Forfatter Ingvar Ambjørnsen gikk bort denne helgen, bare 69 år gammel, etter lengre tids sykdom. Han var kanskje den skjønnlitterære forfatteren som har betydd mest for norsk film i moderne tid. Flere av bøkene hans er filmatisert, blant annet Elling (2001), Elsk meg i morgen (2005), Mors Elling (2003) og Den siste revejakta (2008). Det ble også laget fire filmer basert på bøkene om Pelle og Proffen på 90-tallet. Elling ble blant annet nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film.

Samtidig var han først og fremst en av de sentrale stemmene i norsk samtidslitteratur. Han ga ut romaner, krimbøker, og noveller, både for barn og voksne. Han debuterte med «Pepsikyss – en samling dikt og strek» i 1976. Samlingen gikk han selv rundt på gata og solgte for tre kroner stykket, forteller forlaget Cappelen. Hans store gjennombrudd kom i 1986 med romanen «Hvite niggere» (Cappelen), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur.

Ambjørnsens ungdomsserie om Pelle og Proffen fikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, ikke minst hjulpet av alle filmatiseringene. Mest kjent ble nok Døden på Oslo S (1990), en film som raskt ble et kultfenomen og senere skulle få en egen bok om filmens tilblivelse og status. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og oppsetningen av Døden på Oslo S i 2023 ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.

Ambjørnsen var en av ytterst få forfattere som ble folkelesning og folkekjær. Som flere andre forfattere har påpekt i forbindelse med Ambjørnsens død: Han nådde lesegrupper ingen andre nådde ut til. En vesentlig årsak var de fordomsfrie personportrettene og en grunnleggende empati med de som sto utenfor – i tillegg til en naturlig begavelse for å skape drivende fortellinger.

Han fant opp sin egen litterære sjanger, skrev Nikolaj Frobenius, en av de som adapterte Ambjørnsen til lerretet (Øyenstikker), på FB i dag. Ambjørnsen-stilen var «på én og samme gang rå og forfina, stilfull og slentrende, gatesmart og belest».

Så nylig som i 2023 ble Ingvar Ambjørnsen hedret med både Aschehougprisen og Brages hederspris for sitt forfatterskap. Bragejuryen skrev følgende i sin begrunnelse for tildelingen:

«Merkelapper som solidaritet, sårbarhet, motkultur, ensomhet, systemkritikk og fordomsfrihet kommer man ikke utenom i beskrivelsen av forfatterens litterære produksjon.»

Les også: En samtale med Ingvar Ambjørnsen.