Få forfattere har betydd like mye for den norske filmen som Ingvar Ambjørnsen.
Forfatter Ingvar Ambjørnsen gikk bort denne helgen, bare 69 år gammel, etter lengre tids sykdom. Han var kanskje den skjønnlitterære forfatteren som har betydd mest for norsk film i moderne tid. Flere av bøkene hans er filmatisert, blant annet Elling (2001), Elsk meg i morgen (2005), Mors Elling (2003) og Den siste revejakta (2008). Det ble også laget fire filmer basert på bøkene om Pelle og Proffen på 90-tallet. Elling ble blant annet nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film.
Samtidig var han først og fremst en av de sentrale stemmene i norsk samtidslitteratur. Han ga ut romaner, krimbøker, og noveller, både for barn og voksne. Han debuterte med «Pepsikyss – en samling dikt og strek» i 1976. Samlingen gikk han selv rundt på gata og solgte for tre kroner stykket, forteller forlaget Cappelen. Hans store gjennombrudd kom i 1986 med romanen «Hvite niggere» (Cappelen), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur.
Ambjørnsens ungdomsserie om Pelle og Proffen fikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, ikke minst hjulpet av alle filmatiseringene. Mest kjent ble nok Døden på Oslo S (1990), en film som raskt ble et kultfenomen og senere skulle få en egen bok om filmens tilblivelse og status. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og oppsetningen av Døden på Oslo S i 2023 ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.
Ambjørnsen var en av ytterst få forfattere som ble folkelesning og folkekjær. Som flere andre forfattere har påpekt i forbindelse med Ambjørnsens død: Han nådde lesegrupper ingen andre nådde ut til. En vesentlig årsak var de fordomsfrie personportrettene og en grunnleggende empati med de som sto utenfor – i tillegg til en naturlig begavelse for å skape drivende fortellinger.
Han fant opp sin egen litterære sjanger, skrev Nikolaj Frobenius, en av de som adapterte Ambjørnsen til lerretet (Øyenstikker), på FB i dag. Ambjørnsen-stilen var «på én og samme gang rå og forfina, stilfull og slentrende, gatesmart og belest».
Så nylig som i 2023 ble Ingvar Ambjørnsen hedret med både Aschehougprisen og Brages hederspris for sitt forfatterskap. Bragejuryen skrev følgende i sin begrunnelse for tildelingen:
«Merkelapper som solidaritet, sårbarhet, motkultur, ensomhet, systemkritikk og fordomsfrihet kommer man ikke utenom i beskrivelsen av forfatterens litterære produksjon.»
Les også: En samtale med Ingvar Ambjørnsen.
Forfatter Ingvar Ambjørnsen gikk bort denne helgen, bare 69 år gammel, etter lengre tids sykdom. Han var kanskje den skjønnlitterære forfatteren som har betydd mest for norsk film i moderne tid. Flere av bøkene hans er filmatisert, blant annet Elling (2001), Elsk meg i morgen (2005), Mors Elling (2003) og Den siste revejakta (2008). Det ble også laget fire filmer basert på bøkene om Pelle og Proffen på 90-tallet. Elling ble blant annet nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film.
Samtidig var han først og fremst en av de sentrale stemmene i norsk samtidslitteratur. Han ga ut romaner, krimbøker, og noveller, både for barn og voksne. Han debuterte med «Pepsikyss – en samling dikt og strek» i 1976. Samlingen gikk han selv rundt på gata og solgte for tre kroner stykket, forteller forlaget Cappelen. Hans store gjennombrudd kom i 1986 med romanen «Hvite niggere» (Cappelen), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur.
Ambjørnsens ungdomsserie om Pelle og Proffen fikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, ikke minst hjulpet av alle filmatiseringene. Mest kjent ble nok Døden på Oslo S (1990), en film som raskt ble et kultfenomen og senere skulle få en egen bok om filmens tilblivelse og status. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og oppsetningen av Døden på Oslo S i 2023 ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.
Ambjørnsen var en av ytterst få forfattere som ble folkelesning og folkekjær. Som flere andre forfattere har påpekt i forbindelse med Ambjørnsens død: Han nådde lesegrupper ingen andre nådde ut til. En vesentlig årsak var de fordomsfrie personportrettene og en grunnleggende empati med de som sto utenfor – i tillegg til en naturlig begavelse for å skape drivende fortellinger.
Han fant opp sin egen litterære sjanger, skrev Nikolaj Frobenius, en av de som adapterte Ambjørnsen til lerretet (Øyenstikker), på FB i dag. Ambjørnsen-stilen var «på én og samme gang rå og forfina, stilfull og slentrende, gatesmart og belest».
Så nylig som i 2023 ble Ingvar Ambjørnsen hedret med både Aschehougprisen og Brages hederspris for sitt forfatterskap. Bragejuryen skrev følgende i sin begrunnelse for tildelingen:
«Merkelapper som solidaritet, sårbarhet, motkultur, ensomhet, systemkritikk og fordomsfrihet kommer man ikke utenom i beskrivelsen av forfatterens litterære produksjon.»
Les også: En samtale med Ingvar Ambjørnsen.