Det største sjansespillet ved «Ibelin» var å gjøre noe som aldri er forsøkt før i en dokumentar. – Da vi hadde klippet i et år, fungerte ikke filmen, forteller Benjamin Ree. Det var krisestemning. Men så gradvis, godt hjulpet av klipper Robert Stengård, fant de veien og skapte en av årets ekstraordinære dokumentarfilmer.
Det er ikke hverdagskost at en norsk dokumentar ligger på kinotoppen. Men da programleder Kjetil Lismoen møter regissør Benjamin Ree til denne utgaven av Filmsamtalen kniver Ibelin om topplassering med blockbusteren Dune: Part Two. Filmen handler om gameren Mats Steen som døde av en muskelsykdom bare 25 år gammel. Filmen gjenskaper det rike livet til Mats´ avatar «Ibelin» i spillverdenen.
Lanseringen startet med premiere og pris i Sundance, akkurat som med Rees forrige film, Kunstneren og tyven. Noe av det de to filmene har felles er en dynamisk struktur og fortellergrep som er uvanlig for en dokumentar. Denne gangen fant han blant annet inspirasjon til fortellemåte i litteraturen.
– William Faulkners Absalom, Absalom! har vært en inspirasjon. Jeg er ikke den første som er influert av den boka – det er åpenbart at feks Citizen Kane også er påvirket av den. Boken har en sirkulær struktur, nesten som en symfoni der man flere ganger gjenforteller historien fra ulike perspektiver. Det samme skjer i Ibelin: vi får flere versjoner av hvem Mats var, og hva han betydde for ulike personer.
Det har vært mye snakk om at Ree og teamet tok en råsjans ved å vente med å avklare rettighetene til å gjenskape World of Warcraft-universet til rettighetshaverne hadde sett filmen. Det største sjansespillet var likevel det faktum at de har forsøkt å lage noe som ingen har prøvd før. De visste jo ikke om det ville fungere å integrere over 40 minutter med en animert versjon av en spillverden i en dokumentar.
– Da vi hadde klippet i et år, fungerte fortsatt ikke filmen. Det var helt krise. Hovedbudskapet fra testvisningene var at publikum ikke tok til seg den animerte delen.
Her forklarer Ree hvordan han sammen med klipper Robert Stengård løste den komplekse utfordringen med å forene filmens ulike uttrykk, slik at de kom i mål.
– Robert har en enestående evne til å redusere materialet ned og samtidig beholde både essensen og nyansene. Jeg pøser på med formideer og mine klipp som ikke er så bra. Så tar han over og forstår raskt hvor jeg vil.
Det største sjansespillet ved «Ibelin» var å gjøre noe som aldri er forsøkt før i en dokumentar. – Da vi hadde klippet i et år, fungerte ikke filmen, forteller Benjamin Ree. Det var krisestemning. Men så gradvis, godt hjulpet av klipper Robert Stengård, fant de veien og skapte en av årets ekstraordinære dokumentarfilmer.
Det er ikke hverdagskost at en norsk dokumentar ligger på kinotoppen. Men da programleder Kjetil Lismoen møter regissør Benjamin Ree til denne utgaven av Filmsamtalen kniver Ibelin om topplassering med blockbusteren Dune: Part Two. Filmen handler om gameren Mats Steen som døde av en muskelsykdom bare 25 år gammel. Filmen gjenskaper det rike livet til Mats´ avatar «Ibelin» i spillverdenen.
Lanseringen startet med premiere og pris i Sundance, akkurat som med Rees forrige film, Kunstneren og tyven. Noe av det de to filmene har felles er en dynamisk struktur og fortellergrep som er uvanlig for en dokumentar. Denne gangen fant han blant annet inspirasjon til fortellemåte i litteraturen.
– William Faulkners Absalom, Absalom! har vært en inspirasjon. Jeg er ikke den første som er influert av den boka – det er åpenbart at feks Citizen Kane også er påvirket av den. Boken har en sirkulær struktur, nesten som en symfoni der man flere ganger gjenforteller historien fra ulike perspektiver. Det samme skjer i Ibelin: vi får flere versjoner av hvem Mats var, og hva han betydde for ulike personer.
Det har vært mye snakk om at Ree og teamet tok en råsjans ved å vente med å avklare rettighetene til å gjenskape World of Warcraft-universet til rettighetshaverne hadde sett filmen. Det største sjansespillet var likevel det faktum at de har forsøkt å lage noe som ingen har prøvd før. De visste jo ikke om det ville fungere å integrere over 40 minutter med en animert versjon av en spillverden i en dokumentar.
– Da vi hadde klippet i et år, fungerte fortsatt ikke filmen. Det var helt krise. Hovedbudskapet fra testvisningene var at publikum ikke tok til seg den animerte delen.
Her forklarer Ree hvordan han sammen med klipper Robert Stengård løste den komplekse utfordringen med å forene filmens ulike uttrykk, slik at de kom i mål.
– Robert har en enestående evne til å redusere materialet ned og samtidig beholde både essensen og nyansene. Jeg pøser på med formideer og mine klipp som ikke er så bra. Så tar han over og forstår raskt hvor jeg vil.
