Går de unge fortsatt på kino? Vil ungdommers preferanser gi oss en endring i hvilke historier som kommer på kino? Det er noen av spørsmålene som vil bli berørt under årets ungdomsfilmseminar i Haugesund.
Foto fra «Biru Unjarga».
Årets filmkonvent under Den norske filmfestivalen vil ta for seg den «vanskelige» aldersgruppa 14+. Dagens unge har vokst opp i et globalt medielandskap og konkurransen om de unges oppmerksomhet har aldri vært større. Hvordan skal kinofilmen lokke dem til kinoene?
Det lages svært lite ungdomsfilm i norsk filmbransje. Snart kinoaktuelle Biru Unjarga er et av unntakene. Å få de minste inn i kinolokalene har norsk film blitt uvanlig dyktige på – godt hjulpet av foreldrene. Men når barna slutter å høre på sine foreldre og blir tenåringer, så virker det som de forlater norsk film.
«Hvordan går det med kinobruken til aldersgruppa og hvordan kan vi på best mulig måte nå den? Hva er de gode eksemplene på formidling til ungdommer og hvordan kan vi på best mulig måte nå fram med audiovisuelt innhold til målgruppa?»
Marika Lüders, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon (UiO), vil drøfte følgende spørsmål: Er norsk audiovisuelt innhold i det hele tatt interessant for dagens unge? Nasjonale medieorganisasjoner utfordres på to fronter: unge synes å foretrekke globale strømmetjenester som Netflix og Disney+ og innhold produsert av innholdsskapere på plattformer som Instagram, TikTok og YouTube. I sitt innlegg presenterer Lüders hovedfunn fra forskningsprosjektet Global Natives om norske tenåringers medieopplevelser.
Et av panelene er viet Generasjon Z og deres kinovaner – eller mangel på sådanne.
«Hvordan sikre at norsk innhold ses av de unge? Kan man bruke de publikumsskapte fenomenene som Minions: Rise of Gru og Barbenheimer til å øke oppslutningen rundt andre titler? Vil ungdommers preferanser gi oss en endring i hvilke historier som kommer på kino? Hvordan skal man kommunisere ut til målgruppa? Hvordan omsette innsikt om målgruppe til nye suksesser? Vil ungdommers preferanser gi oss en endring i hvilke historier som kommer på kino? Hvordan skal man kommunisere ut til målgruppa?»
Foto fra «Biru Unjarga».
Årets filmkonvent under Den norske filmfestivalen vil ta for seg den «vanskelige» aldersgruppa 14+. Dagens unge har vokst opp i et globalt medielandskap og konkurransen om de unges oppmerksomhet har aldri vært større. Hvordan skal kinofilmen lokke dem til kinoene?
Det lages svært lite ungdomsfilm i norsk filmbransje. Snart kinoaktuelle Biru Unjarga er et av unntakene. Å få de minste inn i kinolokalene har norsk film blitt uvanlig dyktige på – godt hjulpet av foreldrene. Men når barna slutter å høre på sine foreldre og blir tenåringer, så virker det som de forlater norsk film.
«Hvordan går det med kinobruken til aldersgruppa og hvordan kan vi på best mulig måte nå den? Hva er de gode eksemplene på formidling til ungdommer og hvordan kan vi på best mulig måte nå fram med audiovisuelt innhold til målgruppa?»
Marika Lüders, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon (UiO), vil drøfte følgende spørsmål: Er norsk audiovisuelt innhold i det hele tatt interessant for dagens unge? Nasjonale medieorganisasjoner utfordres på to fronter: unge synes å foretrekke globale strømmetjenester som Netflix og Disney+ og innhold produsert av innholdsskapere på plattformer som Instagram, TikTok og YouTube. I sitt innlegg presenterer Lüders hovedfunn fra forskningsprosjektet Global Natives om norske tenåringers medieopplevelser.
Et av panelene er viet Generasjon Z og deres kinovaner – eller mangel på sådanne.
«Hvordan sikre at norsk innhold ses av de unge? Kan man bruke de publikumsskapte fenomenene som Minions: Rise of Gru og Barbenheimer til å øke oppslutningen rundt andre titler? Vil ungdommers preferanser gi oss en endring i hvilke historier som kommer på kino? Hvordan skal man kommunisere ut til målgruppa? Hvordan omsette innsikt om målgruppe til nye suksesser? Vil ungdommers preferanser gi oss en endring i hvilke historier som kommer på kino? Hvordan skal man kommunisere ut til målgruppa?»