Nesten to tredjedeler av de sentrale rollene i norske filmer og serier bekles av menn, svært få spilles av skuespillere med flerkulturell bakgrunn, og bønder og influencere som yrkesgruppe er overrepresentert. Det er noen av funnene i en ny rapport bestilt av NFI.
Foto: Mange bønder i norsk film, men få feiere (som her i kinoaktuelle Sex).
Rapporten kartlegger, analyserer og diskuterer mangfold i norske filmer og serier i årene 2012, 2017 og 2022. Hvorfor nettopp – og bare – disse tre årene er benyttet som utgangspunkt for rapporten, vet vi ikke. Til rapporten, som er oppdelt i en kvantitativ og kvalitativ del, er det kartlagt og analysert innholdsmangfold i 100 norske spillefilmer og dramaserier fra disse årene.
Her er noen av funnene:
Kvinneandelen blant de seks viktigste rollene er høyest for de konsulentvurderte filmene (39 prosent), etterfulgt av filmer uten tilskudd (35 prosent), og lavest for markedsvurderte filmer (32 prosent).
Kun 4 prosent av de norske karakterene i filmer og serier, altså de som spiller karakterer med en norsk nasjonalitet, har annen landbakgrunn enn norsk. Dette er langt lavere enn i den generelle befolkningen, der om lag 20 prosent har annen landbakgrunn. Blant de 580 karakterene som ble kartlagt, var det kun én karakter med samisk opphav.
4 prosent av karakterene i filmene og seriene var i skeive kjærlighetsrelasjoner. Det er noe større seksuelt mangfold i serier enn filmer, og en tendens til at mangfoldet har økt noe siden 2012.
Oslo er sterkt overrepresentert i undersøkelsen. I en av tre filmer foregår handlingen der, mens i en tredel foregår den andre steder i landet. Hele 70 prosent av de undersøkte karakterene snakker østlandske dialekter, 19 prosent snakker vestlandske dialekter, 8 prosent nordnorske dialekter og kun 3 % trønderske dialekter.
Blant karakterene har 36 prosent akademiske yrker, 29 prosent har høgskoleutdannede yrker, inkludert militære av høyere rang. I denne gruppen finner vi også ulike former for politiarbeid som utgjør 9,5 prosent, samt kulturyrker slik som managere og influensere. Disse to yrkesgruppene, samt bønder og fiskere, er overrepresentert sammenlignet med hvor mange som jobber i disse yrkene.
Og så litt fun facts: det ble identifisert 31 yrker som ikke finnes i dagens yrkesstatistikk. Her inngikk ulike versjoner av kriminelle virksomheter slik som «leiemorder» eller «gangster», historiske yrker slik som «ridder» eller «trell» eller mer fantasibaserte yrker slik som «julenisse» eller «spøkelse».
Rapporten fra Telemarksforskning er utarbeidet av Bård Kleppe, Ingeborg Holmene og Line Elise Holmboe.
Les hele rapporten her: Innholdsmangfold i norske filmer og serier NFI
Nesten to tredjedeler av de sentrale rollene i norske filmer og serier bekles av menn, svært få spilles av skuespillere med flerkulturell bakgrunn, og bønder og influencere som yrkesgruppe er overrepresentert. Det er noen av funnene i en ny rapport bestilt av NFI.
Foto: Mange bønder i norsk film, men få feiere (som her i kinoaktuelle Sex).
Rapporten kartlegger, analyserer og diskuterer mangfold i norske filmer og serier i årene 2012, 2017 og 2022. Hvorfor nettopp – og bare – disse tre årene er benyttet som utgangspunkt for rapporten, vet vi ikke. Til rapporten, som er oppdelt i en kvantitativ og kvalitativ del, er det kartlagt og analysert innholdsmangfold i 100 norske spillefilmer og dramaserier fra disse årene.
Her er noen av funnene:
Kvinneandelen blant de seks viktigste rollene er høyest for de konsulentvurderte filmene (39 prosent), etterfulgt av filmer uten tilskudd (35 prosent), og lavest for markedsvurderte filmer (32 prosent).
Kun 4 prosent av de norske karakterene i filmer og serier, altså de som spiller karakterer med en norsk nasjonalitet, har annen landbakgrunn enn norsk. Dette er langt lavere enn i den generelle befolkningen, der om lag 20 prosent har annen landbakgrunn. Blant de 580 karakterene som ble kartlagt, var det kun én karakter med samisk opphav.
4 prosent av karakterene i filmene og seriene var i skeive kjærlighetsrelasjoner. Det er noe større seksuelt mangfold i serier enn filmer, og en tendens til at mangfoldet har økt noe siden 2012.
Oslo er sterkt overrepresentert i undersøkelsen. I en av tre filmer foregår handlingen der, mens i en tredel foregår den andre steder i landet. Hele 70 prosent av de undersøkte karakterene snakker østlandske dialekter, 19 prosent snakker vestlandske dialekter, 8 prosent nordnorske dialekter og kun 3 % trønderske dialekter.
Blant karakterene har 36 prosent akademiske yrker, 29 prosent har høgskoleutdannede yrker, inkludert militære av høyere rang. I denne gruppen finner vi også ulike former for politiarbeid som utgjør 9,5 prosent, samt kulturyrker slik som managere og influensere. Disse to yrkesgruppene, samt bønder og fiskere, er overrepresentert sammenlignet med hvor mange som jobber i disse yrkene.
Og så litt fun facts: det ble identifisert 31 yrker som ikke finnes i dagens yrkesstatistikk. Her inngikk ulike versjoner av kriminelle virksomheter slik som «leiemorder» eller «gangster», historiske yrker slik som «ridder» eller «trell» eller mer fantasibaserte yrker slik som «julenisse» eller «spøkelse».
Rapporten fra Telemarksforskning er utarbeidet av Bård Kleppe, Ingeborg Holmene og Line Elise Holmboe.
Les hele rapporten her: Innholdsmangfold i norske filmer og serier NFI
