Vilnius som jobber som oversetter fra norsk til litauisk – og som gjennomgår en indre renovasjon i møte med en ukrainsk bygningsarbeider. Til tross for at norske Helene Bergsholm også dukker opp i en liten rolle, er ikke Renovation noen norsk co-produksjon, men isteden samprodusert med Latvia og Belgia.

Tarik Saleh avslutter trilogien – og festivalen

I programmet Ung Film, som er valgt ut av en ung filmjury, er den svenske spillefilmen Kevlarsjel (en tittel hentet fra Kent-låta med samme navn), regissert av Maria Eriksson-Hecht. Denne sterke fortellingen handler om to tenåringsbrødre med en alkoholisert alenefar, hvorav særlig den eldste påtar seg mye ansvar, og tar noen mørkere vendinger enn man kanskje forventer av en ungdomsfilm. Kevlarsjel vil finne veien til norske kinoer, og er samprodusert med Norge og Finland (og har Hans Olav Brenner i en mindre rolle).

Ung Film-seksjonen gir også anledning til å se filmen Kneecap, Rich Peppiatts fengende og fandenivoldske fiksjonsframstilling av den nordirske hip hop-gruppa med samme navn. Gruppa, som spiller seg selv i filmen, har fått mye oppmerksomhet for sitt politiske engasjement fra konsertscenen i det siste, men altfor mange gikk glipp av Kneecap på kino her i landet. Flere kinogjengere kunne nok også ha fått med seg franske Louise Courvoisiers spillefilm Den grønne dalen (Vingt Dieux), som er valgt ut til det samme programmet, med sin finstemte balansegang mellom sosialrealisme og «feelgood»-elementer.

Festivalen avsluttes med norsk premiere på svenske Tarik Salehs Eagles of the Republic, som hadde verdenspremiere i hovedkonkurransen i Cannes, der den deltok som eneste nordiske film i tillegg til norske Affeksjonsverdi. I likhet med de to foregående filmene i Salehs Kairo-trilogi, er Eagles of the Republic en politisk konspirasjonsthriller som legger seg tett på virkelige personer og hendelser i Egypt. I alle de tre filmene medvirker dessuten skuespiller Fares Fares, som denne gangen spiller hovedrollen som en egyptisk filmstjerne som presses til å formidle støtte til det autoritære regimet – og etter hvert manipuleres inn i et større politisk spill. Eagles of the Republic har ordinær kinopremiere i november, men får også førpremiere på Oslo Pix i etterkant av Haugesund-avslutningen, med Saleh som gjest på hovedstadsfestivalen.

Flere av de omtalte filmene skal også vises på Oslo Pix, som starter få dager etter filmfestivalen i Haugesund. Vi kommer tilbake med mer dekning av programmet på denne festivalen.

Den 53. utgaven av Den norske filmfestivalen i Haugesund arrangeres i perioden 16. til 22. august 2025.